Justis- og beredskapsministeren: – Skulle gjerne sett at det var annerledes

– I januar påpekte du at en undersøkelse fra juni i fjor var gammel og at svarene trolig var bedre i dag. Nå har Politiforum gjennomført en ny undersøkelse og bildet er fortsatt svært negativt og forverret på noen områder. For eksempel trodde 13 prosent på mer nærhet i undersøkelsen fra juni, mens nå tror bare noen få prosent det samme. Hva sier du i dag?

– At jeg har stor forståelse for at de som står midt i det kjenner på usikkerhet og at man har en god dose skepsis til reformen. Sånn vil det alltid være. Det er først når alle de positive resultatene rundt innholdet i reformen blir synlig at det vil endres. Nå står vi i en situasjon hvor mye handler om struktur og nedleggelser av kontorer. Etter hvert som reformen dreier over på mer faglig kvalitet og innhold, så håper jeg det vil gjenspeile seg i de ansattes vurdering av reformen. Men for all del, jeg har forståelse, og nesten en forventning, om at de ansatte sier det de sier.

6000 ANSATTE HAR TALT: Tror ikke reformen vil gjøre politiet bedre

– Bekymrer det deg?

– Jeg skulle jo gjerne sett at det var annerledes. Samtidig er jeg realist når det kommer til gjennomføring av reformen.

– Man har satt opp en del mål for reformen. Politiansatte som har svart på undersøkelsen er i all hovedsak uenige i at reformen går i retning av dem. Har reformen sporet av allerede?

– Nei, det oppfatter jeg ikke. Tvert om, så tror jeg den er der den skal være. Det vil det komme undersøkelser som peker i retning av også. Samtidig tror jeg det er viktig å skille hva man er misfornøyde med. Jeg forstår at ressurssituasjonen i fjor var verre enn før. Det må inn i bildet her også. Vi ser at på ansettelser av nyutdanna for 2016, så er vi bare halvveis, og det mener jeg ganske sikkert er uttrykk for ressursknapphet i distriktene. Samtidig som reformen og ressursknapphet, så gjennomføres ABE-reformen (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, som medfører to prosent kutt i budsjettene, journ.anm.). Jeg forstår at man opplever knapphet, samtidig som vi sier vi skal bemanne opp med reformen. Så hva som skyldes utfordringer man står i hver dag med ressursknapphet, hva som skyldes ABE-reform, hva som er reformen – det kan blandes litt. Men jeg tror også at vi med de 300 millionene vil komme på rett vei, og at vi i 2017 besvarer mye med nye friske midler – på toppen av nyansettelsene. Det blir rekordmange nyansettelser og de nesten 300 millionene skal ikke havne andre steder enn i distriktene. Nå har jeg som ambisjon å reise rundt og besøke alle politidistriktene. Nettopp for å lytte til distriktene og til fagforeningene. Jeg vil ha fagforeningenes perspektiv på totaliteten. Jeg har vært i to distrikter til nå og opplever at det handler mye om ressursene. Så blandes det litt sammen med reformen, og det er klart at da kan det kan vanskelig for de innsatte å se for seg at reformen.

– Ja, vil det bli vanskelig?

– Som jeg sier har vi stryka budsjettet. Det blir bedre i 2017. Og når vi kommer til innhold i reformen, så er vi i stand til å se oppsidene. Dette er klassiske utfordringer for en reform.

– Hva vil du gjøre for at reformen går i riktig retning.

– Vi skal følge opp. Med en Difi-evaluering som skjer av reformen, så får vi mye god kunnskap. Når det gjelder gjennomføringa av reformen, så er vi i rute. Men andre utfordringer påvirker, som ressurser og hvordan man har valgt å binde opp midlene. Det legges mye føringer på pengebruken. Vi må se på hele innretninga på finansieringa, hvor mye som med de beste intensjoner bindes opp. Jeg tror vi går i retning av mer frihet, fordi nærhet til problemene er et godt grunnlag for å kunne forstå hvordan penger bør brukes. Jeg er opptatt av å høre på innspillene som kommer.

– Åtte av ti politiansatte i undersøkelsen sier de mangler tillit til PODs gjennomføring. Har du tillit?

– Jeg har det. Selvfølgelig har jeg det til mitt eget direktorats gjennomføring av reformen, det skulle bare mangle. Men det er selvfølgelig ikke bra at mange melder det til oss.

– Mange reagerer på at det går for fort fram. Er det viktigst for regjeringen at det skjer fort eller at man får tid til å gjennomføre prosesser ordentlig?

– Jeg mener man skal klare begge deler. At man har en riktig tidslinje på reformen, men samtidig dra med seg ansatte og lokalsamfunn. Jeg oppfatter i stor grad at man gjør det. Hvis vi bruker for lang tid på en reform, så kan det bidra til å gjøre det enda verre med usikkerheten. Det er ikke noen fordel heller. Vi skal bruke nødvendig tid, men ikke mer eller mindre.

– Er det viktig for dere å få reformen til å gå lengst mulig før valget?

– Når det gjelder tidslinja for reformen, er ikke valget sentralt. Det at man klarer å holde en god fremdrift er viktig uansett. Men når vi legger bak oss strukturdiskusjonene og ressursene blir flere, så tror jeg det kan være grunnlag for at stemninga kan bli en annen.

– 1275 av de spurte har skrevet en tilbakemelding om reformen. Er du overrasket over engasjementet?

– Nei, jeg er ikke overraska over engasjementet. Og jeg vil lytte.

– Har regjeringen undervurdert politiansattes tro på reformen?

– Nei, jeg tenker vi har jo hatt med oss Politiets Fellesforbund i dette. Jeg opplever at de stilte seg bak og så nødvendigheten av reformen, så jeg mener vi har involvert de ansattes interesser. Så er det mange grunner til å være skeptisk til en reform. Endringer er utfordrende.

– Mange er bekymret for bemanninga. Som du selv sier er man bare halvveis med å ansette 2016-kullet. Hvorfor har man tillatt at penger har gått til andre ting enn bemanning i en så kritisk periode?

– Nå tenker jeg at gjort er gjort og at vi heller må gripe sjansen i 2017 for å få realisert det vi ønsker å realisere. Det er noen bemanningskrav som skal oppfylles, men også frie inntekter som følger med budsjettet. Det er fornuftig og åpner for at lokale prioriteringer kan gjøres. Så skal vi selv også ta nye målinger av hvordan de ansatte opplever det gjennom hele reformen.