Kjørte 66 timer i tjeneste - får betalt for 18

Under flystreiken i vår, måtte politiet i Svolvær transportere en svært rømningsfarlig arrestant til nærmeste ledige fengselscelle. Den var i Trondheim.

Med leiebil fra Svolvær, via Bodø og direkte til Trondheim, tok det 18 timer og 1184 kilometer før patruljen var framme og fikk levert arrestanten til politiet. Klokken to om natten fant de et hotell, og tok sin pålagte 11 timers hvile, før returen tilbake startet klokken 13.00 neste dag.

Ved midnatt kom de hjem til Bodø, og til en ny hotellovernatting. Neste dag kunne de på grunn av pålagt hviletid ikke starte før klokken 11.00, og de var først tilbake i Svolvær klokken 18.00 fredag ettermiddag - nærmere to og et halvt døgn etter avreisen.

Ifølge tjenestelistene skulle politiførstebetjentbetjent Mons Klaussen deretter begynne på et vaktsett som startet akkurat da han kom hjem, og fram til klokken 04.00 neste natt.

− Hele hjemreisen fra Trondheim, som tok nær to døgn, skulle beregnes som fritid. Av den grunn skulle jeg prinsipielt sett gå rett på patruljering. Av oppdraget som til sammen varte i 66 timer og 2368 kilometer, var alt jeg fikk en takk for at jeg stilte opp for staten, og time for time-avspasering. Mens kona måtte ta seg av unger og husstell, sier han til Politiforum.

Nei til overtid

På tilbaketuren til Lofoten, ringte Klaussen sjefen, og sa at det var uaktuelt for å ham å gå rett på et krevende vaktsett. Det fikk han gehør for. Men overtidsbetaling for hjemturen fra Trondheim, kunne han ifølge tjenestekontoret skyte en lang pil etter.

– Lenge før vi kom frem til Trondheim, hadde vi brutt både arbeidsmiljøloven og politiets eget arbeidstidsreglement. Men politiarbeidet er nå en gang slik, at det er ikke enkelt å få praktisk arbeid inn i alle lover og regler. Vi kunne ikke sjekke fangen inn på et hotell underveis. Derfor ga vi gass, byttet sjåfører, var fleksible, og løste oppdraget til alles beste, sier han.

Politidistriktet rådførte seg med Politidirektoratet (POD), som svarte at når man tar inn på hotell på hjemreisen, er hele hjemreisen definert som fritid, og godtgjort time for time. Timene som på tjenestelisten var avmerket som fritid under tjenestereisen, skulle godtgjøres som avspasering. Mens studenten som var med, fikk betaling. Han kunne ikke avspasere, fordi han var i ferd med å avslutte studieåret, og skulle tilbake på Politihøgskolen (PHS).

− Fordi vi er fleksible, og står på for å få jobben gjort, skal vi altså avspises med dette. Alt på grunn av at byråkrater uten innsikt i praktisk politiarbeid definerer hjemreisen som fritid, kun fordi vi etter mange timer bak rattet med en fange i bilen trengte å hvile ut på hotell. Det kommer ikke til å bli lett for politisjefene å finne noen som tar slike transporter etter dette, sier Klaussen.

– Arbeid, ikke fritid

Politiførstebetjenten avviser at det er snakk om å starte noen aksjon, men sier de fleste jo har ektefelle og barn å ta hensyn til.

– Vi gidder rett og slett ikke ofre fritiden og samværet med familien for å stille opp for arbeidsgiver med en slik tilnærming. Noen glemmer tydeligvis å ta i betraktning at Nord-Norge har store reiseavstander. Ganske regelmessig har vi slike lange fangetransporter. Politidirektoratet må åpne for at det utvises et godt skjønn i slike saker, sier Klaussen.

Han sier det nå har blitt slik at de ansatte er restriktive med å svare telefonen på fritiden, når de ser at det er arbeidsgiver som ringer.

– Jeg beklager at det blir slik, fordi vi i utgangspunktet ønsker å være fleksible og få gjort jobben. Men med en slik stivbent fortolkning, blir det rett og slett uaktuelt. Jeg skal love at dette har vi ryggrad til å stå opp for.

Også i Sogn og Fjordane politidistrikt opplever de ansatte at det de mener er arbeidstid, blir vurdert som fritid av arbeidsgiver. Lokallagsleder Kjetil Drange i Politiets Fellesforbunds (PF) lokallag i fylket, forteller at når politifolkene der skal drive operativ trening, gjør de dette på et godt egnet sted som ligger i utkanten av distriktet.

De som bor lengst unna, har tre-fire timers kjøretur for å komme fram. Men de får ikke godkjent reise til og fra dette stedet som arbeid.

– Etter vårt syn er dette noe som skal beregnes som arbeid. Dette er en pålagt tjeneste som er planlagt i god tid. Arbeidsplanen må ikke ramme de som bor lengst unna. For oss er det åpenbart at beordret tjeneste ikke skal utløse bruk av fritid, sier Drange til Politiforum.

Mister motivasjonen

Drange betegner det som «graverende» at arbeidsgiver legger opp tjenesten slik at dette går ut over den enkelte tjenestemanns fritid. Han påpeker at politifolkene først møter på kontoret, der de kvitterer ut utstyr og våpen, pakker og tar på seg uniform. På retur etter treningen pakker de ut bilen, klargjør våpen og ammunisjon på lagerplass, slik at dette er klart til øyeblikkelig handling.

– Det er åpenbart at dette ikke er fritid, men arbeid, sier Drange.

Han trekker frem at politifolk som kjører politibil, er svært konsentrerte og hele tiden på hugget. Når folk ser en uniformert politibil, forventes handling når ulovligheter skjer. Samtidig forventer politiet som arbeidsgiver at man svarer på samband og telefon, og er en ressurs i tilfellet noe skjer.

– Dette er jo patruljering, helt vanlig politiarbeid. Motivasjonen til å slå på samband og mobil for å være tilgjengelig, henger i en tynn tråd med denne praksisen, advarer Drange.

Gjennom PF har han sagt ifra til arbeidsgiver at de mener denne tolkningen er feil, men foreløpig har de ikke kommet lengre enn å være enige om at de er uenige.

– Vi opplever at politimesteren gjør ensidige fortolkninger, uten at vi som forhandlingspart har vært invitert med for å finne praktiske løsninger. Medbestemmelse er i denne saken desverre helt fraværende. Ledergruppen har hatt saken som tema, uten at PF har vært invitert med på samtalen. Når jeg ble gjort kjent med dette, ba jeg om å få en skriftlig redegjørelse over hva ledergruppen kom frem til, men jeg har ikke fått noe svar. Slik det er nå, vet vi ikke hva vi konkret har å forholde oss til, sier lokallagslederen.

Han stiller også spørsmål ved om politifolkene som får arbeidsreiser definert som fritid, er dekket av yrkesskadeforsikringen om det skulle skje et trafikkuhell, eller om de blir skadd i basketak med fangen under transporten.

– Vi vet av erfaring at det kan være krevende å få godkjent yrkesskade i saker hvor det ikke er åpenbart at politimannen var på jobb. Nå er det skapt en usikkerhet rundt dette som arbeidsgiver snarest må rydde opp i, sier Drange.

– Ensidig tolkning

Etter intense forhandlinger i 2012, kom POD og PF til enighet om en ny ATB-avtale – avtalen som gir politiet anledning til å fravike arbeidsmiljøloven når oppdukkende oppdrag dukker opp. Men PODs tolkning av avtalen, skaper frustrasjon og sinne blant politiansatte.

I et brev av 27. september i år, presiseres det at å føre statens bil, ikke er å anse som arbeid. I brevet, signert seksjonssjef Knut Snildal, heter det at kjøring til og fra kurs ikke betraktes som arbeid. Det samme gjelder for planlagte tjenestehandlinger som å aktorere eller å stille som vitne i hovedforhandlinger.

Reiser til planlagte vitneavhør og åstedsgranskninger skal betraktes som fast rutinemessig karakter, og er slik POD tolker det, ikke arbeidstid, men reisetid. Heller ikke utkalling hjemmefra på overtidsoppdrag skal gi overtidsutbetaling før man ankommer sitt faste arbeidssted, heter det i brevet.

Ifølge PF er det så langt kun politidistriktene Troms og Sogn og Fjordane som ikke foretar en skjønnsmessig vurdering, men tolker ordlyden i brevet bokstavelig.

– Politidirektoratet skaper med sin svært lite skjønnsomme fortolkning en enorm frustrasjon hos våre medlemmer, sier lokallagsleder Karl Karlsson i PF Troms.

Han forteller om flere eksempler på politifolk som må starte hjemmefra klokken fem om morgenen for å rekke dommeravhør. Noen ansatte må kjøre opp mot 3,5 timer for å komme frem til Tromsø der dommeravhøret skal skje. Etter endt avhør, skal de kjøre samme distanse hjem igjen.

– POD forventer dermed at ansatte skal kjøre bil i syv timer for å få gjort nødvendig avhør, uten at dette skal beregnes som arbeidstid. Når de gjør det, trår heller ikke arbeidsmiljøloven i kraft, og arbeidsgiver trenger ikke å ta hensyn til hvilebestemmelsene nedfelt i lovverket og ATB. De trenger heller ikke foreta en risikovurdering i forhold til om arbeidstakeren har hatt nok hvile før lange og slitsomme reiser. For meg er det åpenbart at POD forsøker å svekke helsevernet for politiansatte i et forsøk på å spare penger, sier Karlsson.

– Grenser til uredelig

Han var selv med i PFs forhandlingsdelegasjon da avtalen om ny ATB ble inngått i fjor. Ifølge Karlsson var det aldri et tema under forhandlingene at POD ønsket å forsemre tidligere praksis. Han karakteriserer PODs fortolking som på grensen til uredelig.

– Hvorfor dukker dette opp nå, og hvorfor tillater de seg retten til ensidig å fortolke en inngått avtale?

Karlsson viser til at det i en felles ATB-opplæring med organisasjonene og POD, ble markedsført at den nye avtalen skulle ha et større HMS-fokus.

– Hvordan henger dette sammen med den nye fortolkningen der man nå plutselig ikke er på jobb når man i forbindelse med en tjenestehandling må forflytte seg? Ikke blir det foretatt risikovurdering ved lange oppdrag, og ikke gis det kompenserende hvile, da transporten blir definert som fritid.

Problemet merkes sterkest i distrikter med store avstander og vanskelig geografi. Flere lurer nå på hvordan en eventuell strukturendring med større regioner og enheter, vil slå ut.

– Hvis større geografiske driftsenheter fører til slike innskrenkninger i fritiden, er det noe PF ikke kan godta, sier Karlsson.

I arbeidsmiljølovens §10-1 fastslås det at det er arbeid når man står til disposisjon for arbeidsgiver. I friperioden skal arbeidstakeren selv disponere egen tid. Videre er det presisert at arbeidsfri og arbeidstid gjensidig utelukker hverandre.

– Spørsmålet blir da om tjenestemenn står til disposisjon for arbeidsgiver når de forflytter seg til eller fra en pålagt tjenestehandling, eller om de helt og fullt kan disponere tiden som de selv vil, sier Karlsson, og fortsetter:

– Kjernen til problemet ligger i grunnlaget for enhver arbeidshandling. Arbeidstakere selger sin tid til arbeidsgiver. Det som ikke er fritid, er arbeidstid. Arbeidstid som går utover vanlig arbeidstid skal derfor betales som overtid, og det skal tas hensyn til hviletidsbestemmelsene.

Strøk overtiden

POD viser til Hovedtariffavtalens § 8 som gjelder for alle arbeidstakere i staten. Der er det bestemt at reise til og fra arbeid og kurs defineres som reisetid, altså en mellomting mellom fritid og arbeidstid.

– Skal ikke PF-medlemmer følge de samme reglene som andre statlige arbeidstakere?

– Det faktum som POD ikke vil ta inn over seg, er at politifolk i uniform kjører en uniformert politibil med skarpe våpen i bilen. De er selvsagt en ressurs der de er på veien, og har plikt til å gripe inn når noe skjer. De er samtidig en ressurs ute på veien for operasjonssentralen, ved at de er tilgjengelige på samband og telefon, svarer Karlsson.

Han viser til en konkret hendelse i sommer, da en patrulje var på vei tilbake fra en festival når det ble meldt om en beruset trafikant i området.

– Da var de plutselig på aktivt arbeid og en ressurs.

En annen gang, da Sveriges konge var på besøk i Tromsø, hadde politiet behov for å hente VIP-biler i Harstad. Lensmannen på et tjenestested beordret da en ansatt til å reise fra Indre Troms ned til Harstad for å hente en bil, og være klar til VIP-oppdrag neste morgen.

– Han ble forespeilet at dette skulle betales med overtid, noe som var en forutsetning for at han sa seg villig til å ta oppdraget. Etter å ha jobbet full arbeidsdag til klokken 15.30, reiste han til Harstad og kjørte bilen til Tromsø, og kom fram klokken 01.00 om natta. Etter seks timers hvile startet han livvaktoppdraget, og var ikke ferdig før etter klokken 22.00 om kvelden. Men lensmannen strøk overtidsregningen for henting av VIP-bilen uten å varsle vårt medlem, og definerte hele oppdraget som reisetid og ikke arbeid. Hvis noen tror at dette er måten å motivere politifolk på, tar de dyktig feil. Dette er en hårreisende oppførsel av folk som burde vite bedre, sier Karlsson.

Han mener det er forskjell på å reise til og fra et møte eller konferanse, og å bli beordret ut til et tjenesteoppdrag, enten det er i politiet eller i andre etater eller virksomheter. Nå vurderer lokallaget å melde arbeidsgivers praksis til Arbeidstilsynet, fordi de mener at Troms politidistrikt med POD i ryggen forsøker å omgå arbeidsmiljøloven.

Frasier seg oppgaver

Karlsson har registrert at frustrasjonen nå er så stor enkelte steder, at politiansatte som beordres til slike transportoppdrag, stenger av telefon og samband under reisetiden fordi at arbeidsgiver definerer dette som fritid.

– Det kan selvsagt få fatale følger hvis politiet trenger operative mannskaper i området de befinner seg i. Dette er handlinger som PF ikke kan støtte, men det er lett å forstå frustrasjonen. Måten dette fortolkes på, ødelegger dessverre motivasjonen til å stå på for å utføre godt politiarbeid, sier han.

I ATB-avtalens §3 står det at arbeid ut over oppsatt arbeidsplan, er overtidsarbeid. Under ATB-forhandlingene i fjor, fikk PF også fram en utvidet forståelse, om at reise til og fra fangetransport ble definert som arbeidstid.

– Vi fikk fjernet en urimelighet under forhandlingene, og det var aldri et tema at vi skulle få opp mot 95 prosent av annen transport unntatt fra å være arbeidstid, sier Karlsson.

Fra politimesteren i Troms, har han fått referert fra et politimestermøte, der det skal ha blitt sagt at de økte kostnadene med ATB skulle spares inn på praktiseringen av ATB.

– Vi finner oss selvsagt ikke i at politiet skal spare penger ved å gå på arbeidstakernes rett til å styre egen fritid og på bekostning av rettigheter i arbeidsmiljølovens verneregler. Det er problematisk at en part av forhandlingene ensidig skal gjøre en slik fortolkning. Vi ville aldri gått inn på en avtale der arbeidstid skal defineres som fritid.

Karlssen sier at PF nå har kontaktet eksperter på arbeidsrett.

– Inntil situasjonen er avklart, har vi informert våre medlemmer om muligheten for å reise formelle klager til arbeidsgiver, og påpeke at typiske oppdrag som blir definert som reisetid, skal være arbeidstid. Det dette gjør, er at folk får en følelse av å ikke bli verdsatt når de stiller opp og er fleksible for arbeidsgiver. Politiyrket er gjerne slik at det er ikke alt som er lett å planlegge i forkant. Våre medlemmer har begynt i politiyrket ut fra et ønske om å være til hjelp, og er innstilt på å være fleksible og lojale. Dette settes på prøve nå som arbeidsgiver viser en slik steilhet, sier han.

Karlssen er kjent med at polititjenestemenn i hans distrikt nå vurderer å frasi seg funksjoner som innebærer dommeravhør i byer langt unna.

– Folk er ikke interessert i å kjøre i timevis uten å få betalt. Dagens ATB gir allerede massive unntak fra arbeidsmiljøloven. Vi reagerer på det urimelige i å bli presset til ytterligere svekkelse av arbeidsmiljøloven.

Problemet ble ytterligere aktualisert etter at politiet fikk obligatorisk bevæpning i bilene den 1. oktober i år. Flere Politiforum har vært i kontakt, mener en politibil med våpen og skarp ammunisjon kan ikke sammenlignes med andre statlige kjøretøy på ordinære reiser.

– Vi kjører faktisk ikke politibiler med våpen og ammunisjon på fritiden, sier Karlsson, og fortsetter:

– Skal vi følge PODs fortolkning, skal politidistriktenes spesialmannskaper i UEH på vei til et væpnet oppdrag ha dette som reisetid, og ikke arbeid. Det viser bare hvor horribel byråkratenes fortolkning av et regelverk i et yrke med praktisk arbeid er. Politimestrene kommer etter hvert til å få store problemer her.