Knusende kritikk av etterforskningen i Monika-saken

I dag la en granskningsgruppe hos Riksadvokaten fram sin undersøkelse av politiet i Hordaland sin etterforskning av Monika-saken. I rapporten kommer de med knusende kritikk mot etterforskningen.

Blant beskriver granskningsgruppen en etterforskning som låste seg til teorien om at åtte år gamle Monika Sviglinskaja tok sitt eget liv. Arbeidsgruppen er klinkende klar:

«Arbeidsgruppens vurdering av politiets hovedteori om selvdrap var verken da eller på et senere tidspunkt hadde noe godt bevismessig grunnlag og at denne teorien i altfor stor grad har preget etterforskningen».

– Vi har konstatert mangler. Mange mangler og til dels alvorlige mangler, sa førstestatsadvokat Bjørn Soknes, leder for arbeidsgruppen på pressekonferansen.

Unnlot flere etterforskningsskritt

Blant annet ramser arbeidsgruppen opp:

• Det ble ikke gjennomført rekonstruksjon av hengingen. Hvilket fremstår som uforståelig for arbeidsgruppen.
• Trusselmeldinger ble ikke fulgt opp.
• Vitner som hadde sett ukjente personer ble ikke fulgt opp.
• Sporsikring på gjenstander og ytterligere tekniske undersøkelser på åstedet ble ikke fulgt opp.

I tillegg manglet flere avhør og rapporter opplysninger om sentrale temaer. Åstedsrapporten er mangelfull og bærer preg av å være sluttført etter at man bestemte seg for utfallet av saken.

«Videre synes udokumenterte teorier i for stor grad å ha dannet grunnlag for etterforskningsledelsens vurderinger og beslutninger», står det i rapporten.

– Det var ikke på dette tidspunktet grunnlag for å henlegge saken. Det var for mange spor som burde vært sjekket. Det var rett og slett ikke grunnlag for å henlegge saken, sa Soknes.

Kripos forkastet teorien – forble internt

Kripos hjalp til med kriminaltekniske undersøkelser kort tid etter drapet, og etter en befaring på åstedet i desember 2011 skrev Kripos et internt notat der de skrev

«Mobilen til avdøde borte. Forkaster teorien om selvdrap».

Denne beskjeden nådde aldri politiet i Hordaland, siden de ikke ba om taktisk bistand, noe Kripos ventet at de skulle gjøre.

Arbeidsgruppen tar videre påtalemyndigheten i Hordaland i skole i rapporten. Fravær av spor etter andre på åstedet ble ifølge rapporten brukt som bevis for at Monika hadde tatt sitt eget liv.

«Fravær av spor på et åsted er ikke et bevis på at ingen har vært der», kommenteres det kort i rapporten.

– Manglene skyldes en ledelse som ikke fulgte opp, slo medlem av arbeidsgruppen og politiadvokat Hilde Hermanrud Strand, fast.

Full støtte til varsleren

Etterforskeren, som ikke hadde noe med saken, men likevel varslet gjentatte ganger om feil i etterforskningen, får uforbeholden støtte.

«Varslerens involvering av bistandsadvokaten i denne prosessen har vist seg å bli helt avgjørende for at Monika-saken ble gjenopptatt.»

Hans gjennomgang av saken var både saklig ov begrunnet, og varslet overordnede. Han ble bedt om å skrive et notat, og han skrev et notat som inneholdt samtlige av de viktigste momentene i etterforskningen. Notatet var videre nøkternt, og ingen kategoriske påstander, skriver arbeidsgruppen.

Notatet ble også oversendt politimesteren. Heller ikke det var nok. Ikke bra konkluderer rapporten, som mener det ikke ville vært unaturlig at bevisene saken ble vurdert på nytt etter dette.

Sendte prøver til feil etat

Det er også påpekt at politiet i Hordaland sendte DNA-prøver til Kripos i stedet for Folkehelseinstituttet. Det er FHI som sitter på fagkompetansen innenfor DNA og som har flest saker – ikke Kripos, skriver arbeidsgruppen.

Politiet sendte blant annet truse og singlet til Kripos for å finne ut om det var glass, tekstilfiber eller DNA på disse. Glass på klærne kunne avdekke at Monika hadde knust et vindu i en dør selv, eller vært i nærheten av det knuste vinduet.

Men det ble aldri vektlagt at hun ikke hadde glass på seg.