Nå kan politiet få elpistol
Bevæpningsutvalget så til Storbritannia før de konkluderte med å anbefale elektrosjokkvåpen for norsk politi. – Taser er tryggere for alle, sier London-politiet.
I Londons politistyrke Metropolitan police er alle bevæpnede patruljer bevæpnet med taser – det mest utbredte elektrosjokkvåpenet – i tillegg til maskinpistol og pistol.
– Det gir oss et verktøy til, før vi eventuelt må benytte skytevåpen, sier Neil Pollock, instruktør i Metropolitan Police.
Totalt er det 3500 bevæpnede politifolk i den engelske hovedstaden. I tillegg er enkelte betjenter trent opp i bruk av taser. I hver av London-politiets 32 områder er det til enhver tid fire taser-enheter på vakt.
– Å ha tilgang til taser gjør det tryggere for våre ansatte, sier Pollock.
Del av helhetsbildet
Onsdag 29. mars la bevæpningsutvalget fram sin rapport, hvor flertallet anbefalte å videreføre dagens ordning med framskutt lagring av våpen i kjøretøyet. Mindretallet, representert ved tidligere leder av Beredskapstroppen Anders Snortheimsmoen, ønsket permanent bevæpning av politiet, men fikk ikke gjennomslag.
Et samlet utvalg anbefalte imidlertid at «elektrosjokkvåpen utprøves slik at politiet i patruljerende tjeneste får et nytt taktisk våpen som er mindre dødelig enn skytevåpen».
– Under arbeidet med rapporten jobbet vi mye med å samle inn fakta og se på erfaringer med bruk av elektrosjokkvåpen i andre land. Ikke minst sett opp imot hvordan politiet løser situasjoner hvor man trenger å ta ut personer raskt, men uten å risikere å drepe dem. Det klare budskapet er at taser har reddet mange liv, og da ser vi ingen grunn til å ikke ta i bruk dette maktmiddelet, sier bevæpningsutvalgets leder Anne Kari Lande Hasle til Politiforum.
– Kom anbefalingen om å prøve ut elektrosjokkvåpen som en konsekvens av hovedanbefalingen om en videreføring av dagens bevæpningsmodell, eller var den en del av helhetsbildet?
– Det var en del av helhetsbildet. Spørsmålet om taser kom opp ganske tidlig, svarer utvalgslederen.
LES OGSÅ:
Ser til Sverige
Under arbeidet med bevæpningsrapporten har utvalget sett til både New Zealand og Storbritannia, hvor de innhentet rapporter og erfaringer.
– Tilbakemeldingene var ulike, blant annet rundt faren med elektrosjokkvåpen, og dødsfall knyttet til bruken. Men når vi gravde i materialet, viste det seg at dødsfallene var knyttet til personer med hjerteproblemer, og særlig til personer som hadde ruset seg. Ofte med en miks av narkotiske stoffer, sier Lande Hasle.
Bevisstheten rundt denne problemstillingen har bidratt til færre dødsfall, forteller hun videre. Bevæpningsutvalget var derfor ikke i tvil om at en prøveordning bør igangsettes.
– Vi ser for oss at prøveordningen må omfatte minst to politidistrikter, slik at vi får prøvd ut elektrosjokkvåpen i forskjellige distrikter. Det viktigste er at vi får fulgt dette med forskningsøyne slik at vi kan dokumentere hvordan elektrosjokkvåpen brukes og om opplæringen er god nok. Vi har pekt på at det settes i gang en tilsvarende prøveordning i Sverige, og kanskje kan vi følge den.
I Sverige ble det i mai 2016 besluttet å innføre en forsøksordning som skal gjennomføres i 2018 og 2019. Rundt 400 polititjenestemenn skal utstyres med elektrosjokkvåpen i perioden, og i 2021 skal det avgjøres om elektrosjokkvåpen skal innføres på permanent basis.
– Sverige har vært gjennom en mer dramatisk utvikling når det kommer til skytevåpen. Vi synes det er interessant å se at de tar beslutningen om taser med det de har av erfaringer rundt bevæpning, sier Lande Hasle.
Tilbake i Storbritannia, står instruktør Neil Pollock i et trangt blått rom i treningsanlegget til London-politiet utenfor London. Her kan man trygt legge hverandre i bakken uten at det gjør vondt, mens instruktørene følger med fra det åpne taket.
– Tidligere trente vi på hvordan vi kunne overmanne personer ved bruk av fysisk makt i dette rommet. Derfor er det myke puter på veggene og gulvet, forklarer han.
Men den typen trening gjør de i langt mindre grad enn før, etter at elektrosjokkvåpen ble innført litt etter tusenårsskiftet.
– Hvis vi går inn i et hus og en person utagerer og blir farlig, er det tryggere både for oss og vedkommende at vi tar ut gjerningspersonen med taser, forteller Pollock.
– Når du sier at dere bruker taser framfor fysisk makt, så virker det som om dere ser på taseren som et mildere maktmiddel enn fysisk makt?
– Det kan du si, men det er både og. I noen tilfeller kan du si at det er mildere, men i andre tilfeller gjør det at vi unngår å bruke andre våpen. Det gir oss som sagt et nytt verktøy, forklarer instruktøren.
POD vil ikke svare
I sin utredning har bevæpningsutvalget sett på hendelser etterforsket av Spesialenheten for politisaker i perioden januar 2005 til april 2016, hvor politiet truet med og/eller brukte skytevåpen.
«Utvalget peker på at mange av skuddene er avfyrt mot person med kniv og på kort hold. Dette er situasjoner der elektrosjokkvåpen potensielt kunne vært aktuelt å bruke, dersom et slikt våpen hadde vært tilgjengelig for innsatspersonellet. […] Bevæpningsutvalget har forståelse for at det kan oppstå situasjoner hvor bruk av pepperspray og batong krever uhensiktsmessig fysisk nærhet til involverte personer, og utvalget vurderer at elektrosjokkvåpen vil bidra til at maktpyramiden blir ytterligere differensiert», understrekes det i rapporten.
– Diskusjonen om hvor elektrosjokkvåpen kommer inn i maktpyramiden, eller om det skal erstatte eksisterende maktmidler, bør tas med bakgrunn i erfaringen fra prøveordningen, understreker Lande Hasle.
Politihøgskolen (PHS) utredet mulig bruk av elektrosjokkvåpen i fjor. De anbefalte da ikke at elektrosjokkvåpen ble innført som en erstatning for skytevåpen, men mente det kunne være et alternativ til pepperspray og batong. PHS vurderte ikke elektrosjokkvåpen som noe alternativ til den midlertidige bevæpningen av politiet.
Politidirektoratet (POD), ved seksjonssjef Jørn Schjelderup, stilte seg den gangen bak anbefalingene fra PHS. POD ønsker ikke å svare på spørsmål om direktoratet mener det samme i dag, og vil heller ikke kommentere bevæpningsrapporten utover denne uttalelsen fra Schelderup:
– Vi er glade for å ha fått en bred faglig gjennomgang av bevæpningsspørsmålet. NOU-rapporten vil danne grunnlag for mange viktige og spennende diskusjoner både i vår etat, men også i samfunnet for øvrig. Politiets anvendelse av makt er et spørsmål som angår samfunnet som helhet. Vi skal nå sette oss inn i rapporten. I den kommende høringsrunden vil vi lytte til hva landets politidistrikt og særorgan mener, før vi vil trekke vår konklusjon knyttet til bevæpningsutvalgets forslag.
Justis- og beredskapsdepartementet har ikke svart på Politiforums henvendelse om den videre behandlingen av bevæpningsutvalgets rapport. Sannsynligvis legges den ut på høring før sommeren, men den vil neppe være ferdigbehandlet og vedtatt før etter Stortingsvalget 11. september.
