Ordfører: – Det hjalp ikke å bytte justisminister

Etter å ha lest Per-Willy Amundsens kommentarer til Politiforums undersøkelse om politiansattes forhold til nærpolitireformen, er Sp-ordføreren på Eidsvold kritisk til justis- og beredskapsministerens forståelse av situasjonen.

− Det er eiendommelig å se at det ikke hjalp å bytte justis- og beredskapsministeren. Han har jo det samme budskapet som den forrige ministeren. Det er trist å ha en justis- og beredskapsminister som er i så utakt med de folkene han er ansvarlig for, når han fremdeles stivnakket hevder at politireformen vil gi et bedre politi. Tror han at 80 prosent av politiansatte tar feil? spør ordfører Vika.

− Jeg er skuffet

Han har selv jobbet i politiet i over 30 år, senest som politioverbetjent og seksjonssjef for Politiets Utlendigsenhet på Gardermoen.

Vika påpeker at Amundsen på NRKs Politisk kvarter onsdag morgen måtte presses for å erkjenne at han tok feil for tre uker siden, da han kommenterte en tilsvarende undersøkelse i regi av Universitetet i Bergen. Han sa da at han trodde en undersøkelse utført i dag, ville gitt et langt bedre resultat.

Politiforums undersøkelse er foretatt i månedsskifte januar/februar i år, og representerer stemningen slik den er i politiet nå.

− Fremdeles hører jeg justis- og beredskapsministeren si at reformen kommer til å gi et bra resultat, og at dette vil gå seg til. I stedet for å ta politifolkene på alvor, sier han dermed at de ikke vet sitt eget beste. Jeg er skuffet over han kan si det slik, og velge å ikke lytte til de som kan mest om dette med kriminalitetsbekjempelse, sier Vika.

Blir skremt

Han sier han blir skremt når Amundsen mener at det skal bli tryggere samfunn og bedre polititjeneste ved å tilby mer data og biler på hastige utrykninger.

− Polititjeneste handler svært mye om å etablere kontakt over lang tid, mellom mennesker av kjøtt og blod. Jeg har selv jobbet med forebyggende polititjeneste i mange år, og vet at forebyggende politiarbeid handler om langvarig arbeid, som ikke kan gjøres via anmeldelser på nett og langveisfarende politipatruljer som kjører gjennom tettstedene, sier Vika.

− Det er ikke slik vi innbyggerne ønsker å ha det. Det blir meningsløst når vi får høre at politiansatte som skal omdirigeres til å jobbe fra andre steder, til slutt skal gi mer politifolk. Det er et regnskap jeg ikke får til å gå opp, fortsetter Han.

Ordførerens erfaring er at når politiressursene trekkes inn til sentrale områder, kommer det ikke noen politipatrulje til bygda før det skjer noe.

− Fordi ressursene er brukt opp på det som skjer sentralt, sier Vika.

− Krampaktig forsvar

Han mener Politidirektorat (POD) og justis- og beredskapsministerens forsvar for reformen, nå fremstår som krampaktig.

− De bryter de 10 grunnreglene som norsk politi er tuftet på, og som Stortinget tidligere har vedtatt. De partiene som stemte for denne politireformen, må snart innse at det var en gedigen tabbe å si ja til reformen slik det kom frem i politianalysen. De 10 grunnprinsippene var for gode til å kastes på skrothaugen alt nå, sier Vika.

Han er nå redd en sentralisering av polititjenestene gjør at folk i større grad vil kvie seg for å ta kontakt med politiet om små og store observasjoner.

− Ta «Tante Olga» her på Eidsvoll. Hun kan kvie seg for å ringe politiet når hun ser noe uregelmessig. Men møter hun en lensmannsbetjent hun vet hvem er på butikken, er samtalen fort i gang. Og betjenten kan sette sammen innholdet i den samtalen med andre ting han vet. Og ved å legge sammen to og to, blir det politiarbeid til nytte for lokalsamfunnet av det. Ja, det er fint å satse på datasystemer og digitalt politiarbeid. Men det kan aldri erstatte de gode møtene og samtalene mellom politiet og innbyggerne, sier Vika.

Hvorfor har det blitt tomme kontorer?

− Jeg hører justis- og beredskapsministeren og politidirektøren si at det ikke er mye trygghet i tomme lensmannskontor. Men hvorfor har det blitt slik? Det var ikke slik før. Men politimestrene har hatt for få ressurser, og har over flere år omdirigert mannskap inn sentralt i politidistriktet for å håndtere restanselister og fylle opp vaktlistene, fordi det det hele tiden har blitt et større politibyråkrati, sier Vika.

Folk er fjernet fra publikumsrettet operativt politiarbeid, mener han.

− De har brukt lensmannskontorene som en salderingspost for å få hele politidistriktet til å gå. Vi ser at Politidirektoratet har blitt en slags stat i staten, som bruker hundredevis av millioner kroner på sentrale prosjekter som enten avsluttes eller som ikke er landet, uten at det har blitt noe bedre polititjeneste. Det er galskap, når vi vet hva disse pengene kunne gitt av synlig politi, både i byer og bygd, sier Vika.

Han sier at han som ordfører lett kan argumentere for å lytte til grasrota. Men signaler fra politiet lokalt til ham, sammenfaller med det han som ordfører merker seg.

− Det går for fort, og de som leder prosjektene gir ikke rom for andres meninger. Folk føler seg totalt oversett. Det er ingen vinneroppskrift for å få dette til å lykkes, sier Vika.

Amundsen: − Svake fagmiljøer med rødgrønn regjering

− Politikken til den forrige regjeringen, hvor Sp satt ved makten, førte til at politidistriktene fikk alt for svake fagmiljøer. Ekspertmiljøene ble bygget opp rundt særorganene og Oslo politidistrikt. Altså førte det til det stikk motsatt av hva Vika sier han ønsker. Det vi oppnår ved politireformen er at vi får fagmiljøer i hvert enkelt politidistrikt som kan etterforske og retteføre kompliserte saker, som for eksempel Dark room i Vest politidistrikt, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen om kritikken fra Vika.

Politiet skal jobbe tett med lokalsamfunnene blant annet gjennom politiråd og politikontakter, og ha en systematisk tilnærming til forebygging, sier Amundsen videre.

− Politiet vil øke sin utadrettede virksomhet og være mer tilgjengelig på nett. Det skal bidra til god kontakt med publikum.

− Samtidig ser jeg selvfølgelig alvorlig på at det er mange av de ansatte i politiet som ikke tror at vi vil nå målene med reformen. Men vi har et perspektiv mot 2020 for gjennomføringen, og vi har tid til å gjøre justeringer underveis. Det blir viktig å spørre seg hvorfor mange er usikre, og hva vi kan gjøre for å redusere denne usikkerheten

− Struktur har tatt oppmerksomheten

− Ansatte i politiet er positive til de delene av reformen som handler om kvalitetsheving, for eksempel mer politiarbeid på stedet, løft av etterforskningen og bedre utstyr og systemer. Til nå har gjennomføringen av reformen i stor grad handlet om struktur, og det har tatt mye av oppmerksomheten, sier Amundsen.

Han bedyrer at regjeringen har tatt innover seg at økonomien i politidistriktene av mange oppleves som stram.

− Til tross for at politiets driftsbudsjetter er styrket med 2,5 milliarder siden denne regjeringen tiltrådte. Derfor har vi i 2017 bevilget 295 millioner kroner som skal gå til å styrke politidistriktene.