– Pelle er en komplett politihund

En jente blir ranet og slått ned. En person ranes med kniv. Gjerningspersoner bak et grovt tyveri stikker av i en bil. Alle disse gjerningspersonene pågripes kort tid senere i hovedstaden.

Takket være politihunden Pelle.

Dette er eksempler som ble trukket fram under andre og siste dag med hovedforhandlinger mellom eieren til Pelle og Justis- og beredskapsdepartementet i Oslo tingrett onsdag. Dommeren skal avgjøre om Pelle skal avlives eller ikke. Bakgrunnen er et vedtak Politidirektoratet gjorde i mai, som sier at politihunden skal avlives etter at den bet en seks år gammel nabojente i fjor.

Hundeføreren som eier Pelle vil i stedet at hunden omplasseres hos en annen hundeeier, slik at jenta ikke lenger skal behøve å møte politihunden i sitt nabolag. Og slik at ni år gamle Pelle fortsatt kan løse oppdrag for Oslo politidistrikt.

Kan gå utover beredskapen

Blant vitnene i andre dag i retten var sjef for hundetjenesten i Oslo der Pelle og eieren jobber, Tor Sverre Paulsen. Paulsen omtalte i retten Pelle som en komplett politihund.

– Den har lang erfaring, gode søkeegenskaper, kan gå spor i vanskelig bymiljø og er god til redning, sier Paulsen til Politiforum.

Pelle er regnet som svært lydig og kan samarbeide med andre på en god måte, kom det fram i retten. Hundetjenesten skal egentlig være 22 hunder, men har i dag bare 17 med Pelle. Dersom han avlives kan det gå utover beredskapen, forteller Paulsen.

– Konsekvensen er at vi blir en hund mindre, og det klarer vi ikke fylle opp. Vi blir ekstra sårbare og klarer ikke utføre samfunnsoppdraget uten å bruke overtid. Men det også en grense for hvor mye overtid vi kan pålegge de ansatte, sier Paulsen.

At Pelle har stor nytteverdi for norsk politi er nettopp et av hovedargumentene hundeføreren som eier Pelle legger til grunn for at hunden ikke skal avlives.

Videre kom det fram at Pelle er en av bare tre hunder som er godkjent for oppdrag sammen med Beredskapstroppen. Pelle kan blant annet bistå politiet ved blant annet skoleskyting.

– Pelle er av få hunder vi har som er god nok for beredskapstroppen, forteller sjefen for hundetjenesten.

– Blir beredskapen svekket hvis Pelle avlives?

– Ja, beredskapen svekkes.

Ikke en aggressiv hund

I retten onsdag vitnet også andre personer i politiet med kjennskap til hundetjenesten, blant annet Ole Vidar Dahl, leder for Spesialseksjonen i Oslo politidistrikt, og Jo Geir Grande ved Politihøgskolen. Ingen av de to sa de hadde betenkeligheter ved at Pelle fikk komme tilbake i tjeneste, slik han er nå.

Pelle har også vært gjennom tester i etterkant av hendelsen. En av testene ble det vist video fra i retten onsdag. Der viste hunden seg som sosial og glad i å møte mennesker. Det er ikke oppdaget noe galt med hunden i testene, kom det fram i tingretten.

Politihunden ble flyttet mellom forvaring hos hundetjenesten og hjemmet til eieren flere ganger, og bor nå hos en kollega av eieren. Hunden har ikke fremstått aggressiv for noen i tiden etter hendelsen, fortalte blant annet sjefen for hundetjenesten og kollegaen i retten.

Dahl fra Oslo politidistrikt sa at han følte seg trygg på at Pelles angrep var en handling som skjedde ut ifra et innlært mønster, og ikke aggresjon. Det betyr at Pelle angrep fordi han mistolket hendelsen som et angrep på en person i familien.

Grande ved PHS fikk blant annet spørsmål fra advokaten til hundeføreren om han hadde problemer med at Pelle kan omplasseres, slik hundeføreren ønsker.

– Nei, svarte han.

Videre sa Grande at det fra tid til annen skjer at hunder biter utenfor tjenesten.

Frykter slutten for dagens tjeneste

I sin prosedyre onsdag ettermiddag sa hundeførerens advokat, Tor Erik Heggøy, at det ikke er noe som kan bevise klanderverdig hundehold fra hundeføreren, som anses som en svært kompetent hundefører. Det vil heller ikke være mulig å kreve innlåsing av hunder, sa Heggøy.

– Det vil skape utfordringer med tanke på dyrevelferd. Men ikke minst vil det bli hektisk aktivitet i Politihund-Norge. Det kan bety slutten på hundetjenesten slik den er i dag, med privat eie, slo advokaten fast.

Det er et uforholdsmessig inngrep å fatte vedtak om avliving, mener hundeieren som har saksøkt departementet. Hunden har så stor nytteverdi for politiets oppgaver at den bør få leve dersom det ikke er noen framtidig risiko, prosederte advokat Heggøy.

– Veier ikke opp for utryggheten

Staten ved Justis- og beredskapsdepartementet var representert i rettssalen ved assisterende avdelingsleder i Politidirektoratet, Atle Roll-Matthiesen. Under sin avlutningsprosedyre sa advokat Ida Hjort Kraby at det ikke er tvil om at hunden er dyktig hund eller at hundeføreren er dyktig i jobben.

– De to er en veldig viktig ressurs for Oslo politidistrikt. Men etter angrepet som skjedde i september i fjor, har hunden Pelle og hundeholdet skapt frykt i befolkningen. Utrygghetsfølelsen kan ikke Politidirektoratet akseptere, sa Kraby i retten.

Hun mente det er viktig en streng praktisering av hundeloven, som sier at hunder normalt bør avlives når de skader barn, og at vurderingen fra Politidirektoratet og Søndre Buskerud politidistrikt om avliving er korrekt. Barn har et ekstra vern mot skader fra hunder, og det skal de ha, mente Kraby.

– Man kan godt være uenig i vedtaket, men det er ingen feil ved vedtaket som gjør at retten kan oppheve det, sa Kraby under sin prosedyre.