Politiets nye hjelper?

Den ser nesten litt uvirkelig ut der den står på asfalten i et industriområde på Ski utenfor Oslo. I grått og sort, med fire propeller som stikker ut fra hvert sitt hjørne, er det lett å tenke science fiction. Var det ikke slike flyvende roboter som gjorde livet tøft for hovedpersonene «Terminator»-filmene?

Men «Huginn X1» er langt fra et filmtriks. Den danskproduserte dronen er heller ikke ondsinnet, snarere tvert imot. For går det som produsenten vil, kan flyvende observasjonsplattformer av denne typen bli svært nyttige for det norske politiet i årene som kommer.

Espen Bekkevold fra importøren Equipnor har invitert både Politiforum og politioverbetjentene Ronny Samuelsen og Roy Bjelland fra Follo politidistrikt for å vise fram dronen. Mens politioverbetjentene venter spent, setter Bekkevold i gang med å kople opp senderen og starte opp programvaren på PC-en. Dronen er påslått, og snart har den innebygde GPS-enheten funnet de satellittene den trenger.

Kort tid etter markerer grønne indikatorer i programvaren at alt er klart. Et trykk på en knapp fra Bekkevold, og fire propeller begynner å surre i gråværet på industriområdet. Det høres ut som lyden av en bordvifte i full hastighet.

Så letter Hugin fra bakken.

SE VIDEO AV DRONEN I LUFTA HER!

Lander av seg selv

Den første «dronen», som i realiteten bare var et fjernstyrt fly, ble sendt opp allerede under første verdenskrig. Begrepet assosieres i dag først og fremst med ubemannede luftfartøy som benyttes til skarpe oppdrag, overvåking og rekognosering i militæret.

Men etter hvert som teknologien har blitt mindre, har dronene krympet både i pris og størrelse, og er nå i ferd med å bli allment tilgjengelige. Dronen som Politiforum og Follo politidistrikt får demonstrert, er en av mange varianter. Ifølge Bekkevold er den velegnet for bruk i politiet.

– Vi har valgt å importere denne dronen fordi den er enkel i bruk. Den flyr egentlig mer eller mindre selv, og alt kan programmeres via PC-en. Programvaren skal også kunne brukes på nettbrett og andre mobile enheter. Den har et veldig bredt bruksområde, forteller han til Politiforum.

Med utslåtte propellarmer er ikke Huginn mer enn en halv meter i diameter. Inkludert batteri, er vekten på rundt to kilo, og da skal den kunne fly sammenhengende i opptil 25 minutter. Makshøyden er 150 meter, mens den kan overføre live kamerabilder fra cirka to kilometer unna.

Alt kontrolleres gjennom programvare på en PC, eller manuelt, ved å bruke en medfølgende fjernkontroll. Både PC-en og fjernkontrollen er koplet til en bakkestasjon, som sender og mottar signaler fra dronen.

– Den er mye lettere å kontrollere gjennom PC-en, understreker Bekkevold.

– Her er det bare å trykke på en knapp, så lander dronen av seg selv. Gjennom programvaren kan den også programmeres til å fly en bestemt rute eller å filme et bestemt sted. Det er bare å markere stedene på kartet i programvaren. Hvis PC-en har nettilgang, bruker den onlinekart som for eksempel Google maps, men det anbefales å installere kart som er tilgjengelige også når det ikke er nettdekning, fortsetter han.

I Ski demonstrerer Bekkevold hvordan han i programvaren gir beskjed om at dronen skal opp til 35 meters høyde. Huginn responderer umiddelbart, og stiger kjapt. På PC-skjermen har han et kart som viser dronens posisjon på et satellittbilde, samt direkteoverføring fra kameraet på en mindre skjerm.

– Det bildet kan vi forstørre, eller få opp på en storskjerm, om vi ønsker det, sier han.

Programvaren viser også dronens høyde og batterikapasitet, og har et kontrollpanel som lar brukerne styre kameraet og dronen. For å få dronen trygt hjem, er det bare å trykke på «hjem»-knappen - i verste fall finner den veien hjem til startpunktet selv, dersom kontakten mellom dronen og bakkestasjonen.

– Da flyr den opp til makshøyden den har vært oppe i, og returnerer hjem.

– Uante bruksmuligheter

I Follo politidistrikt har politioverbetjentene Samuelsen og Bjelland allerede begynt å tenke tanken på hvordan en drone kan brukes i det daglige politiarbeidet. De to trekker paralleller til politihelikopterets kapasitet som observasjonsplattform, og mener en drone kan gjøre mye av den samme jobben - og samtidig være langt mer tilgjengelig for det enkelte politidistriktet.

– Det ville vært spennende bare å bruke noe av den teknologien som ligger her i dag. Politiet er jo tradisjonelt ikke noe flinke til det. Denne dronen har uante bruksmuligheter for politiet på veldig mange områder, sier Samuelsen, og ramser opp en rekke oppdrag hvor en slik observasjonsplattform vil være nyttig:

• Massetjeneste.
• Skarpe situasjoner.
• Redningsaksjoner.
• Naturkatastrofer.
• Leteaksjoner.
• Spaningsaksjoner.

– Dronen har i det hele tatt bruksverdi i alle situasjoner der vi trenger å observere. Det er i grunn bare fantasien som setter grenser, understreker han.

– Og den er mobil, veier lite, og er enkel å sette opp. Bare for noe så enkelt som å skulle søke etter en gjerningsperson i et definert område, vil denne være et kjempesupplement, legger Bjelland til.

Begge to følger spent med på demonstrasjonen av Huginn, og lar seg imponere når Bekkevold programmerer inn koordinater for at dronen skal få ta seg en runde over kontorbyggene i nabolaget.

– Den virker å være enkel i bruk, og det er helt klart et stort fortrinn. Det jeg har sett av dronen i dag, ser veldig bra ut, sier Samuelsen.

Men fra å få dronen demonstrert, til å faktisk ha en tilgjengelig i daglig bruk i politidistriktet, er det et stykke igjen. Selv om Huginn ifølge Bekkevold er «den desidert billigste i klassen», vil den med en prislapp på 300.000 kroner - pluss 100.000 ekstra for et termisk kamera - utgjøre et kraftig innhogg i kassa til politimester Arne Jørgen Olafsen.

Men, som Samuelsen påpeker, alternativet er støtte fra politihelikopteret, og det er ikke noe rimeligere totalt sett.

– I en større beredskapstankegang er ikke 300-400.000 kroner mye penger. Men hvis jeg skal gå til min sjef alene, og han må ta pengene fra sitt budsjett, så blir det mye. Alternativet er nok derfor å kjøpe inn droner sentralt, problemet da er at vi nesten ikke har medbestemmelsesrett. Men jeg tenker at dette er noe hele politi-Norge bør ha tilgang til, sier Samuelsen.

PDMT laget rapport

Akkurat det er det ikke utenkelig at kommer til å skje. Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) bekrefter overfor Politiforum at droner i politiet er noe de ser på.

– Som politiets nasjonale kompetansesenter innenfor materiell, er det en av PDMTs oppgaver å følge med på utviklingen, se hva som skjer, og hvilke muligheter som finnes for det norske politiet. Det har vi også gjort på dette området, sier kommunikasjonssjef Espen Strai i PDMT til Politiforum.

Han sier PDMT følger tett med på hva både andre aktører i samfunnet og i Norges naboland gjør på området. Ganske nylig munnet dette arbeidet ut i en rapport om mulighetene som ligger i bruk av droner, som PDMT sendte til Politidirektoratet (POD).

– Da har vi gjort det vi skal gjøre i denne omgangen, så er det POD som må gi oppdrag om å gå videre, understreker kommunikasjonssjefen.

Rapporten er unntatt offentlighet, og Strai kan derfor ikke gå i detaljer om innholdet i den.

– Men der skisserer vi litt om hva som ligger av muligheter, og hvilke områder man må adressere og se på. Det er ting som batterikapasitet, størrelse og rekkevidde, så er det dette med personvern og slike ting i tillegg,

Nettopp konflikten med personvernet, blir av mange brukt som et ankepunkt mot droner. I en rapport publisert av Teknologirådet og Datatilsynet i januar i år, advares det mot at droner gjør «at terskelen for overvåkning fra lufta blir dramatisk senket, samtidig som det utvikles stadig kraftigere kameralinser, bedre nattsyn og mer sofistikert videoanalyse».

«Dronenes enorme mobilitet, mengden av sensorer de kan utstyres med, samt økningen i sivil bruk, representerer en potensiell utfordring for personvernet», skrives det videre i rapporten.

Den bekymringen deler ikke Samuelsen fra Follo politidistrikt.

– Om vi skal bruke droner, er det ikke snakk om noe permanent overvåking. Som politihelikopteret vil dronene knyttes til konkrete oppdrag og hendelser, understreker han.

Ifølge rapporten har også befolkningen også en gjennomgående positiv holdning til bruk av droner i politi og redningsetatene. I en undersøkelse var over 90 prosent av de spurte positive til en slik bruk.

En klimautfordring

Det som kan vise seg å bli en langt større, praktisk utfordring for politiet, er det norske klimaet. Under demonstrasjonen av Huginn blåser det nemlig friskt på det sentrale Østlandsområdet. Dronen er testet i både sludd og snø tidligere, og skal tåle en vindstyrke opptil 10 sekundmeter.

– Vinden er en utfordring, medgir Bekkevold, mens Huginn jobber for å holde seg stabil i lufta.

Samtidig bemerker både han og politioverbetjentene fra Follo at vær og vind også er en utfordring for politihelikopteret, selv om det nok tåler mye sterkere vind enn en drone på to kilo.

– Det er nok det som er den store begrensningen med tanke på å bruke droner, tror Samuelsen.

Så skjer det. I det Bekkevold har programmert Huginn til å ta en liten runde over nabobygget, viser grafikken på PC-en at dronen er i ferd med å skjene langt ut av kurs. Lyden av propellene blir kraftigere etter hvert som den forsøker å justere seg inn igjen.

Men kastevinden i Ski blir for mye. Huginn mister kontrollen, snurrer over på siden, og suser som et prosjektil rett i asfalten.

Dronen til 300.000 kroner går i tusen knas - heldigvis var den forsikret.

– Det tror jeg er en forsikring som politiet også bør ha! smiler Samuelsen i det Bekkevold går bort for å plukke opp restene av Huginn.