Gjerningsmannen slo øksen i hodet - centimeter ifrahovedpulsåret på politibetjent Jan-Martin Dørum. Få dager etterpå vargjerningsmannen utskrevet fra psykiatrisk behandling uten at påtalemyndighetenville fengsle mannen.
I begynnelsen av oktober var Jan Martin Dørum i ferd med åavslutte kveldsvakta ute i patruljebilen i Solør-området, sør i Hedmarkpolitidistrikt. Sammen med sin kollega hadde de alene sørget for sikkerhet tilinnbyggerne i kommunene Åsnes, Våler og Grue med til sammen 16000innbyggere. Det hadde vært en roligkveld ute i politiets patruljebil. En liten halvtime før vaktsettet var over,kom meldingen som skulle få nær katastrofale følger.
Av etterforskningsmessige hensyn ønsker ikke Dørum å gå idetalj om det som skjedde, men forklarer følgende: Bakgrunnen for meldingen var at en mann hadde sendt en smstil en kamerat at noen skulle komme å drepe ham. Denne kameraten hadde varsletvidere til operasjonssentralen. Dørum og kollegaen fikk oppdraget med å sjekkeut opplysningen.
Hadde ikke noe valg
Politiforum er kjent med at denne mannen som sendtetekstmeldingen var involvert i en lignende hendelse i fjor hvor en annen lokaltjenestemann ble truet med øks og sparket i hodet. Denne saken skal værehenlagt. Da vi fikk oppdraget, fikk vi begge en «uggen» følelse.Vedkommende som hadde sendt tekstmeldingen var godt kjent av oss fra før. Menselvsagt hadde vi ikke noe valg. Vi velger ikke bort oppdrag fordi de innebæreren fare. Men vi tar våre forhåndsregler, sier Dørum. De to i politibilen hadde på radio hørt at neste vaktsettallerede var operative og ute på hjul, noen minutter før vaktbytte. Dørumforteller: - Vi valgte å ikke avslutte vårt vaktsett selv om det var tidfor å dra hjem. Det kunne være greit å være flere på denne jobben. Vi kjørtestille forbi huset til mannen som ifølge meldingen skulle være truet på livet.Et stykke bortenfor stanset vi bilen, sjekket verneutstyr og ørepropp tilsambandet. Klokken var noen minutter før midnatt. Det tok bare noen få minutterfør den andre patruljen også var på plass.
Til sammen var de nå fire erfarne politibetjenter påoppdraget som skulle sjekke ut bekymringsmeldingen om mannen var truet pålivet. Da det ikke var noe tegn til liv da vi banket på, ble vienige om å splitte opp i to par slik at vi dekket begge sider av huset.Hensikten med dette var for å sjekke om vi kunne finne ut av hvor melderoppholdt seg, om det stod bra til og at det ikke var noen andre på stedet.Iutgangspunktet var jo dette en velferdssjekk, sier Dørum. Han og kollegaenbeveget seg bak huset, men de to andre kollegaene ble stående igjen foran itilfelle han skulle dukke opp der.
En dramatisk kamp
På baksiden skjedde det som ikke skulle skje. Til tross forat Dørum og kollegaen hadde tatt sine forhåndsregler, ble de angrepet. På grunnav etterforskningen kan ikke Dørum gå i detalj om hva som skjedde. Men hanbekrefter at det var en dramatisk kamp, og at han i tumultene fikk et kraftigslag på siden av hodet. Da de var i ferd med å få kontroll på mannen merketDørum at det rant mye blod fra høyre side av hodet og at noe var løst. Dakollegaene som hadde ventet på fremsiden av huset kom til unnsetning, trakkDørum seg tilbake. Han var hardt skadet i hodet. Kollegaene varslet rasktambulansen som var på plass etter få minutter. Så langt hadde han ikkeoppfattet at det var en øks han hadde blitt slått med. Men mens de ventet påambulansen fortalte kollegaene hva som hadde truffet han i hodet. - Du ser «helt for jævlig ut», sa en av kollegaene førambulansen kom.
Da Dørum spurte hvordan skaden så ut, sa kollegaen at øretvar delt i to med et skarp rett kutt igjennom øret og inn til hodebunnen påbaksiden av øret. - Det blødde voldsomt, men jeg forsøkte å være fokusert ogorientert. Samtidig så jeg så på kollegaene og ambulansepersonellet at de varpreget av skaden jeg hadde i hodet. I ambulansen fikk jeg en snikende ogprikkende kløe som spredte seg under huden over hele kroppen, og beina gikkfrem og tilbake. Dette var en ekkel følelse, en følelse jeg aldri før harkjent. Beroligende midler fra ambulansefolkene hjalp godt, sier Dørum.
Godt ivaretatt
Da ambulansen ankom sykehuset, var det to politikolleger somstod der, klare til å hjelpe. - Det var utrolig bra og betryggende. Jeg satte enorm prispå at de var der, sier Dørum. Selve operasjonen tok to timer og gav 30 sting i hode ogøre. Fordi Dørum valgte kun lokalbedøvelse, og ikke full narkose ble det ensmertefull operasjon. - Legen var veldig profesjonelt, det kløyvde øret ble joriktig så fint, sier Dørum og smiler. Han rakk ikke å tenke så mye på hva som hadde skjedd føretter operasjonen. - Men i ettertid, når jeg har snakket med familie, venner ogkolleger har alvoret i situasjonen gått opp for meg. Det var veldig tøft åsnakke med pårørende på telefonen da jeg ble alene på rommet. Sammen begynte viå tenke på hvordan det kunne ha gått. Det var da tårene fosset, innrømmer dentøffe politimannen.
- Økseslaget kom i stappmørket i en kaotisk situasjon. Haddeden skarpe økseeggen truffet et par centimeter lenger ned, kunne halspulsåratrolig blitt kuttet. Da hadde jeg ikke sittet her i dag, sier Dørum stille. I dag priser han seg lykkelig for at de tilfeldigvis varfire som tok oppdraget. - At vi var fire stykker på stedet gjorde det enkelt for megå trekke meg ut av situasjonen etter at vi fikk kontroll. Hadde vi værtnormalbemanning, hadde dette blitt mye verre. Selv i en hardt skadet situasjonville jeg aldri ha latt makker være igjen alene med gjerningsmannen. Da haddedet raskt gått mye mer tid med et enda større blodtap og de konsekvenser detfører til. Og kollegaen hadde ikke fått ringt etter ambulanse, påpekerDørum.
Rett i media
Allerede fra sykesenga bestemte Dørum seg for at detteskulle offentligheten få se. Et bilde av en skadet polititjenestemann isykesenga. I tillegg skjønte han at dette ville ha interesse for media. Derfortok han grep med å styre pressen, slik at det ikke ble for mye strøm av mediapå sykehuset. - For meg var detviktig å gi et bilde fra hva vi opplever, og for å gi et ansikt til situasjonenute i politiet. Vi ofrer personlig mye for samfunnet, det var viktig å få frem,sier Dørum. Han fikk hjelp til å ringe lokale journalister som gjordeintervjuer fra kanten av sykesenga. Det gjorde inntrykk at både journalister ogbesøkende fikk tårer i øynene da han beskrev opplevelsene fra hendelsen. - Og om kvelden når jeg var kommet hjem ringte påtalesjefKjell Kristian Ukkelberg i Hedmark politidistrikt. Jeg satte veldig stor prispå at han gav meg honnør for måten jeg hadde håndtert media på, sier Dørum.
Gjerningsmannen løslatt
Umiddelbart etter at gjerningsmannen var pågrepet, ble hantvangsinnlagt på en psykiatrisk institusjon. Fire dager etter hendelsen var Dørum på tur tilbake til åstedet sammenmed sine kollegaer for å ta stedet i nærmere åsyn. Og for å bearbeide det somhadde skjedd.
- Med en gang jeghadde kommet inn på lensmannskontoret, fikk jeg melding om at gjerningsmannenvar løslatt fra psykiatrisk behandling og at han var på tur til Flisa i drosje.At jeg bare tilfeldig ble varslet synes jeg er kritikkverdig. Det hadde ikkevært bra verken for meg eller gjerningsmannen hvis vi tilfeldigvis hadde støttpå hverandre, sier Dørum. - Samfunnet kan jo ikke ha en mann gående løs som gjentatte ganger angriperpolitiet. Han må jo betraktes som farlig. Jeg følte oppgitthet og tenkte atdette kunne umulig være riktig. Etter hvert som dette gikk inn over meg, blejeg mer og mer skuffet og oppgitt. Jeg hadde tidligere samme dag vært i enhyggelig dialog med politimesteren, og når dette temaet kom opp, var det naturlig å ringe ham. Jegspurte om han var orientert om at siktede var løslatt fra psykiatriskinstitusjon og om han kunne finne ut hvaslags vurderinger påtalemyndigheten hadde gjort i forhold at han ikke skullepågripes og fremstilles for varetektsfengsling. Han svarte at han skulleundersøke dette, men jeg hørte ikke noe mer, sier Dørum. Påtalemyndigheten fastholdt samme dag sin beslutning om åikke forsøke varetekstsfengsling av mannen. De visste at mannen ville bli sattfri fra psykiatrisk institusjon noen timer før det skjedde, og hadde derforalle muligheter til å pågripe mannen. Men de valgte å la være.
Sa opp politijobben
- Dette tok kaka, sier Dørum. Han viser til den stadige nedbemanningen. - Det er frustrerende når både polititjenestemenn og siviltansatte føler utilstrekkelighet i arbeidet. Det er vondt å se på når ansattegråter når de snakker om hva slags arbeidspress de føler daglig. Jeg har selv vært mye grinete på jobb, bådefordi jeg aldri klarer å holde meg ajour med straffesaker samt at man helstskal «være foran hendelser» og forebygge hendelser. Jeg hadde fra før tenkttanken på å finne meg noe annet å gjøre, men dette var dråpen som fikk begerettil å renne over. Etter å ha vurdert konsekvenser frem og tilbakesammen medgode kollegaer, var det veldig naturlig for meg å gå til umiddelbar oppsigelse.For det første ville jeg få en bedre hverdag ved å slippe og være sur på jobb,for det andre ville en umiddelbar oppsigelse få såpass oppmerksomhet til at detkunne gjøre noe for de andre kollegaene, sier Dørum.
Umiddelbart skrev han sin oppsigelse og sendte den på e-posttil politimesteren. I skrivende stund går Dørum oppsigelsestiden fra HedmarkPD. Han har vært i flere jobbintervjuer, og vurderer nåkonkrete jobbtilbud utenfor politiet. Lysten til å fortsette i politiet erto-sidig. - Støtten og de kollegiale forhold som vi har i politiet,vil jeg ikke oppleve noe annet sted. En del av meg har lyst til å fortsette åjobbe for å bedre politiets vilkår. Den andre delen av meg forteller meg at jeger lite verdsatt som politi. Egentlighar jeg jo lyst til å jobbe i politiet, jeg er jo ikke lei politioppgavene. Ogjeg føler det som et svik overfor kolleger å slutte. Men for å få det bedreselv, bør jeg sikkert slutte i politiet og finne en arbeidsplass hvor jeg fulltog helt kan konsentrere meg om jobbutførelsen. Nå går det med så mye tid tilfrustrasjon over både bemanning og avlønning. Akkurat nå synes jegbemanningssituasjonen er så vanskelig at jeg synes det er betenkelig med egensikkerhet. Situasjonen vi var oppe i kunne som sagt vært langt verre hadde viikke tilfeldigvis vært fire, sier Dørum. Økseskaden har gitt Dørum fire ukers sykemelding og mye tidtil å tenke. 37-åringen kom i sommer hjem fra ett års krevende tjeneste iMazar-El-Sharif, Afghanistan.
- Der hadde den internasjonale ISAF styrken så sterktroverdighet og styrke at Taliban aldri torde å åpent utfordre innsatsstyrkene,de visste at det ville komme en umiddelbar reaksjon. Sammenlignet medpolititjenesten vi har i Norge nå, er det grunn til å stille spørsmål omtjenestemenn føler at de har nok troverdighet og styrke til å stå imot stadigflere og farligere oppdrag, sier Dørum.
For svak siktelse og helhetsvurdering
Dørum mener at påtalemyndigheten av flere årsaker burde habegjært varetektsfengsling.
- Hadde påtalejuristen hatt bedre kontakt og kommunikasjonmed oss som var på åstedet, og andrelokale tjenestemenn, ville vedkommende hatt et langt bedre grunnlag for åvurdere saken, sier Dørum. På tjenestemannsnivå mener flere at påtalemyndigheten burdereist siktelse for drapsforsøk i stedet for legemsbeskadigelse med særligfarlig redskap. Spesielt siden det skal være opplysninger i saken som sier noeom gjerningsmannens intensjon da han svingte øksa. Hedmark politidistriktopplevde i fjor at en namsmann ble skutt etter på jobb. Flere politifolkstiller seg nå spørsmålet hvorfor gjerningsmannen i skuddsaken ble siktet fordrapsforsøk, mens økseslag i hodet bare blir rubrisert som legemsbeskadigelse.
Dørum har som fornærmet i en voldssak knyttet til segmangeårig påtaleleder fra gamle Østerdal politidistrikt, Jostein Løken som sinbistandsadvokat i saken. Løken var kjent som en driftig påtaleleder somutmerket seg med noen av de raskeste straffesaksbehandlingene i landet, medgode resultater som vakte oppsikt nasjonalt. Løken har bistått Dørum også med en redegjørelse somomhandler vilkår og grunnlag forvaretektsfengsling. Blant annet på bakgrunn av denne redegjørelsen er dettydelig at mye kunne vært gjort annerledes. Det er særlig viktig athelhetsvurderingen som må gjøres i dialog med etterforskeren ble utelattjustisministeren. Dørum får trolig ingen varige fysiske men. Hvordan det vilarte seg i forhold til posttraumatisk stress er det for tidlig å si noe om. Haner flink til å dele følelser og opplevelser til de som vil lytte, det hjelper.
- Jeg innrømmer glatt at jeg har hatt enkelte netter utensøvn, sier Dørum. Han forteller at forskjellige scenarier går gjennom tankeneog det faktum at gjerningsmannen går løs forsterker dette. Etter at densympatiske politimannen stod frem, fikk han i løpet av den første uka 650 smsog innkurven i e-posten har rent over av støtteerklæringer fra hele landet. Hanhar vært profilert i lokal- og riksmedia, og justisministeren har i personligsamtale og oppfordret Dørum til å fortsette i politiet. Bordet i stua erfullsatt med flotte blomsteroppsatser fra kjente og ukjente. - All støtten viser at jeg antageligvis har gjort detriktige etter hendelsen. Jeg har aldri angret på at jeg stod frem. All støttenvarmer veldig i en veldig sårbar og følsom periode. Da en kollega sa: «jeg erstolt av å kjenne en så tøffing som deg og at jeg i tillegg er din kollega»rørte noe dypt inne i meg, avslutter Dørum.
Vil ikke kommentere
Påtaleansvarlig Helge Eidsvåg vil ikke kommentere hvorforpåtalemyndigheten ikke begjærte varetektsfengsling ut fra at dette er enpågående straffesak. - Rutinemessig avstår vi fra å kommentere pågåendestraffesaker, og vi begrunner ikke dette overfor pressen, sier politiinspektørHelge Eidsvåg som er påtaleansvarlig i regionen i en kort kommentar tilPolitiforum.
I fakkeltog for politiet
- Det som fikk meg til å engasjere meg er alle dissehendelsene rundt om i landet. Jeg har merket meg mangelen på tjenestemenn ogmangel på ressurser i politiet. Slikt gjør inntrykk. I avisene leser jeg atpolitifolkene blir spytta på, de blir truet og angrepet med våpen. For megvirker det som om de kriminelle får mer omsorg enn politifolkene. Vi i Solør ersindige folk, men da jeg hørte at gjerningsmannen var sluppet løs, ble jeg rettog slett sinna, og måtte ut og sparke i buskene ute, sier Else Vestby.
Hun ringe deretter til ordførerne i Våler og Åsnes som beggevar veldig positive til å støtte et fakkeltog. Og hun ringte jeg tillensmennene Grue, Åsnes og Våler. Og hun gikk til radioen for å få med folk pået fakkeltog til støtte for politiet. Og det ble suksess. På en vindfull og regnbløt høstkveld vardet minst 150 personer som engasjerte seg med fakler og plakater.
- For meg var det viktig å få frem at vi bygdefolket støtterlensmannsetaten, og at vi vil ha mindre vold og mer politifolk i Solør. Og jegville få frem en takk for hva lensmannsetaten bidrar med i våre kommuner, sierVestby. Hun forteller at hun holdt på å begynne å gråte da hun fikkse «alle våre kjekke politifolk» som tok i mot oss når fakkeltoget kom tilrådhusplassen. - Og jeg gikk bort og kasta meg i armene på Dørum da jeg fikkse han, sier hun rørt.
I ettertid har Else Vestby fått mye skryt og ros. Og ikkemindre enn en egen sang. På bensinstasjonen sangmannfolkene: "vil ni se enstjerna, se på meg" når hun kom innom. - De var så stolte over at ei dame fra Våler kunne gjøre noeslik. Du skjønner, jeg er så glad i mennesker, og jeg fikk uttrykt mine tankerog ønsker gjennom dette initiativet. Og du må hilse til han Arne Johannessen iPolitiets Fellesforbund. Det var flott at han tok turen hit, og han holdt ensterk og fin appell, sier Vestby. Send en stor klem til Arne fra meg, si vi erveldig glad i han her i Våler, særlig vi damene, sier hun med et smil. Lensmann Bjørn Trumet avsluttet det følelsesladedefakkeltoget med å be alle ta godt vare på hverandre på hjemveien.
Ikke roser til menn
Etter fakkeltoget tok Vestby med seg en stor bløtkake tillensmannskontoret, og en bukett med sebrablomster. - En skikkelig manneblomst, for man kjøper ikke roser tilmenn(!) Egentlig kunne jeg tenkt meg å adoptert hele den fine gjengen. Klem tilalle politifolka i landet, kvitrerVestby så blidt.
