– Russland står bak flyktning- strømmen over Storskog

Han skrev sist fredag om det som beskrives som en russisk hybridkrig mot Norge på nettstedet Aldrimer.no. Det legges merke til at det det ikke kommer noen strøm av utlendinger inn i Finland fra Russland, mens det over den norske grensen kommer store strømmer i jevn flyt.

Politifolk som Politiforum har vært i kontakt med, sier utlendingene gir inntrykk av at de har oppfattet at de er invitert til Norge. Hvem som har invitert er uklart, men norske myndigheter er det ikke.

En annen politiansatt har et bestemt inntrykk av at ikke alle er nødstedte flyktninger.

Grensekontrollørene blir fortalt at utlendingene har betalt for både reise og visum. Det tyder på at det som foregår skjer med forståelse og velvilje fra russiske myndigheter.

Opptil 12 år i Russland

Fra politihold er det avdekket av forholdsvis mange av utlendingene som kommer over Storskog har hatt opphold i Russland i opp mot 12 år, enten som studenter eller arbeidstakere. På grensa er det dannet et inntrykk av at en del av de som kommer er rene lykkejegere på jakt etter bedre jobber - mer enn at de er på flukt fra noe.

Men ingen av politifolkene Politiforum snakker med, ønsker å stå frem med sine observasjoner. Det er kun politimesteren som skal uttale seg til pressen.

Politiet sier at mange av utlendingene som kommer over Storskog er forholdsvis unge veltrente menn, med forholdsvis lite bagasje.

− Nesten som om de er på guttetur, sier en politibetjent til Politiforum.

Andre har med seg rene flyttelasset med store kofferter med klær og strykejern.

− Vi ser de er slitne, men det tilskriver jeg særlig siste etappe fra Murmansk fylke. Det ser ut til at de oppholder seg der i en til to dager, før de fortsetter til fots eller fra Nikel eller Zapolyarny. Vi hører mange betaler 500 dollar for drosje og kjøp av sykkel som så behendig er å få kjøpt nær norskegrensa, sier vår politikilde.

Politiets inntrykk er at mange små ting tyder på at menneskestrømmen over norskegrensa er godt organisert.

− Dette er ønsket av russerne

Journalist og forfatter Kjetil Stormark har i en periode jobbet med en minidokumentarserie som ser nærmere på hva Norge har å forsvare seg med hvis det oppstår en krise eller krig. Han har snakket med et bredt spekter av kilder og etterretningsfolk i Norge, Baltikum, Finland, Sverige og USA.

Gjennom sine kilder sitter han på en omfattende informasjon som gjør at han ser et mønster som gjentar seg i forhold til Russlands opptreden overfor sine naboland.

−Det som er klart er at hvis FSB (Russlands sikkerhetsmyndighet, og utgjør den viktigste etterfølgeren til den sovjetiske Tsjekaen, KGB og NKVD, journ. anm.) ønsker å stoppe menneskestrømmen inn over Storskog, ville de hatt rikelig anledning til å gjøre det, sier Stormark til Politiforum.

Han mener når det på russisk side av grensen gjøres så mange sykler tilgjengelig vedvarende over lang tid, tyder det på et profesjonelt samlebåndsopplegg. I tillegg er det løpende tilgang på transport fram til grensen.

− Bak dette står det et svært profesjonelt transportapparat som er godt organisert. Det virker som det er forskjellige aktører som koordinerer mennesker, transport og sykler, sier Stormark.

− Noen ønsker et høyest mulig antall

Stormark mener det er interessant å legge merke til at mange av tjenestene som tilbys, sammenliknet med tradisjonell menneskesmugling, er ganske lavt priset.

− Det er eksempler på at flyktninger må betale ganske høye priser for å komme til Norge, men det gjelder ofte de som har reist langt. Nærmere grensen blir prisene vesentlig lavere. Her virker det som om formålet ikke primært er å tjene penger, selv om det er forskjellige aktører inne. Jo nærmere menneskene kommer den norske grensen, virker det som om det er fokus på å holde kostnadene nede, slik at flest mulig kan gjøre seg nytte av tilbudet. Noen ønsker helt åpenbart at antallet skal være høyest mulig, sier Stormark.

Han peker også på andre indisier på at flyktningestrømmen er styrt fra den politiske ledelsen i Moskva.

Den 14. oktober var det et møte i Barentsrådet der utenriksminister Børge Brende møtte sin russiske kollega Sergej Lavrov. Der tok Brende opp med Lavrov det store antall mennesker som kom fra Russland over Storskog, uten å få noe tydelig svar fra Lavrov på årsaken til dette.

Brende signaliserte at bortimot alle flyktninger som kom over Storskog var å oppfatte som returnerbare.

− Da er det svært oppsiktsvekkende at det går bare noen få dager etter denne samtalen, før Russland begynner å utstyre menneskene med utvisningsvedtak, og med det gjør de ureturnerbare, sier Stormark.

Han mener dette er det nærmeste man kan komme et svar fra Russland.

−En slik beslutning tas ikke lokalt, sier Stormark.

− Styrt fra Moskva

Han mener det er åpenbart at FSB er dypt involvert på overordnet nivå.

− De etterretningskildene vi har snakket med, sier at det som skjer er styrt fra Moskva, men at det praktiske oppdraget med gjennomføringen er gitt til FSB i Murmansk, sier Stormark.

Han forklarer at FSB er den russiske sikkerhetsmyndigheten norske myndigheter forholder seg til i den løpende kontakten som handler om sikkerhet på grensen. Samtidig har FSB ansvaret for den russiske spionasjen i Norge. I tillegg har de ansvaret for det russerne kaller påvirkningsoperasjoner. Det er aksjoner som handler om å påvirke forsvarsvilje og -evne i de ulike Nato-landene.

− Hvorfor kan man fra Russisk side ha interesse av å flomme landet over med det som tilsynelatende er flyktninger?

− Det er en maktdemonstrasjon fra russisk side, for å vise hvor sårbart Norge er og hvor lite vi har å stille opp med. En slags påminnelse om at vi bør være tilstrekkelig ydmyke i møtet med Russland. At Norge blir oversvømmet av flyktninger, vil også kunne svekke Norges evne til annen krisehåndtering, samt også svekke forsvarsviljen hos politkere og folk flest om hvor klokt det er å søke ytterligere konfrontasjon med Russland. Det kan også ha som konsekvens at Norge nøler mer med å stille opp for andre NATO-land som havner i konflikt med Russland, dersom det skjer, vel vitende om hvor mye lidelse Russland kan utsette oss for i vårt eget næromrde, sier Stormark.

Henger sammen med Syria

Han sier at det i forsvarsanalytiker- og etterretningsmiljøer blir pekt på at det finnes klare paralleller av det Russland gjør i Syria og det som skjer med flyktningestrømmen til Norge.

− Russlands inntreden i Syria vil bidra til å holde liv i konflikten over lengre tid. Konfliktnivået vil øke, og det er ikke håp om noen snarlig løsning. Det bidrar til at flyktningestrømmen til Europa skyter ytterligere fart. På den ene siden demonstrerer Russland geopolitisk makt i Midtøsten. På den andre siden skaper Putin uro og destabilitet i de europeiske landene, og derigjennom også NATO, sier Stormark.

Han mener Vladimir Putins store prosjekt er å svekke vesentlig og aller helst ødelegge NATO, slik at USAs geopolitiske innflytelse svekkes. På den måten kan en Eurasia-union med Russland i en sentral rolle, bli den dominerende internasjonale aktøren, sier Stormark.

Støtte til høyreekstreme grupperinger

Stormark viser til tiltagende bekymringer i de baltiske landene og NATO, der det pekes på at det foreligger opplysninger om at Russland understøtter høyreekstreme grupperinger i Europa. Hensikten er også her å svekke eller destabilisere Europa, slik at Europa får så mange egne problemer å håndtere slik at fokuset biir mindre på hva Russland driver med andre steder.

− Det er viktig at vi snakker mer åpent om hva som er konsekvensene av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og hvordan dette fortoner seg for Norge, slik at man får mer realisme inn i debatten. Vi må tørre å åpent og diskutere hvilke trusler man står overfor. Flyktningestrømmen over Storskog kan være opptakten til en eskalering som er langt mer alvorlig. Det er også grunnen til at regjeringen nøler med å stenge grensen. Frykten er at vi da vil kunne møte noe som er langt verre enn det vi har sett så langt, sier Stormark.

Russisk hybridkrig

Stormark mener at flyktningestrømmen , som stadig øker i styrke over den norsk-russiske grensen i Finnmark, er en liten del av en omfattende og organisert russisk hybridkrigføring mot NATOs ulike medlemsland.

− Det er et etablert faktum i miljøer som er klarert for gradert informasjon at slik hybridkrigføring finner sted i betydelig omfang fra Russland mot NATO. Men dette er sensitive temaer, der ulike lands regjeringer er redde for å sette fingeren på problemet, av frykt for at det i seg selv vil kunne bidra til å eskalere situasjonen. Det er akkurat nå den rådende situasjonen i Norge. Det har også fått som konsekvens at dette temaet så langt er lite belyst i norske medier, sier Stormark.

Han peker på at i eksempelvis Finland har myndigheter og medier et langt mer bevisst forhold til russisk hybridkrig og informasjonskrigføring.

− I Finland blir Russlands-kritiske stemmer trakassert og forfulgt, både på nettet og ellers. Det gjøres for å skremme disse fra å delta i den offentlige debatten. Jeg kjenner til finske journalister som har skrevet kritiske artikler om Russland og som har funnet sammenpressede, døde rotter utenfor entredøren sin. En finsk journalist har fortalt om at hun fikk SMS fra et ikke sporbart telefonnummer fra Ukraina, der en person hevdet at han var journalistens avdøde far som var stått opp fra de døde og bare ville fortelle «at han fulgte med på hva hun gjorde». I Finland har enkelte russiskkritiske røster forstummet som en følge av denne trakasseringen. Vi bør derfor ikke ha noen illusjoner om hva slags utfordringer vi står ovenfor, sier Stormark.

Eksempelet Barents Observer

På norsk side stiller Stormark spørsmål ved det som har skjedd med nettstedet Barents Observer. Der gikk eieren, representert ved nordnorske politikere, inn for at nettstedet ikke lenger skulle drives etter Redaktørplakaten. Det ble for belastende at nettstedet stilte kritiske spørsmål til russiske myndighetspersoner.

Hele saken endte med at både redaktør og journalister sa opp sine stillinger. Redaktøren og en av journalistene har i stedet etablert «The Independent Barents Observer», ute av kontroll fra fylkespolitikerne i nord.

− Jeg vet fra ulike kilder at flere norske myndighetspersoner har blitt forsøkt påvirket fra russisk side og der formålet har vært å forsøke å stanse en Russlands-kritisk nettavis. Dette har helt åpenbart vært en påvirkningsoperasjon i regi av FSB. Jeg har imidlertid intet grunnlag for å hevde at nordnorske politikere har latt seg påvirke og at noen har opptrådt på vegne av russiske interesser. Men det jeg har grunnlag for å si noe om, er at FSB har forsøkt å presse norske myndighetspersoner for å få det samme utfallet som saken har fått nå, sier Stormark.

Han frykter påvirkningsoperasjonen dermed vil bli oppfattet som vellykket fra russisk side.

− Det kan føre til at de blir modigere og mer pågående og vil kunne ha større ambisjoner ved neste korsvei, sier Stormark.

Sammenligner med 9. april

I Sverige har det svenske sikkerhetspolitiet Säpo slått fast at Russland driver krigsforberedende handlinger mot Sverige. Svenske radarer har avdekket at russiske jagerfly har øvd angrepsformasjoner inn mot svensk territorium, og uten at Sverige var i stand til å reagere.

− Fra russisk side er Norge langt mer interessant enn Sverige. Vi er ikke bare medlem av NATO. Norge har også en geografisk plassering som gjør oss militærstrategisk langt viktigere for Russland. Det er en feighet og unnfallenhet fra norske politikeres side å ikke drøfte dette mer åpent. Viktige beslutninger på forsvars- og politiområdet må tas på et mer riktig og mer opplyst grunnlag enn i dag, sier Stormark.

Stormark minner om den lave kriseforståelsen som hersket hos sentrale norske politikere før invasjonen 9. april 1940.

− Uten mer åpenhet, fakta og debatt kan det også bli for lav kriseforståelse. Det gjør at Norge kan ende opp med å begå den samme tabben som vi gjorde i forkant av krigsutbruddet i 1940. Da ble krise- og krigspotensialet grovt undervurdert. Denne gangen bør vi være noe mer på vakt. Selv om det ikke foreligger noen klar militær trussel mot Norge i dag, forverrer situasjonen seg stadig og ting kan endre seg dramatisk til det verre i løpet av kort tid. Vi bør ikke gjøre den samme tabben to ganger, sier Stormark.

Han erkjenner at slike tanker lett kan bli møtt med latterliggjøring og skuldertrekk.

− Det får jeg heller tåle. Slik latterliggjøring fant sted også før 9. april 1940, overfor de få som forsøkte å rope varsku den gangen. En slik debatteknikk sier mer om de som latterliggjør, enn de som forsøker å frembringe flere fakta om de meget urovekkende tingene som skjer i vårt nærområde. Det er direkte uansvarlig å ikke ta denne debatten, sier Stormark.

Pest og kolera

− Hvorfor tror du de norske politikeren ikke stenger grensen?

− Regjeringen frykter selvsagt at Russlands svar kan bli enda mer krevende for Norge å håndtere. Vi er i en situasjon der vi må velge mellom pest og kolera. Å snakke åpent om at Russland driver hybridkrigføring mot Norge vil ingen regjering ønske å gjøre. Det vil bare gjøre situasjonen mer krevende å håndtere og der frykten er at slike uttalelser vil kunne føre til en eskalering. Norge er en liten nasjon, og vi er svært sårbare for hva Russland gjør. Russland har mange muligheter til å utpresse Norge for tvangsdiplomati og politisk utpressning, dersom de ønsker det, sier Stormark, og fortsetter:

− Flyktningebølgen er en måte for Russland å minne Norge på hvem som er den sterke og svake part i dette naboforholdet. Gjennom dette etablerer Russland en form for mentalt overtak over Norge. Norske politikere frykter, med rette, at hvis de stenger grensen kan det føre til en ytterligere forverring av forholdet til Russland. Men hvis vi ikke tar grep, risikerer Norge å få 50-60.000 flyktninger eller mer over grenen i nord på ett år. Og det er ikke sikkert det stopper med det. Hvis norske politikere ikke hadde fryktet ytterligere negative konsekvenser, hadde trolig vært grensen stengt for lengst. Uansett hva Norge nå gjør, blir det verre, sier Stormark.

Politiets spesialgrupper må forberedes

Han slår fast at det neppe er tilfeldig at FSB har opplyst til den norske grensekommisæren at det var 15.000 personer i Murmansk fylke som ikke hadde russisk statsborgerskap.

− Hvorfor tror du FSB hadde behov for å fortelle det, litt før flyktningebølgen begynte, spør Stormark.

− Her handler om å snakke mellom linjene, om å fortelle Norge at vi er sårbare og at det er Russland som bestemmer.

− I hvilken grad vedrører dette politiet?

− Gitt de opplysningene jeg sitter på, er det trolig klokt å øke treningsmengden for politiets IP3-mannskap (tidligere UEH, journ. anm.). Det er fremdeles slik at russiske Spetsnaz-styrker i det russiske krigsoppsettet er tiltenkt å være inne i en tidlig fase under et mulig angrep mot eller destabiliseringen av andre land. Deres spesialitet er å foreta nålestikkaksjoner og ta ut VIP-personell og nøkkelinstallasjoner. Både politiet og Forsvaret må styrke sin kompetanse og kapasitet til å kunne stå imot slike operasjoner.

Dropp revirkampen

Hvis det er en stat som står bak et angrep, er det ifølge folkeretten et militært ansvar å håndtere situasjonen. Da er det Forsvaret som skal ha primæransvaret. Utfordringen med den russiske måten å drive krig på, såkalt hybridkrigføring, er at et krigsutbrudd i Norge i første fase vil kunne likne mer på terror og sosial uro i den første fasen, forklarer Stormark.

− Det vil ikke ligne et tradisjonelt krigsutbrudd. Det kan eksempelvis være høyreekstrem terror, for å skape mest mulig forvirring. I neste bølge rykker Spetsnaz inn, for å ta ut beslutningsnivået og lamme landets ledelse og nøkkelinstallasjoner. Slike gråsonescenarier vil sette store krav til samhandling, og det krever at både politi og Forsvar har potente enheter som har trent mye og godt sammen, sier han.

Han oppfordrer til mindre revirkamp mellom politi og forsvar.

− Politiet og Forsvaret må bli flinkere til å trene mer sammen og å legge prestisjen til side og søke de løsningene som er best for landet. «Det er min mayday»-tankegangen bør legges til side. Revirkampen og uklare ansvarsforhold og tidvis dårlige relasjoner mellom politi og forsvar er oppskriften på å mislykkes hvis Norge blir utsatt for et storskala, russisk hybridkrigs-angrep. Russerne har i mange år rustet kraftig opp, og har evnen til å angripe, dersom de ønsker det. Kapasiteten er der. Intensjonen kan endres på kort tid, påpeker Stormark.

PST ønsker ikke kommentere saken.