Slik bærer Forsvaret våpen

Bevæpning, kule i kammeret, magasin i pistolen. Debatten rundt politiets midlertidige bevæpning og hvordan den skulle utføres har rast i høst. I dag skulle egentlig den midlertidige bevæpninga avsluttes ettersom terrortrusselen er nedjustert, men grunnet terroren i Paris er avvæpningen utsatt til 1. desember. Etter det kan bevæpning bli aktuelt igjen, dersom trusselen øker.

Men politiet er ikke alene om å vurdere trusselvurderinger og å ha tilgang til våpen. Forsvar og politi er to ulike deler av samfunnets maktapparat, og de bruker i utgangspunktet makt på ulik måte. Mens politiet alltid har som mål å gjøre minst mulig skade når man bruker våpen, vil en soldat i nærkamp med hendene eller med våpen forsøke å sette motstanderen helt ut av spill. Maktbruken vil normalt ikke bli ettergått, med mindre det bryter Forsvarets regler. Militære styrker opererer også som regel i områder hvor samfunnet har kollapset.

Likevel er det visse likheter mellom hvordan deler av Forsvaret og politiet jobber. Militære livvakttjenester og militærpoliti er tjenester som kan ligne tjenester i politiet, og som blant annet benytter på polisiær maktbruk – der målet ikke er å ta liv. De benytter mindre dødelige våpen (MDV) i tjenesten.

Major Trond Mostue er hovedinstruktør og utøvende fagansvarlig for nærkamp, massetjeneste og MDV i Forsvaret. Han er en av Forsvarets fremste eksperter på fagområdet. Politiforum møtte Mostue på Sessvollmoen, nord for Oslo, og spurte han om hvordan våpen bæres i Forsvaret.

– Hva avgjør hvordan soldater er bevæpnet?

– Hos Forsvaret er det også etterretningsinformasjon og trusselbildet som avgjør hva slags drill vi følger ved bevæpning. Engasjementsreglene som soldatene har med seg i operasjoner dikterer hvordan trusselbildet skal overføres til praktisk beredskap. Disse reglene er juridisk utformet for å frita soldatene fra de lovene som normalt gjelder for anvendelse av voldsmakt i fredstid. I engasjementsreglene finner man beskrivelsene på når et våpen skal være ladd eller ikke.

– Bærer soldater magasin i våpenet?

– Normalt vil våre soldater bære magasin i våpenet i tjeneste. Om magasinet skal være fylt eller tomt avhenger av hvordan trusselbildet er tolket i rammen av engasjementsreglene.

– Hvorfor bærer soldater magasin i våpenet?

– Soldater på operasjoner oppholder seg og forflytter seg ofte utenfor vei. Her er det både risiko for at fukt, støv og fremmedlegemer kan komme inn i magasinbrønnen eller kammeret. I de våpen som ikke har innebygde beskyttelsesmekanismer mot fremmedlegemer eller smuss, anbefaler vi at soldatene alltid bærer det med magasin i. Det er soldatens vaktinstruks og gjeldende beredskapsnivå som dikterer hvor vidt våpenet skal være ladd eller ikke. Det er ikke opp til den enkelte soldat å vurdere dette selv.

– Er det andre grunner til at soldater har magasin i våpenet?

– I en kritisk situasjon hvor det er fare for liv og helse skal bevæpnede militære mannskaper kunne håndtere truslene. Da skaper det trygghet for både våre soldater og omgivelsene at våpnene kan brukes.

– Du har trent opp blant annet politifolk som instruktør i nærkamp og MDV. Hva har ditt inntrykk vært av dem?

– Dette har vært spesielt selektert personell fra UEH, beredskapstroppen og PST Livvakt. Disse gruppene har ofte vært gjennom den samme eller lignende trening som jeg er ansvarlig for i Forsvaret. Jeg har god erfaring med de elevene jeg har hatt på mine kurs fra politiet. De er seriøse, de har gode holdninger og de fremstår som svært profesjonelle. Vi lærer mye av politiet på tilnærmingen i polisiær maktanvendelse, og politiet lærer noe av oss på offensiv bruk av nærkampteknikker i kritiske situasjoner, sier Mostue.