Sorterte skjebnene

– Det var først da jeg så navnene på de omkomne på TV, at jeg fikk en reaksjon, sier seniorrådgiver Maj Nordskaug i Kripos. Hun bidro til ID-arbeidet etter Utøya.

Hun er en del av ID-gruppen som i løpet av en hektisk juliuke identifiserte ofrene etter angrepene på Oslo og Utøya. Fra et kontor i Kripos’ lokaler, bidro hun til å samle inn og sortere informasjon som kunne kople de omkomne med navnene på de savnede.

– Det er en tragedie at dette skjer, men for oss handlet det om å være fokuserte på det vi gjorde. Vi «glemmer» på en måte tragedien. Jeg så navnene på de omkomne gang på gang, men det var først da jeg så de ble identifisert på TV, at jeg fikk en reaksjon. Da begynte jeg å grine, forteller Nordskaug.

– Veldig hektisk

I løpet av én uke identifiserte ID-gruppen like mange personer som de vanligvis gjør i løpet av et halvt år.

– Det var veldig hektisk. Vi var på jobb på morgenen og jobbet til midnatt stort sett hver eneste dag, forteller politioverbetjent Harald Skjønsfjell.

– Her samlet vi all post mortem-informasjon om de savnede, som ID-kort, klokker, bilder og den slags. Det første vi gjorde etter at vi ble opprettet, var at vi hentet inn medisinske opplysninger som legejournaler og tannkort fra tannlegen, fortsetter han.

– Hvordan var denne saken annerledes enn de vanlige sakene dere jobber med?

– Ikke annet enn at mengden er stor. Målet er likt selv om det er fem eller Per Angel, lederen for Kripos’ ID-gruppe, og seniorrådgiver Maj Nordskaug, kvitterte ut alle de uidentifiserte sakene i løpet av en knapp uke.76 døde, men vi var nok mer aktive i denne saken. Vanligvis får vi mye info sendt fra politidistriktene, svarer Skjønsfjell.

Når identifikasjonsarbeidet sto på, var de ansatte i ID-gruppen fullt fokuserte. Det var overhodet ikke noe rom for å gjøre feil.

– Det er veldig viktig at vi ikke blander informasjon. Når vi jobbet, hadde vi to mål: Å bli fort ferdig, og at alt vi gjorde var 100 prosent korrekt, understreker Skjønsfjell.

– Hva tenker dere om at alle omkomne ble identifisert i løpet av en uke?

– Det er veldig bra. Nå er det ingen pårørende som ikke får igjen sine, svarer Nordskaug.

– Blir berørt

Også Skjønsfjell holdt fullt fokus på arbeidet underveis, men medgir at det er umulig å ikke bli berørt av de mange skjebnene.

– Det er jo selvfølgelig individuelt, men alle blir jo berørt på ett eller annet vis. Det er jo mange tragiske historier. At det er mange unge mennesker, det berører. Det å se alle de døde kroppene til unge mennesker, forteller han, og fortsetter:

– Samtidig er vi glade for å gjøre en viktig jobb. Det blir en miks der.

Både Skjønsfjell og Nordskaug roser HMS-arbeidet og oppfølgingen til Kripos.

– Men samtidig tror jeg det viktigste HMS-arbeidet gjøres innad i gruppa når vi holder på. Det blir en slags tomhet når vi skilles, sier Skjønsfjell.

– Vi har vært veldig flinke til å snakke med hverandre i gruppa, fortsetter Nordskaug.