«Spesielle operasjoner» slår til igjen

Vi står i en park på Torshov i Oslo. Bak oss, en barnehage. I gaten litt bortenfor kjører en uniformert politibil forbi. Langs en av de klassiske bygårdene, noen titalls meter foran oss, spaserer en mann rolig og uaffektert av bystøyen rundt seg.

­– Følg med nå, sier Trond Ove Bredesen, som står et stykke unna og observerer.

Politioverbetjenten peker mot mannen, som nærmer seg hjørnet av bygården. Bredesen senker stemmeleiet litt før han fortsetter:

– Gjør klar. Ti meter til hjørnet. Fem meter til hjørnet.

Så skjer det. Idet mannen runder hjørnet, kommer to personer tilsynelatende tilfeldig gående inn fra sidegaten. Mannen rekker ikke å reagere før de lynraskt griper ham i begge armene. På ett sekund er han under kontroll.

– Bra, sier Bredesen.

– Akkurat slik skal det gjøres.

Overfor mannen identifiserer de to personene seg som politi. De får raskt selskap av flere sivilt kledde kolleger. Sammen ransaker de mannen hurtig, og fører ham inn i en sivil bil. Mens bilen kjører av gårde, går polititjenestemennene hver til sitt. Så er de borte.

I gaten er det ingen tegn på pågripelsen som nettopp ble gjennomført.

Dette er en del av arbeidshverdagen ved «Spesielle operasjoner» (SO).

Må være sivile

Tre uker tidligere, i et kurslokale på Grønland. Det er den første uken av årets SO-grunnkurs, et kurs som skal ende opp med den avsluttende øvelsen på Torshov. I klasserommet sitter ti kvinner og menn fra fire politidistrikter, nøye utplukket fra de over 60 søkerne til kurset.

Instruktørene, selv erfarne tjenestemenn ved SO, demonstrerer hvordan de gjennomfører en pågripelse med såkalt sivil tilnærming.

– Dere må for det første klare å være sivile. Ikke stirr objektet i øynene. Da skjønner vedkommende at dere er på vei for å pågripe ham, forklarer en av instruktørene.

Kursdeltakerne følger nøye med.

– Det viktigste er at dere kommer nær. Blir dere oppdaget seks, sju, ti meter unna, så får objektet initiativet. Om vedkommende da trekker en pistol, har dere et kjempeproblem. Løper han bort, er det langt ifra sikkert at dere klarer å ta ham igjen.

Det er nettopp dette SO er spesialister på innad i politiet: Innhenting og håndtering av informasjon, og å komme tett innpå kriminelle miljøer gjennom sivil tilnærming.

– Kort sagt betyr det at vi skal være gode på å komme så tett innpå deg som mulig, uten at du forstår at vi er politi før vi eventuelt identifiserer oss. Samtidig skal vi løse oppdraget på en sikker måte, sier Bredesen.

Han sitter bakerst i kurslokalet, sammen med Politiforum.

– Vi bruker mye tid på å finne riktige folk. Vi ser etter ferdigheter, men mest av alt personlige egenskaper. SO jobber med politiets såkalte ulovfestede metoder, så vi må ha folk med høy bevissthet om rolle og etikk.

Foran oss orienterer instruktørene i en praktisk øvelse som kursdeltakerne snart skal gjennomføre. En instruktør skal være objekt, mens SO-aspirantene trener på sivil tilnærming. De starter med å få utdelt utstyret de skal ha på seg. Noe de må lære seg, er den store forskjellen mellom en sivil polititjenestemann og en polititjenestemann i sivil.

– Selv om du tar av feltjakka, kan blikket, ganglaget og hele adferden fortsatt være uniformert. Kanskje buler klærne av verneutstyret. Det må vi ta bort, sier Bredesen.

Han påpeker viktigheten av å opptre naturlig.

– Når vi trener daglig på dette, så blir det naturlig. Det må til, ellers får vi ikke den rette adferden. I SO har vi mellom 200-250 timer øremerket trening i året, men daglige oppdrag med evaluering og refleksjon, er den aller beste treningen.

«Potet» og spydspiss

Spesielle operasjoner er en unik gruppe i norsk politi. Organisert under Oslo-politiets seksjon for organisert kriminalitet, har avsnittet tradisjonelt vært myteomspunnet, med politifolk som jobber tett opp mot kriminelle miljøer. Arbeidsoppgavene deres ligger utenfor det ordinære politiarbeidet.

Øvelsen på Torshov som Politiforum fikk overvære, utgjør kun en liten del av oppgavespennet til SO. Både informantbehandling, polititaktikk og taktisk etterretning er en del av SO-tjenesten.

– Vi er vel både en potet og en spydspiss innenfor norsk politi, sier Bredesen.

– SO har god kompetanse på å sikre spor og gjennomføre avhør i en initialfase, men både her og når det gjelder spaningsferdigheter og aksjonsferdigheter, er det spesialiserte enheter som er enda mer spisset enn oss. Men når det kommer til informantbehandling i kombinasjon med miljøkunnskap og sivil tilnærming, kan du si vi er en spydspiss, fortsetter han.

Bredesen har selv fire års operativ SO-tjeneste bak seg.

– Informasjon etterspørres i stadig større grad i politiet, for å finne ut hvor tiltak kan settes inn. SO ble også benyttet 22. juli. Da var det helt avgjørende for politiet å hente inn så mye informasjon som mulig, så raskt som mulig, så vi startet å nøste med én gang. Vi var en rekke andre steder den dagen for å lete etter spor og informasjon.

Ikke minst mener Bredesen at SO-gruppen kan utnyttes langt bedre til forebyggende politiarbeid enn i dag. Informasjonen som SO innhenter via kilder og informanter, kan bidra til å avverge alvorlig kriminalitet.

– Forebygging er egentlig det viktigste arbeidet både vi og resten av politiet gjør, enten det er å følge opp ungdom på skråplanet eller å avverge alvorlig kriminalitet, understreker han, og fortsetter:

– SO er en oppsøkende tjeneste hvor dialog er helt sentralt. Vi jobber mye forebyggende. Ved hjelp av informasjon og analyse kan vi kartlegge kriminelle miljøer og pågående konflikter og avverge alvorlige hendelser.

Tidligere i år gikk SO ut i media og meldte at de gjennom sitt arbeid hadde avverget to konkrete drapsforsøk i 2013.

– Vi må ikke glemme viktigheten av politiets proaktive beredskap, nå som det er så mye fokus på reaktiv beredskap. Beredskap bør også handle om å sørge for at ting ikke skjer. Våre metoder handler jo nettopp om forebygging og avverging, forklarer politioverbetjenten.

Intenst stressdøgn

Bredesen er leder for grunnkurset, som er det andre i sitt slag. Det var seksjon for organisert kriminalitet som etablerte kurset for to år siden, for å formalisere kompetansen til nye SO-ansatte. Tidligere var det ofte mer tilfeldig hvilken opplæring nyansatte fikk.

– Det var tidligere et vakuum i faget når det gjaldt sivil tilnærming. Vi så at det ikke var nok organisering eller fagutvikling, slik vi ønsket, forklarer Bredesen.

Under det første grunnkurset for to år siden, slapp 16 inn, hvorav 13 fullførte. Samtlige hadde jobb i SO ett år etter kursslutt.

– De som nå har kommet gjennom nåløyet, må vise at de klarer å ta til seg faget. De må vise progresjon, ellers blir de bedt om å avslutte kurset. De som er her, mener vi er gode nok. Men vi har kjørt en lang og omfattende prosess for å komme hit. Nåløyet må være trangt, understreker han.

Prosessen startet med et informasjonsmøte 1. mars i år. Etter at søknadsfristen til grunnkurset gikk ut tre uker senere, ble kandidatene «grovselektert», slik at kun de som møtte kravene og var klar over hva SO gikk ut på, gikk videre. Deretter testes de gjenværende kandidatene på alle mulige måter.

– Vi har en produksjonssjekk, for å se om de evner å omsette informasjon til praktisk bruk, og bruker en psykolog fra Universitetet i Bergen til en psykologisk test. Det er en test som også brukes av Forsvaret, hvor en leser hver enkelt kandidat opp mot spesielle kriterier.

Tanken er å finne ut hva kandidatene er bygget av, og komme ned til «grunnfjellet» i hver enkelt, forklarer kurslederen.

Alle kandidatene må deretter gjennom en grundig referansesjekk, før gruppen skal krympes ytterligere. Det skjer under grunnkursets knalltøffe «stressdøgn».

– Da møter de opp på en privat adresse i Oslo by. Der blir de tatt i mot. Så blir det kjørt ulike tester i løpet av ett døgn, som avspeiler blant annet kommunikasjonsevne og stressmestring. Dette er et krevende døgn. De kommer inn om morgenen, og dimitteres neste morgen. Det er mye case-basert, og vi observerer dem gjennom hele døgnet, sier Bredesen videre.

Detaljene i stressdøgnet kan han ikke gå ut med.

– Kandidater skal ikke vite hva de skal gå gjennom i forkant, det kan påvirke adferden deres. Vi er avhengige av stressdøgnet for å se hvem de egentlig er.

Ønsker nasjonalt kurs

For det er ikke hvem som helst som kommer seg gjennom grunnkurset, og dermed kan søke jobb i SO. Hverdagen som venter dem, kan være tøff, og kravene til opptak er tilsvarende. Minimum tre års tjeneste i stilling med politimyndighet, fysisk og psykisk skikkethet, kreativitet og gode holdninger er påkrevd. Alt gjenspeiles i SOs fem verdier: «Profesjonell», «Ydmyk», «Kreativ», «Innsatsvilje» og «Samarbeidsvilje».

Under årets kurs måtte to av de ti deltakerne bite i gresset.

– Vi har fokus på at alle som blir luket ut, skal få en ærlig og begrunnet forklaring. De får oppfølging og kollegastøtte, og skal være en ressurs for sitt distrikt. Dette er flinke folk. Oftest handler det om en modningsprosess. Det er lov å søke igjen, sier Bredesen.

Ønsket fra Bredesen og Oslo politidistrikt, er at søknadene til SO-grunnkursene i framtiden går til Politihøgskolen (PHS).

– Det finnes ingen nasjonal forankring, derfor ønsker vi å få faget inn på PHS, i likhet med for eksempel teknisk og taktisk spaning, for å formalisere faget, sier Bredesen.

Oslo-politiet håper at det vil bli opprettet en nasjonal grunnutdanning i faget, slik at alle landets politidistrikter kan bygge opp slik spisskompetanse. Politioverbetjent og SO-leder Torstein Holand og Oslo-politimester Hans Sverre Sjøvold har derfor forfattet et brev til Politidirektoratet (POD), hvor de skisserer sitt ønske for framtidens SO-grunnkurs.

– Vi ønsker at SO blir et nasjonalt kurs i PHS-regi. Det er også viktig for utviklingen av faget, understreker Holand overfor Politiforum.

– Sivil tilnærming gjøres jo i alle politidistrikter, men hva slags opplæring har de som gjør det fått? De fleste andre enheter i politiet forholder seg i hovedsak til taktikk. Vi bruker også metode, og det er der vi skiller oss ut. Det å skulle sy sammen taktikk og metode, er en vanskelig øvelse, fortsetter SO-lederen.

Rask omstilling

På grunnkursets siste øvelsesdag skjer denne samkjøringen av metode og taktikk. I forkant av pågripelsen på Torshov, har kursdeltakerne gjennom en informant blant annet funnet ut hvor den pågrepne bor. Under ransakningen av mannen finner kursdeltakerne et nøkkelknippe. Ubemerket samles de ved mannens leilighet.

I oppgangen ikler de seg politivester. De er bevæpnet. Så rykker de inn i leiligheten.

– SO benyttes i mange skarpe situasjoner. Vi jobber også tett sammen med Beredskapstroppen i skarpe oppdrag som krever slik bistand, sier Holand.

Men kursdeltakerne finner ingen andre personer i leiligheten - kun våpen og narkotika. Omstillingen fra å gå inn i en potensiell skarp situasjon, til å senke skuldrene og begynne med bevissikring, er en viktig del å øve på.

– SO er et mellomledd mellom det operative og etterforskning. Vi starter ofte straksetterforskningen på stedet, forklarer Bredesen.

I leiligheten har kursdeltakerne gått fra å være operative til å raskt og effektivt sikre åstedet og gjøre beslag. Så drar kursdeltakerne tilbake til kontoret.

– Rapportskrivingen er også en viktig del av jobben vår, ikke minst når en sak havner i retten. Alt vi gjør, skal tåle kontroll. Derfor er vi opptatt av å ha gode instruksverk og systemer, sier Bredesen.

Det handler både om kildevern, beskyttelse av informanter og bruken av ulovfestede metoder.

– Alt som skal opp i retten må kunne redegjøres for. Det må være juridisk og etisk forsvarlig, forklarer instruktøren med hovedansvar for faget informasjonsbehandling.

Han understreker at det aldri er snakk om å kutte hjørner når det gjelder etikk.

– Vi skal være fullstendig redelige i det vi gjør. Våre jurister er dyktige, og det blir gjort kontinuerlige vurderinger av om det vi gjør er etisk forsvarlig. På SO har vi også en veileder som informantbehandlerne snakker med hele tiden. Om de fortsatt er i tvil, løftes saken opp til hovedveileder. Men vi har lagt premisser for hva som er totalt uakseptabelt, og går aldri over grensa, sier instruktøren.

SO-leder Holand understreker at de er opptatt av stadig metodeutvikling.

– Men det er veldig viktig å ha en fot i bakken. Det er mye makt i gode informanter, og da er det spesielt viktig med etikk og riktige holdninger, siden vi opererer i gråsoner.

Avslutter i retten

Etter at rapportene er skrevet, gjør kursdeltakerne seg klare for siste del av øvelsen. Avslutningen skjer i Borgarting lagmannsrett. Erfarne politiadvokater spiller rollene som henholdsvis dommere, forsvarer og aktor. De skal gi kursdeltakerne en realistisk setting når de skal forklare seg om hendelsene som ledet opp til pågripelsen og gjennomsøkningen av leiligheten.

En av kursdeltakerne vikler seg inn i unødig lange forklaringer, og får stadig flere gravende spørsmål fra «forsvareren». Fra tilhørerbenken kan resten av kursdeltakerne smilende observere vedkommende vri seg i setet. Bredesen smiler også.

– Men han klarte seg godt, sier kurslederen etterpå.

Og erfaringen er god å ha med seg når han som en av åtte kursdeltakere kom gjennom det trange nåløyet. Seks menn og to kvinner ble kvalifisert for SO-tjeneste i høst, og kan søke seg til tjeneste i Oslo - eller på sikt, kanskje også andre steder i landet.

Da politidirektør Odd Reidar Humlegård ble intervjuet i forrige Politiforum, brukte han nemlig SO som et eksempel på en spesialkompetanse han så for seg i hver enkelt politiregion, dersom antallet politidistrikter kuttes fra 27 til seks. Det stiller Bredesen seg positiv til.

– Med færre politidistrikter kan vi skape flere SO-miljøer. Derfor er det viktig å få dette inn på PHS, understreker han.

Det, mener politioverbetjenten, kan bidra til å oppfylle SOs hårete mål:

– Målsettingen vår er at SO skal bli verdens beste, sivile politiavdeling!