Tvinges til å sette alvorlige saker på vent

– Vi er ikke dimensjonert for en så stor tilstrømning av asylsøkere. Det går uten tvil utover andre oppgaver.

Torstein Pettersen er fungerende politistasjonssjef i Kirkenes. Politistasjonen har ansvaret for byen og aktiviteten på Storskog grenseovergangsted. Men med den store asylsøkerstrømmen over russergrensa, må alle mannskapene konsentreres på Storskog.

– Med de 24 ekstrastillingene vi fikk tilført er vi 45 betjenter. Alle må jobbe med flyktningsituasjonen, samtidig som de må gå vakt og beredskap. Kuttene i overtid, som distriktene ble forespeilet i fjor, har vi glemt for lenge siden, sier Pettersen.

Må la etterforskning ligge

Pettersen påpeker at stillingsveksten på 24 stillinger som politiet fikk i høst, har kommet svært godt med, og viser at situasjonen blir tatt på alvor. Men med ukene som har gått har nye problemstillinger dukket opp og gjort det kanskje heller ikke er nok.

Hittil i år har det kommet over 4000 asylsøkere over Storskog. Det betyr at andre saker blir liggende.

– I perioder kan vi ikke ha vakt og beredskap slik vi ønsker, og vi må avvise eller vente med oppdrag. Etterforskning må ligge. Vi forsøker selvsagt prioritere de sakene som må gjøres, men jeg er ikke trygg på at vi overholder fristene, og ikke på dommeravhør heller, forteller Pettersen.

Politiet i Østfinnmark har tidligere levert svært gode straffesakstall. Det mener stasjonssjefen blant annet har med lokalkunnskap å gjøre, men nå frykter han noe av kjennskapen til nærmiljøet glipper.

Også større saker må ligge inntil videre.

– Vi har alvorlige saker, grove narkotikasaker der personer sitter i varetekt, som burde vært gjennom rettsapparatet. Vi har en plan for dem, men det tar lenger tid. Det kan jo medføre at personene får en strafferabatt i den andre enden også, forteller Pettersen.

Ikke like nøyaktig jobb

På Storskog grensekontrollsted jobber både politibetjenter og grensekontrollører.

En av grensekontrollørene Politiforum snakker med bekrefter at det blir lite tid til andre oppgaver.

– Vi skal for eksempel kontrollere grenseboerbevis og kontrollere store kjøretøy. Det får vi ikke mye tid til når vi må bruke tiden på å ta imot asylsøkere.

Resultatet er at det ikke er tid til å gjøre de ordinære oppgavene like ordentlig som før.

Ingen IP-trening

For å dekke opp tjenesten må politiet i Kirkenes betale ut mye i overtidstillegg til de ansatte. De har ikke regnet på det ennå, men prislappen blir høy.

Heller ikke IP-godkjenning kan bli gjennomført som normalt. Tiden strekker ikke til. Målet er at man skal oppfylle minimumskravet for skytegodkjenning for de ansatte.

Politimester Ellen Katrine Hætta sier situasjonen ikke er ønskelig.

– Det er naturlig at det i en slik situasjon ikke blir tid til kompetanseheving. De er noe som plager oss alle, både ledelse og de ansatte. Men samtidig håper vi at det skal være forbigående situasjon. Jeg håper vi kan stå i det, og se en ende på dette. Til nå har det gått utover store og viktige saker. Vi har måtte prioritert alle ressursene på Storskog. Det er ikke ønskelig, men sånn er det, sier Hætta.

Stasjonssjef Pettersen opplever at de ansatte viser forståelse for situasjonen, selv om den ikke kan vedvare.

– Heldigvis vet vi at øynene fra sentrale myndigheter er rettet mot Storskog nå. Vi håper på tiltak som kan gjøre at vi kan returnere flere asylsøkere også.

Slike tiltak vil imidlertid igjen kunne generere merarbeid på grensestasjonen. Da må saker forberedes og vedtak fattes på stedet.

– Kanskje må vi fengsle noen eller sette i verk andre former for tiltak som gjør at vi har kontroll på personer inntil vi får returnert dem. Alt dette er tidkrevende arbeid som vi per i dag ikke har mannskaper til å gjøre, i tillegg til andre oppgaver, forklarer stasjonssjefen.

– Vi gjør en nasjonal jobb

I mellomtiden er bistand fra andre distrikter et av tiltakene politiledelsen i Kirkenes håper å kunne benytte seg av.

– Det er jo begrensa hvor mange vi kan ansette også, med lokalitetene vi har til rådighet. Vi gjør det vi kan for også å ivareta orden, trafikk, etterforskning og forebygging, sier Pettersen.

Planlegging av tjenesten er vanskelig når man ikke har nok folk å planlegge med, eller ikke vet hva fremtiden bringer. Helst skulle Pettersen hatt nok mannskaper til å håndtere nye problemstillinger på daglig basis. I dag brukes det også mannskaper fra andre enheter i Østfinnmark politidistrikt.

– Jeg mener man må se på muligheten for at øvrige politidistrikt bistår med mannskaper for både kortere og lengre tid her oppe. Det er tross alt et nasjonalt ansvar, og ikke noe et lite politidistrikt som vårt har forutsetninger for å klare alene. Vi har utøvd et Schengen-oppdrag på vegne av Norge med knappe ressurser helt siden vi gikk inn i Schengen. Men nå er vi i en helt annet situasjon, sier stasjonssjef Pettersen.

Politimester Hætta forteller at Vestfinnmark har vært på tilbudssiden med mannskaper. Hun har tro på at distriktet kan komme mer i balanse, ved å ansette, få bistand og se på sammensetningen av timelistene.

– Med alle 24 stillinger i sirkulasjon og med bidrag fra andre steder, så har jeg stor tro på at vi kan komme ovenpå igjen, håper Hætta.