Nytt opptak til Beredskapstroppen: Håper på rekordmange kvinner

Om ett år kan Beredskapstroppen – som tidligere gikk under navnet «Delta» – markere sitt 50-årsjubileum. 

Politiets operative spydspiss var oppe og gikk i januar 1976, men består utelukkende av menn, til tross for et lenge uttalt ønske om å også få kvinner inn i styrken.

I 2021/2022 ble det igangsatt et prosjekt for å forsøke å finne ut om – og eventuelt hvordan – de fysiske kravene kunne justeres for å legge bedre til rette for at også kvinner kunne komme inn i Beredskapstroppen. 

Dette skulle gjøres gjennom å se om Beredskapstroppens reelle arbeidskrav ble reflektert i de fysiske opptakskravene.

Kan i liten grad endres

«Konklusjonen på den vitenskapelige og etiske delen av prosjektet er at de fysiske testene i liten grad kan endres», står det imidlertid i prosjektrapporten.

– I 2022 var det snakk om at man skulle se på arbeidskravene til en typisk stilling i Beredskapstroppen. Det var et forsøk på å gjøre det forskningsbasert. Men man kom ikke i mål med å kunne peke på hva som var riktig i en operativ setting. Det viste seg å være veldig vanskelig, sier politioverbetjent Wenche Ertzaas Granøien.

Hun var ansvarlig for prosjektoppfølgingen på Politiets nasjonale beredskapssenter (NB).

Beredskapstroppens leder, Freddy Rotseth, sier X-faktoren er at jobben i troppen ofte handler om å komme seg til et objekt på ulike måter.

– Det er utelukkende en transportetappe. Det er når man kommer fram at den virkelige jobben begynner. Da skal du løse oppdraget, og det er kun det du blir målt på. Ikke hvor rask du var til å klatre eller fire deg ned eller noe sånt. Og akkurat denne dimensjonen er veldig vanskelig å måle, sier Rotseth.

Er overbevist

Granøien understreker at det gjennom prosjektet ble synliggjort hvilket nivå en kvinne må ligge på fysisk slik testene gjennomføres.

– Så må NB se på hva som er rimelig, for eksempel i forbindelse med gjennomføringen, sier hun.

Hverken Granøien, Rotseth eller NBs nye leder Jan Eirik Thomassen, ønsker å si noe mer konkret om nivået som kreves for å komme gjennom nåløyet for opptak til Beredskapstroppen.

– Men jeg er overbevist om at vi har også kvinner som klarer dette. Og selv om vi ikke har fått svar på alt, har det ført oss noe nærmere å se på disse opptaksprøvene. Jeg vil gjerne takke Wenche for den jobben hun har gjort med prosjektet, sier Thomassen.

Foreslår endringer

Prosjektet, som var et samarbeid mellom NB, Politihøgskolen (PHS) og Norges Idrettshøgskole (NIH), foreslår istedenfor flere endringer i gjennomføringen av testene: 

Minimumskrav, forrang for kvinner når to søkere står likt, og tiltak for å øke systemrettferdigheten – altså at testene i størst mulig grad kompenserer for for eksempel ulikhet i ytre forhold.

Videre konkluderte prosjektet med en anbefaling om sterkere proaktiv tilnærming for å øke andelen kvinnelige søkere til Beredskapstroppen.

I rapporten understrekes det at siden det anbefales å beholde like opptakskrav for menn og kvinner, «innebærer det at en satsing på rekrutteringen av kvinnelige søkere er desto viktigere om man skal nå opp til målsettinger om økning av kvinneandelen».

Precamp ble suksess

Et tiltak for å oppnå dette, var en såkalt «precamp» for politikvinner som var interessert i å søke opptak til Beredskapstroppen.

– De ble kjørt både på fysiske tester her på Beredskapssenteret og på fysiologiske tester på Idrettshøyskolen. Vi hadde et godt samarbeid med Beredskapstroppen ved at de fikk innsikt i noen øvelser og fikk sett og hørt litt om hverdagen. Det var veldig, veldig bra, sier Granøien, som var ansvarlig for precampen.

Precampen ble gjennomført første gang i november 2022, noen måneder før det forrige opptaket til Beredskapstroppen. 

Flere av deltakerne oppfylte ikke søknadskriteriene i 2023, og hadde et langsiktig mål om å søke opptak først i 2025.

Rekordmange søkte

Men da søknadsfristen gikk ut 1. februar 2023, hadde likevel rekordmange sju kvinner søkt opptak – hvorav tre av disse hadde deltatt på precampen.

– Vi har aldri hatt i nærheten av så mange søkere som vi hadde i 2023, sier Granøien.

Hun er glad for at det ble besluttet å videreføre precampen, som også ble kjørt i 2024, i forkant av årets opptak. Granøien vil imidlertid ikke komme med et konkret mål for antall kvinnelige søkere hun tror på i 2025.

– Jeg håper vi får en økning. At vi ser at vi får en effekt av den jobben vi har gjort, sier hun.

Rett motivasjon

Å få flere kvinner til å søke seg inn i og stå i operativ tjeneste, har i mange år vært et uttalt mål i politiet. Med en stadig større kvinneandel på PHS, er det nødvendig å få til, sier Rotseth.

– Hvis utviklingen med kjønnsbalanse på omtrent 50/50 ut fra PHS fortsetter, som jeg håper den gjør, får vi et kjempeproblem til slutt hvis det bare er den ene 50-prosenten som har lyst til å være i operativ tjeneste, sier han.

Rotseth ønsker derfor velkommen initiativet om å øke den kvinnelige søkerandelen ikke bare til Beredskapstroppen, men også de andre spesialenhetene på Beredskapssenteret.

– Det vi mest av alt er opptatt av er å få tak i de personene som har den rette motivasjonen, uavhengig av kjønn. Det er helt grunnleggende for oss. Det går på egenskaper, ikke ferdigheter. Så forbeholder vi oss retten til å trene dem opp innenfor de ferdighetene vi mener de skal ha, forklarer Rotseth.

Krever forberedelse

Han tror politiet de neste årene vil se tydelige gevinster av den jobben Granøien og flere har gjort for å sette fokus på utfordringen.

– Men dette er relativt nytt, og ting tar tid. Det handler på en måte om å endre oppfatningen av hva Beredskapstroppen er og hva opptakskravene er og består av, og det er ikke gjort i en håndvending. Til noen av seksjonene her ute, kreves det litt mer enn 14 dagers forberedelse. Det har Wenche og de andre også vært tydelige på å kommunisere, sier Rotseth.

Han sier det for dem er viktig å så tidlig som mulig i PHS-løpet få informert om hva som kreves og hva det innebærer å jobbe i Beredskapstroppen.

– Slik at vi kan tilrettelegge for at de har en reell mulighet til å klare det. Derfor tror jeg at jobben med å øke kvinneandelen hos oss også henger sammen med jobben politiet og PHS gjør. Vi mener det også er viktig å tenke på hvilket personell man ønsker å rekruttere inn til bachelorutdanninga. Så må vi svare for det vi trenger, og det er personell som ønsker å jobbe operativt ute over tid, sier Rotseth.

Større innsikt

Gjennom precampen og en egen fagdag for kvinner på Beredskapssenteret, har de interesserte kvinnene også fått en større innsikt i hva som er viktig å tenke på under forberedelsene til opptaket til Beredskapstroppen.

– Vi sier jo at man må forberede seg, men det er også viktig for et sånt type opptak at man ikke tenker at man skal kjøre knallhardt helt fram. Både kvinner og menn balanserer på en knivsegg her. Vi mister en del søkere på grunn av at de pådrar seg en skade like før opptaket, og dessverre likevel ikke kan gjennomføre, sier Rotseth.

Da må søkerne vente i to år fram til neste opptak – det kan være lenge å vente og lenge å holde motivasjonen oppe. 

Rotseth sier imidlertid at opptaksfrekvensen kan endres.

– Dette handler om hvordan den driftsenheten skal se ut i framtida, og hva vi planlegger for. Men om veldig mange slutter eller står her kortere, må vi kanskje ha opptak hvert år, sier han.

NB-sjef Thomassen peker på at også Beredskapstroppen må endre seg i takt med samfunnet.

– Samfunnet er i utvikling, og politidistriktene har andre utfordringer i dag enn de hadde for 20 år siden. Det må vi gjenspeile. Hvis ikke vil vår relevans gradvis avta. Beredskapstroppen er en liten enhet som skal støtte hele nasjonen, men det er andre utfordringer i Oslo enn det du møter i Nordland eller Finnmark, sier Thomassen.

Høy terskel

Totalt har det vært 18 kvinnelige og 667 mannlige søkere til Beredskapstroppen siden 2015. 

Det gir en samlet kvinneandel på snaut 2,7 prosent.

– Problemet er at det ikke er nok jenter som søker. Derfor har vi ikke høyere prosent. Der må jentene gå i seg sjøl, mener Granøien.

– Er det slik å forstå at kanskje det mest konkrete som har kommet ut av prosjektet er en bevisstgjøring av kvinnelige politistudenter og politifolk om at det er mulig å søke opptak til Beredskapstroppen? At terskelen ikke er så høy som de kanskje tror?

– Vi kan ikke si at terskelen er lav, men at de er ønsket. At de må tørre å prøve. Hvis du ikke står på startstreken, har du ingen sjanse, svarer Granøien.

NB-sjef Thomassen tilføyer:

– Terskelen er høy både for menn og kvinner, sier han.

Forskjellig tilnærming

Måten menn og kvinner tilnærmer seg opptaket på, er en observasjon som har kommet opp underveis i prosjektet.

– Uten at jeg vil skal bli oppfattet feil, så sitter vi med en følelse av at kvinner i litt for stor grad ønsker å være 100 prosent før de stiller til start på at de er godt innenfor. Mens menn har en tendens til å tenke at «dette fikser jeg», vil kvinner være helt sikre. Det kan hindre noen i å søke, tror Rotseth.

Statistisk er det også en relativt stor prosentandel av menn som søker opptaket flere enn en gang.

– Du drar jo mye læring på å være med i opptaket, selv om du ikke kommer inn. Det var tilbakemeldingen fra en av kvinnene som søkte sist gang også, sier Granøien.

Må ha flaks

Rotseth understreker at man må ha litt flaks også. Både dagsformen og risikoen for å mistolke øvelser, er variabler det er vanskelig å kontrollere.

– Det er ikke noen eksakt vitenskap. Så hvis vi hadde oppnådd at flere kvinner tør å prøve, tør å kaste seg ut i det, hadde vi kommet et godt stykke på vei, sier lederen for Beredskapstroppen.

– Tror dere den bevisstgjøringen dere nå er i gang med å skape ute i politiet vil kunne være begynnelsen på en positiv trend med tanke på bedre kjønnsbalanse i opptaket eller blant søkerne til Beredskapstroppen?

– Jeg tror nok aldri vi kommer til veldig høye tall på kvinnesiden. Jeg har bare vært opptatt av at vi skal finne det nivået som er riktig. Jeg tror det er urealistisk å tro at vi kan oppnå 50/50-fordeling. Det viktigste av alt er at søkerne er motiverte. De må ha en genuin motivasjon. Vi har et mål om å gjøre det mulig for de kvinnene som har denne motivasjonen å søke seg inn hos oss, svarer Rotseth.