«Har jeg fått ordensstraff?»

Bakgrunnen for henvendelsene varierer, men de er ofte sammenfallende og hører inn under samme tema: Polititjenestemannen har foretatt seg noe som ikke har falt i god jord hos arbeidsgiveren, og vedkommende har mottatt en reaksjon for forholdet. Spørsmålet er derfor ofte: Har jeg mottatt en ordensstraff?

Ordensstraff er en reaksjon som gis i medhold av tjenestemannsloven (tjml.) § 14. Begrepet er ukjent for arbeidstakere som omfattes av arbeidsmiljøloven, og er altså en reaksjon som er unik for tilsatte i statlige etater. Nedenfor vil jeg foreta en liten gjennomgang av hva som anses som en ordensstraff, og hvilke ufravikelige saksbehandlingsregler som må være oppfylt for at ordensstraffen skal være gyldig.

Ordensstraff må avgrenses mot andre former for reaksjoner mot en uønsket adferd hos en offentlig tjenestemann. For å forstå hva ordensstraff er, må man også ha en oppfatning av hva detikkeer.

Hva er en ordensstraff?

Tjml. § 14 gjelder arbeidsgiverens adgang til å ilegge tjenestemenn en administrativ disiplinærforføyning i form av ordensstraff som følge av en tjenesteforsømmelse eller annen utilbørlig adferd. Formålet er å gi arbeidsgiveren en mulighet til å sanksjonere uønsket adferd, og å verne om tjenesten.

Ordensstraff forutsetter subjektiv skyld, det vil si at tjenestemannen må ha opptrådt med uaktsomhet eller forsett (med vilje). En faktisk overtredelse av tjenesteplikter – eller unnlatelse av å utføre bestemte tjenesteplikter - er derfor i seg selv ikke tilstrekkelig, dersom det ikke foreligger skyld hos tjenestemannen.

Ordensstraff gis i form av nedsettelse eller tap av ansiennitet fra en måned til to år, ved at tjenestemannen enten varig eller midlertidig settes ned i en lavere stilling eller i form av en skriftlig irettesettelse. Det er sistnevnte reaksjon som skaper størst hodebry, og som det ikke alltid er like enkelt å karakterisere.

Saksbehandlingsregler

Ileggelse av ordensstraff utgjør et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Dette innebærer at den som ordensstraffen retter seg mot skal forhåndsvarsles om vedtaket, han skal gis anledning til å uttale seg før vedtaket treffes og vedtaket skal være skriftlig begrunnet.

Vedtak om ordensstraff treffes for polititjenestemenns vedkommende av det lokale tilsettingsrådet og det kan påklages til Det sentrale tilsettingsrådet.

Ordensstraff føres på rulleblad eller personalkort, jf. tjml § 14 andre punkt.

Skriftlig irettesettelse

Ordensstraff i form av skriftlig irettesettelse er den formen for ordensstraff som forekommer hyppigst i politietaten. En alminnelig tjenestlig tilrettevisning er ikke en ordensstraff. Innholdet i en skriftlig irettesettelse og en tilrettevisning vil imidlertid ofte kunne være det samme, nemlig en påpekning av en uønsket handling etter adferd.

Det er ingen formkrav knyttet til tilrettevisninger, og det er heller ikke adgang til å klage på slike. Det kan derfor være fristende for en arbeidsgiver å meddele en tilrettevisning i stedet for en ordensstraff. Dersom reaksjonen i realiteten er en ordensstraff, er ikke en slik fremgangsmåte tillatt.

Dersom irettesettelsen klart fremstår som en straff, er det en presumsjon for at det er en ordensstraff. Det avgjørende må likevel være formålet med reaksjonen. En tjenestlig tilrettevisning er ment å skulle veilede og vise tjenestemannen til rette, eventuelt kombinert med å advare mot gjentakelser, men er ikke ment som en straffelignende reaksjon, slik ordensstraff er.

Kort og noe upresist; er hensikten med reaksjonen å tilrettevise og veilede tjenestemannen videre, er reaksjonen en alminnelig tjenestlig tilrettevisning. Bærer imidlertid reaksjonen preg av å utgjøre en form for straff for uønskede hendelser, er den i realiteten en ordensstraff, som må følge forvaltningslovens saksbehandlingsregler for at den skal anses som gyldig.