Høyesterett: Polititjenestemann domfelt for utilbørlig opptreden

I Politiforum nummer 9/2015 skrev jeg om en tjenestemann som i en rettskraftig lagmannsrettsdom var frifunnet for å ha slått en kvinnelig arrestant. Retten la til grunn at handlingen var et utslag av en uforsettlig reflekshandling. Han er nå dømt i Høyesterett for utilbørlig opptreden etter visse utsagn han kom med under politiets transport av den samme kvinnen.

Tjenestemannen ble i både tingretten og lagmannsretten enstemmig frifunnet for ved en reflekshandling å ha slått en kvinnelig arrestant som umiddelbart forut hadde skallet ham midt i ansiktet. I tingretten ble han dømt for å ha utvist utilbørlig opptreden ovenfor kvinnen på et tidligere stadium, mens han i lagmannsretten ble frifunnet også for dette forholdet. Denne delen av lagmannsrettens dom ble påanket av aktor til Høyesterett, som i oktober stadfestet tingrettens domfellelse for overtredelse av straffeloven § 325.

Sakens faktiske bakgrunn

Etter en pågripelse med grunnlag i mistanke om forsøk på ran, ble en ung kvinne transportert til sentralarresten i Oslo, påsatt håndjern. Under transporten oppførte hun seg svært utagerende og truende, og beskyldte blant annet den domfelte tjenestemannen for å beføle henne. Ved innsetting i bilen bet hun den andre tjenestemannen kraftig i armen.

På bakgrunn av hennes utagering besluttet tjenestemennene å filme henne med mobiltelefon for å dokumentere oppførselen. Kvinnen reagerte negativt på filmingen og beskyldte de to tjenestemennene for å være pedofile og for å skulle bruke opptaket for å «runke» når de kom hjem, slik Høyesterett beskriver det.

Av plasshensyn er jeg forhindret fra å gå ytterligere i detalj om ordvekslingen mellom kvinnen og tjenestemannen. Essensen kan sammenfattes til at tjenestemannen uttalte at kvinnen var så lite fristende og appetittlig at det ikke finnes noe verre, og at ingen ting av det hun gjør er riktig, og at alt hun nå hadde gjort var feil. I tillegg uttalte tjenestemannen på spørsmål at politiet hadde kastet den pågrepnes sekk i en søppelbøtte på veien, hvilket var feil.

Straffeloven § 325, 1. ledd nr 3

Høyesterett starter drøftelsen slik: «Politifolk står ofte overfor pressede eller uoversiktlige situasjoner uten tid til rolig overveielse. Selv om de er trent nettopp for slike situasjoner, må det være adskillig rom for uheldig skjønn og feilvurderinger ved valg av handlemåte og virkemidler, uten at det skal medføre straffansvar. Er situasjonen under kontroll, vil på den annen side kravene skjerpes. Det er de kvalifiserte brudd på normene som gjelder for tjenesten, som rammes av straffeloven».

I sin dom legger Høyesterett til grunn at tjenestemannen klart brøt politiinstruksens § 5-2 første til tredje ledd, samt instruksens § 3-1 fjerde ledd. Det påpekes imidlertid at det ikke er noen automatikk i at brudd selv på sentrale normer for korrekt opptreden fra politiets side skal være straffbare, men at det må foretas en nærmere vurdering av handlingens grovhet.

Det understrekes imidlertid at tjenestemennene hadde situasjonen under kontroll og at kvinnen var påsatt håndjern og plassert i bilen med bilbelte på. Høyesterett la videre vekt på at utsagnene ble fremsatt over tid, og «uten at det var noe tjenestlig behov for det».