Politimann frifunnet etter reflekshandling

Dette skjedde under inkvirering i sentralarresten i Oslo. Både tingretten og lagmannsretten la til grunn at slaget ikke ble utført med forsett.

Straffeloven § 40, 1. ledd lyder:

Paa den, der ei har handlet med Forsæt, kommer ikke denne Lovs Straffebestemmelse til Anvendelse, med mindre det udtrykkelig er bestemt...

Sagt på en litt enklere måte: For å kunne bli straffet etter straffeloven er hovedregelen at handlingen må være utført med vitende og vilje.

Sakens faktiske bakgrunn

Etter en pågripelse med grunnlag i mistanke om forsøk på ran, ble en ung kvinne transportert til sentralarresten i Oslo. Ved inngangen til inkvireringsrommet blir følgende hendelse filmet og sikret ved videopptak, slik beskrevet i Borgarting lagmannsretts dom:

Tiltalte sto rett bak henne og holdt henne over høyre skulder og under venstre arm. Tiltalte har forklart at han hadde grep i sine egne hender foran på magen til X. Plutselig gjorde X et utslag med hodet forover og deretter bakover slik at tiltalte ble skallet midt i ansiktet. Tiltalte frigjorde straks sin venstre arm og slo umiddelbart mot venstre side av tiltaltes hode. Det er uklart om tiltalte slo med knyttneven eller bare med bøyde fingre, men lagmannsretten finner det ikke avgjørende om Y slo med knyttet neve eller ikke.

Lagmannsretten legger til grunn at tjenestemannen fikk sår på innsiden av munnen og hoven overleppe som følge av skallingen, men fant det ikke bevist at den pågrepne ble påført noe skade ved tjenestemannens slag.

Frifunnet på grunn av manglende forsett

Tjenestemannen har under etterforskningen og iretteføringen forklart at hans slag var resultat av en ren reflekshandling som følge av den forutgående skallingen. Videre at dette var en handling som han ikke hadde noen styring på der og da, en reaksjon som kom etter at han ble påført store smerter og ble helt nummen i ansiktet.

Lagmannsretten legger til grunn at et menneske som utsettes for angrep mot ansiktet, kan reagere automatisk før sanseinntrykkene når den delen av hjernen hvor tankevirksomhet befinner seg. Basert på filmen fra hendelsesforløpet legger lagmannsretten til grunn at slaget fra tjenestemannen kommer nærmest umiddelbart etter at han blir skallet og at det bærer sterkt preg av å være en reflekshandling, det vil si en ubevisst handling. Lagmannsretten avslutter sin vurdering av skyldspørsmålet slik: Tidsmomentet og hendelsesforløpet for øvrig taler for at tiltalte ikke kan ha vært seg bevisst der og da at han slo. Når det ikke kan utelukkes at det var tale om en ren ubevisst reflekshandling, er det ikke ført tilstrekkelig bevis for at tiltalte handlet forsettlig.

Frifinnelsen for legemsfornærmelsen er rettskraftig avgjort i lagmannsretten. Det hører med å nevne at tjenestemannen også ble frifunnet for utilbørlig opptreden ved visse uttalelser han kom med overfor den pågrepne under transporten til sentralarresten. Spesialenheten for politisaker har påanket denne delen av avgjørelsen til Høyesterett som skal behandle saken i løpet av høsten.