Sluttbehandling av skyteepisoden på Grønland i Oslo

I Politiforum nummer 6/7 og nummer 8 har ovenstående sak vært kommentert, først av meg, og deretter nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten. Jeg har gitt uttrykk for at avisens dekning (som nyhetssak og på kommentatorplass) i noen grad har vært tendensiøs og basert på svak kildekritikk, mens Strøm-Gundersen har understreket viktigheten for avisen «å gå inn i saken» og behandle hendelsen journalistisk.

Jeg lar være å videreføre diskusjonen. Jeg finner det imidlertid viktig å informere om at saken nå har vært behandlet av Riksadvokaten, etter at fornærmede påklaget henleggelsesvedtaket som var truffet av Spesialenheten for politisaker.

Klagen ble ikke tatt til følge, og saken forblir dermed henlagt med begrunnelse i at intet straffbart forhold anses bevist.

Hendelsesforløpet

Når det gjelder det faktiske hendelsesforløpet på stedet etter at politiet ankom, vises det i vedtaket til nedenstående oppsummering foretatt av Spesialenheten, basert blant annet på vitneforklaringer fra 10 eksterne vitner (uten tilknytning til politiet) som i ulike grad overvar hendelsen:

«Spesialenheten legger til grunn at A hadde kniv i den ene hånden og en mopp i den andre hånden da hun kom ut i bakgården. Politiet hadde da ankommet stedet. Utenfor oppgangen til nr. 23 slo og/eller stakk A med kniven mot skulder/halsen til B. Hun traff B med kniven, men han ble ikke fysisk skadet. Avstanden mellom A/B og politiet var da ca. 5 meter. Politibetjentene anropte A gjentatte ganger om blant annet å legge fra seg kniven, men hun etterkom ikke det. Både C og D hadde på dette tidspunkt trukket tjenestepistolene sine og rettet dem mot A. A rettet oppmerksomheten bort fra B og mot politibetjentene, og beveget seg hurtig mot dem samtidig som hun holdt kniven i sin venstre hånd. Da A var ca. 1,5-2 meter fra politibetjent C skjøt han henne i lysken på venstre side. Det var ingen andre personer i umiddelbar nærhet som kunne ha blitt truffet av dette skuddet. Det tok ca 5-15 sekunder fra C først så A til han avfyrte skuddet. A falt i bakken og holdt fortsatt kniven i sin venstre hånd. E brukte da pepperspray mot A. Det kom flere polititjenestepersoner til stedet. De fikk kontroll på kniven og iverksatte førstehjelp før A ble kjørt til sykehus».

Etter en samlet vurdering finner Riksadvokaten at ovenstående beskrivelse gir et dekkende bilde av hendelsesforløpet.

Riksadvokatens rettslige vurdering

Riksadvokatens vurdering og konklusjon er sammenfattet over cirka fire sider, og det er av plasshensyn ikke mulig å gjengi hele begrunnelsen. Riksadvokaten drøfter hendelsesforløpet opp mot forholdsmessighetskravet i politiloven § 6 (politiet skal ikke ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige mv) og våpeninstruksen § 19,1. ledd (skytevåpen må bare brukes som siste utvei etter at lempeligere midler forgjeves har vært forsøkt mv). Handlingen er videre vurdert mot nødvergebestemmelsen i straffeloven (1902) § 48.

Det antas å være særlig interessant for leserne å få gjengitt den delen av den rettslige begrunnelsen som knytter seg til situasjonen da kvinnen gikk mot tjenestemannen med løftet kniv:

«På dette tidspunktet opplevde både C og flere andre vitner situasjonen slik at det var en reell fare for at A kunne påføre C knivstikk. Sett på bakgrunn at A umiddelbart før hun beveget seg mot politibetjent C, hadde slått eller stukket med en kniv mot en gutt, legger en også til grunn at det var en nærliggende fare for at A kunne komme til å rette kniven også mot andre personer som befant seg i nærheten, selv om den fare hun representerte for C var mest akutt på det tidspunktet skuddet ble løsnet. En finner i den sammenheng grunn til å understreke at en person med et farlig redskap, som ønsker å skade, uavhengig av størrelse og kjønn, vil utgjøre en høy trussel dersom vedkommende kommer tett innpå en tjenesteperson og kan påføre tjenestepersonen alvorlig skade. Dette er da også den risikoforståelse som synes å ligge til grunn for politiets opplæring. Det vises i den sammenheng til punkt sju i den skriftlige redegjørelsen fra politioverbetjent D til spesialenheten om opplæring og grunnprinsipper for bruk av skjold (e-post av 10. mai 2016). I den foreliggende situasjonen var det all grunn både for C og de andre polititjenestepersonene til å ta trusselen på alvor».

Etter også å ha vurdert eventuelle handlingsalternativer som bruk av skjold, retrett mv, konkluderer Riksadvokaten med at vilkårene for nødverge utvilsomt måtte anses som oppfylt.

Avslutning

Som seg hør og bør har denne saken vært undergitt en meget grundig etterforskning, og også klagebehandling av kompetente jurister hos landets øverste påtalemyndighet.

Av hensyn til allmenhetens behov for å få opplyst en sak av denne karakter også i den andre enden enn i den såkalte initialfasen, hadde det vært ønskelig om avslutningen var blitt viet noe større oppmerksomhet i massemediene.