I pose og sekk

Det var en ettermiddag lensmannen i Alta en gang på slutten av 80-tallet spurte etter frivillige til gjøre en jobb inne på Finnmarksvidda. Noe trøbbel med store reinflokker var i gjære. Lensmannen erklærte at jeg som yngstemann var frivillig, og jeg spurte hvor lenge oppdraget varte.

– Du er sikkert tilbake i løpet av et par dager, sa sjefen.

Jeg pakka termos, sovepose og en haug med matpakker, og forsvant inn på vidda. Da jeg kom tilbake etter 10 dager på scooteren, var savnet etter en god politiryggsekk stort. Jeg var ferdig med å ha sakene i en bag.

Sekken vi har fått til testing fra Milrab svarer godt opp til operative behov. Ingen refleks eller synlige logoer. Gode bærestropper og passform. Et stort hovedrom som kan deles med en løs, myk plate fungerer godt. I tillegg er det åpning i front, som gjør at du kan få tak i det som ligger nederst i sekken når den ligger på bakken. To romslige sidelommer med god plass til å stappe nødvendig løsøre i rommet innenfor lommen likte jeg godt.

Men den vanntette glidelåsen inn i hovedrommet ble jeg aldri venner med. Den krever tålmodighet og to hender ledig. Begge deler kan være mangelvare hvis ting haster.

Sekken virker svært solid. 10 kilo last, og sekken var fremdeles behagelig å bære ved gåing. Men den var mindre behagelig å ha på ryggen under sykling med slik belastning. Sekken heter bare «Patuljesekk». Til det formålet er den svært god. Bare glidelåsen blir bedre å betjene.

Hold musa over bildet og klikk på punktene for å lese gode og mindre gode punkter ved sekken.