Økokrim oppretter bedragerienhet

Økokrim har sett en økning i bedrageritilfeller de siste årene, særlig knyttet til digitale bedragerier, som svindel gjennom telefon, mail og ID-tyverier. Flere svindlere benytter seg også av såkalt spoofing, hvor de utgir seg for å være en trygg avsender, for eksempel banken eller politiet, for å lure intetanende personer til å gi dem tilgang til alt fra bank-kontoen til PC-en.

Nå jobbes det med å få på plass en bedragerienhet, som skal jobbe med forebygging og mer etterforskning av disse sakene.

Ses ikke i sammenheng

Pål Lønseth, leder av Økokrim, forklarer at det i hovedsak er organiserte kriminelle som står bak.

- Det er en stor økning i bedrageritilfeller, og organiserte kriminelle strukturer som står bak disse massebedrageriene. Det kan være nettverk som sender ut flere tusen linker, og hvis du trykker på linken kan du gi tilgang til det som ligger på PC-en din, og så videre. En ting er at anmeldelsene til politiet øker, men bankene rapporterer også om økende antall bedragerisaker, sier Lønseth.

Han forklarer at organiserte kriminelle antagelig tjener flere hundre millioner på dette i året, bare i Norge.

Lønseth forklarer at politidistriktene ofte ikke ser disse bedragerisakene i sammenheng med saker i andre distrikter, og det derfor blir lite samordning i etterforskningen av dem. Målet er at bedragerienheten skal føre til at flere slike saker ses i sammenheng, og at man dermed får oppklart flere.

- Dette er et tiltak mot en identifisert trussel, som har fått lite oppmerksomhet. Det har vi tatt initiativ til å gjøre noe med, sier Lønseth.

Opprettes innenfor budsjettrammene

Han forklarer at politiet ikke har fått tildelt ekstra midler for å opprette dette, og at senteret derfor opprettes innenfor budsjettrammene politiet allerede har. Bedragerienheten skal opprettes som en enhet under Økokrim, men det er foreløpig ikke bestemt hvor i landet den skal ligge.

- Vi håper å få dette på plass i løpet av 2023. Vi tenker at senteret skal ha fokus på forebygging. Det er ikke grunn til å tenke at oppklaringstallet skal gå i taket umiddelbart, men at man ser sakene i sammenheng og kan jobbe forebyggende. En del av aktørene sitter i utlandet, på steder vi ikke har et godt politisamarbeid, så det kan bli en krevende jobb. En måte å gjøre dette er å redusere mulighetsrommet for å utføre bedrageriene, for eksempel ved å se om det er noe i algoritmene på ulike nettsider som gjør at det er enklere å få opp bedrageriannonser, og hva vi kan gjøre for å endre disse. Med en bedragerienhet vil vi være bedre rustet for å oppfylle politiets strategier til å øke tryggheten i det digitale rom, sier Lønseth.