Har vi virkelig råd til å tillate svart økonomi?

Årlig går det norske samfunnet glipp av enorme summer som følge av arbeidslivskriminalitet. Skal vi fortsette med å kaste penger ut av vinduet? Eller skal vi rustes oss skikkelig til å ta opp kampen med blant annet lønnstyvene som stjeler fra fellesskapet?

Innsatsen mot økonomisk kriminalitet bør totalt sett både økes og skjerpes. Arbeidslivkriminalitet utgjør en del av dette. Samfunnsøkonomisk analyse fastslo i 2018 at samfunnet går glipp av enorme summer som følge av arbeidslivskriminalitet. Skatte- og avgiftsunndragelsene utgjør om lag 12 milliarder kroner, mens skjult verdiskapning tilsvarer 28 milliarder kroner. Arbeidslivskriminalitet er en alvorlig trussel for de enkelte arbeidstakerne, det organiserte arbeidslivet og samfunnet som helhet. Dette er penger vi kunne ha brukt på å løfte det norske velferdssystemet.

Regjeringen vil den svarte økonomien til livs og har en uttalt strategi mot arbeidslivskriminalitet. Målet er at politiet, skatteetaten, Arbeidstilsynet, NAV og andre offentlige etater skal jobbe mer målrettet, systematisk og være mer slagkraftig i møte med kriminelle i arbeidslivet. Kontrolletatene gjør en kjempeinnsats. Likevel fortsetter milliardene å forsvinne som dugg for solen. Hvorfor?

Flere offentlige kontrolletater anmelder ikke alvorlige overtredelser fordi de vet at sakene blir henlagt av politiet på grunn av kapasitetshensyn. Skatterevisorenes Forening og Politiets Fellesforbund mener dette gjenspeiler den stramme ressurssituasjonen i politi- og lensmannsetaten. Skal vi virkelig få bukt med arbeidslivskriminalitet og svart økonomi er det flere ting i tillegg til et skikkelig budsjett som må på plass.

Arbeidslivskriminalitet

Et av de viktigste tiltakene er å videreutvikle og styrke Arbeidslivskriminalitetssentrene og etablere flere sentre ute i distriktene. Arbeidslivskriminalitetssentrene er et tverrfaglig samarbeid mellom Arbeidstilsynet, NAV, politiet og Skatteetaten. Dessverre har hver etat sine regler for taushetsplikt. Det vanskeliggjør effektivt samarbeid og informasjonsdeling. Skatterevisorenes Forening og Politiets Fellesforbund ønsker derfor å innføre en generalklausul, på lik linje med det de har iverksatt i Sverige, hvor aktørene i samarbeidet fristilles fra taushetsplikten slik at de fritt kan dele informasjon seg imellom.

Et annet sentralt tiltak er å videreutvikle studiet «Tverretatlig bekjempelse av økonomisk kriminalitet» ved Politihøgskolen. Studiet bidrar til å øke kunnskapen og kompetansen rundt utfordringene med arbeidslivskriminalitet.

Arbeidslivskriminalitet forekommer i mange former. En av dem er lønnstyveri mot arbeidstakere. Det kan være at arbeidsgiver ikke betaler tarifflønn, ikke betaler ut avtalefestet pensjon, ikke sørger for lovpålagt yrkesskadeerstatning eller benytter seg av strategiske konkurser. Dette er et problem som definitivt bør løftes høyere opp når man diskuterer og planlegger nye strategier for bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.

Faste stillinger

I kampen mot svart økonomi ser man også viktigheten av faste stillinger. Vi ser stadig en utvidet bruk av midlertidige ansettelser og vikarer i arbeidslivet. Det svekker den faste tilknytningen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og kan bidra til å gjøre det mer krevende å både avdekke og etterforske arbeidskriminalitet.

Til tross for klare retningslinjer, gode tiltak og godt samarbeid, så må det ikke herske noen tvil om at det beste virkemiddelet mot arbeidslivskriminalitet er et godt organisert arbeidsliv. Skatterevisorenes Forening og Politiets Fellesforbund ønsker seg et større søkelys på opplæring i samfunnet når det kommer til trepartssamarbeid, den norske modellen og verdien av det organiserte arbeidsliv. Dette vil være kompetansehevende for fremtidige arbeidsgivere og arbeidstakere, og et viktig forebyggende verktøy i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Et organisert arbeidsliv er et trygt arbeidsliv.

LES OGSÅ: Riksrevisjonen: Hva er godt nok i arbeidet mot IKT-kriminalitet?