Nytt PHS-studie: Lærer å ta verdiene fra kriminelle

Politihøgskolen har startet et helt nytt studie, som skal bidra til enda større fokus på økonomisk kriminalitet. Studiet fokuserer på inndragning og pengespor, og 500 studenter skal lære å sikre verdier underveis i en etterforskning, slik at det er penger å hente når en eventuell rettskraftig dom foreligger.

Blant de 500 studentene er det både politiansatte, nåværende bachelorstudenter ved Politihøgskolen og ansatte i andre offentlige etater, ifølge Politihøgskolen.

Studiet er startet av Inger A. E. Coll, høgskolelektor ved Politihøgskolen og leder av Norsk Øko-Forum, og Anne Marthe Bjønnes, høgskolelektor ved Politihøgskolen og forsker på rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven.

- Vi er veldig fornøyde med den rekordstore søkningen til dette nettstudiet. Søkerbunken illustrerer at dette er noe norsk politi ønsker å bli bedre på, og som de opplever som viktig i hverdagen sin. Dette er lovende for inndragningstallene på sikt – dette kan bare bli bedre, og Politihøgskolen har en viktig rolle i å heve kompetansen her, sier Inger A. E. Coll, i en pressemelding.

LES OGSÅ: Økonomisk kriminalitet koster samfunnet minst 145 milliarder

Store summer unndras

I mai skrev Politiforum at økonomisk kriminalitet koster samfunnet minst 145 milliarder kroner i året.

Inndragning av verdier fra kriminelle var i 2019 på 185 millioner kroner, opp fra 111 millioner kroner i 2018. Det er forholdvis beskjedne beløp, når vi vet at Skatteetaten alene beregner det årlige tapet for staten på over 60 milliarder kroner bare i skatte- og avgiftsunndragelser. I tillegg holdes verdier for 85 milliarder kroner skjult i utlandet, mens store summer unndras gjennom merverdiavgiftsvindel.

Coll og Bjønnes peker også på at gjerningspersoner skylder voldsoffererstatning på til sammen 1,3 milliarder kroner. Dette er midler som de som volder skade, og ikke skattebetalerne, bør dekke, mener de.

- Gjerningspersoner gjør ikke opp for seg, og straffedømte beholder ofte kriminelt utbytte. Dette oppleves som urimelig, og det er det. Statistikken viser at verdier må sikres underveis, ellers blir det nesten umulig å få inn pengene. Ambisjonen er at våre studenter etter eksamen skal kunne gjøre en forskjell i nesten enhver etterforskning de deltar i, sier Anne Marthe Bjønness.

Enklere å ta verdier fra kriminelle

Justisminister Monica Mæland uttalte også i november at hun ønsker at det skal bli enklere å ta verdier fra kriminelle. Et av tiltakene som ble sendt på høring er at man skal kunne inndra utbytte uten at det kan konkretiseres nøyaktig hvilken straffbar handling utbyttet stammer fra.

Ifølge Politihøgskolen har inndragsningstallene nesten stått på stedet hvil de siste 15 årene. I 2005 avsa retten inndragningsdommer på sammen 133 millioner kroner – og i 2018 var tallet 130 millioner kroner.

Inger A. E. Coll uttalte til Politiforum i mai at hun tror det i politi og påtale har en kultur for i mye større grad fokusere på straff og skyld, og at det i mindre grad er et faglig fokus på inndragning av kriminelt utbytte.

– Jeg skulle gjerne sett at man under etterforskningen og påtalearbeidet i større grad også fokuserte på å inndra kriminelt utbytte, særlig tidlig i prosessen. Selv om inndragning ikke formelt er å betrakte som en straff, oppleves det nok slik, og bidrar videre til å sette de kriminelle tilbake og svekke deres organisasjon. Det er en åpenbar samfunnsmessig gevinst ved å ta verdier ut av den kriminelle økonomien, sa Coll.

LES OGSÅ: Kriminelle stjeler milliarder: Politiet har ikke kapasitet