Linsetest: Sløvt politiblikk?

Det toppet seg da byggevarebilen kom med det vinduet jeg hadde bestilt. Nøye hadde jeg lest av tommestokken. Bredde 180 centimeter. Tre-lags vindu med ekstra isolering. Og det var 180 centimeter som ble levert. Til et hull i veggen på 150 centimeter! Snekkeren ristet forsiktig på hodet. Det var 12.000 kroner, ut av et vindu jeg ikke fikk brukt.
Mine øyne som før fant både fingeravtrykk og kriminelle, dugde ikke til å se på tommestokken lenger.
Brillene var fine de, men det var sjelden de var der jeg trengte dem. Kontaktlinser ble vurdert, men som ivrig padler med vær og vind inn rett inn på øyet, tenkte jeg linser ikke ville gjøre jobben.
Det var da jeg så reklamen på Politiets Fellesforbunds landsmøte i fjor. Linsebytte stod det. Ut med de 55 år gamle linsene som sitter på øyet, og inn med noen nye. Trifokale linser var konseptet en hyggelig representant for de som hadde lyst til å gjøre politiblikket skarpt igjen, foreslo.
Vel hjemme ble det å oppsøke optikeren, som lett smilende kunne konstatere at øyet var godt egnet for linsebytte. Med på kjøpet fulgte en forklaring om at den gamle linsa begynte å bli preget av tidens tann, og at den ikke ville bli bedre. Heller verre. Så vi ble enige om et ørlite inngrep.
Noen uker senere var kirurgen kommet til byen.
– Vi pleier å gi pasientene én valium for å få ned spenningsnivået, sa hun som hyggelig tok imot.
Fint tenkte jeg, og svelget unna. Det er jo ikke hver dag at noen skal pirke i øyet med skarpe ting. Det er lett å gi en uforbeholden tilståelse på at det var en viss spenning i kroppen. Politiforums fotograf var med, og jeg forsøkte å bidra til at det skulle være en lett og ledig stemning for de tilstedeværende. Snakketøyet gikk på en slik måte at jeg snart fikk valium nummer to. Bekymringene ble mindre.
Inne på operasjonsstua stod kirurgen klar med redskaper jeg selv ikke har i verktøyskista.
Øyet ble lett bedøvd og øyelokket sperret opp. Deretter brukte kirurgen ultralyd, og nærmest pulveriserte den naturlige linsa, mens et sterkt lys blendet øyet. Gjennom et to millimeter langt snitt kunne han føre en syltynn sonde inn i øyet, og suge ut restene av den gamle linsa. Deretter førte han en sammenrullet ny liten linse inn på øyet, og fikk den til å folde seg ut der den gamle linsa hadde vært. Selv så jeg ikke så mye av det som skjedde. Hornhinna lukket spalten, lyset ble fjernet. Og jeg kunne se både kirurg, optiker og fotograf. Om enn litt tåkete.
Og dermed gikk de løs på det neste øyet. Samme prosedyre. Cirka 10-15 minutter på hvert øye. Etter en kaffe og kort prat var det å komme seg hjem. Med begge øynene åpne, og som virket.
Når det nå har gått 11 måneder siden operasjonen, er det på tide å gjøre en vurdering av om dette var bra for politiblikket. Status: Jeg slipper å lete etter briller når jeg skal lese. Det er lett å lese kart ute på fjellet. Synstesten hos optiker ved fornyelse av førerkortet gikk fint uten briller. Det som har blitt litt dårligere, er langsynet, men ikke dårligere enn at jeg ser ryper på fjellet. Plastlinsene trenger litt mer lys enn de naturlige, slik at øynene trenger mer lys enn før. Og fremdeles er det litt krevende å møte billys i mørket, og litt rart i kunstlys. Men ja, jeg ville gjort det en gang til.
Vanligvis lå leverer vi tilbake produkter vi tester til produsenten. Det får eg ikke gjort denne gangen. Linsene sitter fast, og kan ikke byttes.

Dette kunne vært bedre:
- Å møte billys i mørket (blir gradvis bedre)
- Skyggefølelse i ytterkant av blikket i kunstlys

Dette var bra:
- Å kunne lese uten briller
- Å slippe å lete etter briller
- Øynene er operative under krevende forhold

Pris: 50.000 kroner