Denne gruppa har fore­bygget mot rus og radika­lisering blant ungdom. Nå er det slutt.

I tolv år har ungdomsgruppa ved Sandefjord politistasjon jobbet med forebygging blant ungdom innen tema som rus, doping og radikalisering. I forbindelse med omstillingen ble det opprettet en helt ny seksjon som skal jobbe med forebygging i hele Vestfold. Espen Molland har vært leder i ungdomsgruppa i tolv år, og er kritisk til omstillingen. 

– Å forebygge er ikke en åtte til fire-jobb

Molland beskriver en situasjon hvor han frykter dårligere forebygging blant ungdom i Sandefjord.

– Vi har hatt samtaler og forebygget døgnet rundt. Vi har jobbet hver tredje helg og nå skal vi ikke det. Jeg mener at det er feil både forebyggingsmessig og fordi vi går ned i lønn.

Nå skal arbeidet overføres til vanlige patruljer, noe Molland er skeptisk til. Han har jobbet i ungdomsgruppa siden starten, og beskriver arbeidet som en livsstil heller enn en jobb. 

– Å forebygge er ikke en åtte til fire-jobb. Man kan ikke redde verden, men man kan hjelpe på veien. Det diskuteres om det er hjelp i det vi gjør, jeg tror det er det.

En av tiltakene ungdomsgruppa har gjort for å forebygge er å ha ruskontrakter med ungdommene. En ruskontrakt er en alternativ reaksjon for ungdom som blir tatt for besittelse og bruk av narkotika. Ungdommen går da til møter, evaluering og rustesting som ungdomsgruppa bidrar til. 

Ungdommene sitter ikke inne på kveldene

Molland stiller spørsmål til hvem som skal følge opp både kontraktene og det andre arbeidet med ungdommene nå som ungdomsgruppa har blitt lagt ned.

– Det er ingen som prater med de. Oppfølgingen er den viktigste, det har blitt en stor forandring. Ungdommene er ikke ute fra 8-16, de er ute på kvelden. 

Han er sikker på at omstillingen med ungdomsgruppa vil gi konsekvenser, både for ungdommene men også for patruljene som fremover vil få mer å gjøre. 

– Patruljene er flinke og gjør en kjempeviktig jobb med å prate folk, men de har ikke kapasitet til å gjøre det vi gjør. De ringer til oss når de trenger det.

– Da vi patruljerte kjente vi alle ungdommene, de ringte oss når de trengte det. Vi hadde et kjempehardt miljø i Sandefjord med vold og narkotika, vi har vært med å ødelegge det miljøet. Miljøet er der enda, men vi har ikke ungdomsgruppa lenger, fortsetter han. 

Et tap-tap-prosjekt

Trude Tanum har jobbet i ungdomsgruppa siden 2016. Hun er for tiden i mammapermisjon, men har valgt å ikke komme tilbake til det hun beskriver som drømmejobben. Når lønnen blir betydelig mindre, må hun prioritere for å få utgiftene til å gå opp.

– Jeg som kvinne og småbarnsmor har tryglet om å få ha vaktene i helga, jeg ønsker å bidra. Nå skal jeg ha to små i barnehage som fort koster mange lapper. Nå mister jeg helge- og turnustilleggene, og det føles som et tap-tap-prosjekt. 

Tanum beskriver et godt arbeidsmiljø ved ungdomsgruppa ved Sandefjord politistasjon, som hun allerede under studietiden fikk et innblikk i. Allerede siden den gang var ungdomsgruppa et sted hun visste at hun ville være. På tross av få ressurser, har de mestret arbeidsoppgavene godt. Fremover blir det mer oppgaver, men ikke mer folk. 

– Man kan ikke starte en reform med for få folk, da blir det krøll. Det er trist at man på død og liv skal endre det som funker. Vi ser at ungdomsgruppa har funka, og det er et stort engasjement for å få oss tilbake. Det er en trøst i denne tiden, det har vært triste dager. 

Ifølge Tanum er det først og fremst ungdommene som mister et godt tilbud når ungdomsgruppa nå har blitt lagt ned. 

Vil styrke hele distriktet

Mona Kvistnes er seksjonsleder for forebyggende enhet Vestfold. Alle forebyggerne, deriblant ungdomsgruppa, ble innplassert under seksjon for forebyggende enhet i Vestfold som trådte i kraft da politireformen ble ferdig. Kvistnes presiserer at det ikke blir endring av tjenestested, da det fortsatt skal arbeides fra Sandefjord politistasjon, men at endringen omfatter hvordan det forebyggende arbeidet skal ledes.

– Forebyggende er i endring og en av målsetningene i reformen er at vi skal gi publikum og våre samarbeidspartnere er mer lik forebyggende tjeneste uavhengig av bosted i vårt politidistrikt. Forebygging er nå politiets primærstrategi i hele organisasjonen. 

Kvistnes forteller at de fortsatt skal jobbe forebyggende mot barn og ungdom, men at de tilføres nye arbeidsoppgaver som også innebærer forebygging mot barn og ungdom på mer strategiske områder enn de tidligere har jobbet, som vold mot barn og sedelighet, samt opp mot næringslivet, radikalisering med mer. De skal også jobbe forebyggende på nettet.

– Flere av disse arbeidsområdene er arenaer hvor vi, i stor utstrekning ikke har jobbet strategisk forebyggende mot. Noen av områdene er for medarbeiderne på seksjonen nye, vi trenger nødvendig opplæring og tid til å få innarbeidet gode rutiner og system for å kunne utøve godt forebyggende arbeid i samhandling med andre aktører. Som en konsekvens av dette medfører dette endring av arbeidstid for noen av medarbeiderne ved seksjonen. 

Seksjonslederen forstår at det ikke er ønskelig med endret arbeidstid. 

– Det er viktig å ivareta medarbeiderne, men som leder har jeg også ansvar for å ivareta og følge de retningslinjer som ligger for å kunne utføre god forebyggende tjeneste. Konsekvensen er at forebyggerne skal jobbe dag- og kveldstjeneste og ikke være en del av beredskapen ved ordensavdelingen om natten. Da får vi mer forebyggende tjeneste på dag- og kveldstid. 

Må utnytte ressursene

En av Mollands bekymringer er at forebyggingen på kveldstid skal bli dårligere. Kvistnes forklarer at de fremover også skal jobbe på kveldstid, men at de må prioritere ut fra retningslinjene de har.

– For å kunne levere på et bredere forebyggende område som er besluttet og det ligger sentrale føringer for, er vi nødt til å gjøre disse endringene. Jeg velger å se på det slik at forebyggende tjeneste vil bli styrket i hele distriktet slik som forebygging for ungdom har vært i Sandefjord i flere år. Vi må i større grad samhandle med patruljen, opprettholde den tette samhandlingen og dialogen med de offentlige institusjonene, men også i større grad ansvarliggjøre de som er eier av utfordringen.

– Hva gjør dere dersom omstillingen ikke har funket som den skal?

– Vi må fortløpende evaluere om vi jobber smart nok og etter de beste løsningene ved å se på hva som fungerer og ikke fungerer optimalt ut i fra våre rammer. Dette skal vi gjøre uavhengig av omstilling eller ikke. Vi må være dynamiske og jobbe på tvers av distriktene for å utnytte ressursene og utøve godt forebyggende arbeid.

Kvistnes sier det er beklagelig at man ikke forenes om arbeidstiden, og forstår at beredskap og den økonomiske situasjonen er viktig for den enkelte, og at de fremover skal se hva de kan gjøre for å heve statusen for forebyggerne slik at det ikke skal være nødvendig med full turnustjeneste for å være på forebyggende seksjon. 

– De ansatte mener også at det er et problem at ungdomsgruppa ikke lenger skal være tilgjengelig på kveldene, fordi det er da ungdom er ute. Samtidig er de redd for at de vanlige patruljene ikke skal ha kapasitet til å følge opp ungdommer på kveldene. Hvordan vil dere løse dette? 

- Vi skal jobbe både dag og kveldstid, så den opplysningen stemmer ikke. Det er viktig med denne ordningen for å kunne ivareta og møte ungdom og foreldrene på kveldstid da flere ikke har mulighet til å møte politiet på dagtid. Samtidig drives holdningsskapende arbeid for det meste på kveldstid. Patruljen skal jobbe kunnskapsbast forebyggende og må styres fra operasjonssentralen ut i fra sine prioriteringer. Derfor skal hele organisasjonen jobbe kunnskapsbasert forebyggende for å være i forkant av problemet.