Da Maktmiddelutvalget kom med sin rapport i november 2022, konkluderte utvalget med at norsk politi burde få generell bevæpning. Rapporten ligger fortsatt til behandling hos Justis- og beredskapsdepartementet.

— Når kommer saken fra regjeringen og hva blir konklusjonen?

— Vi har jo fulgt opp mange deler av rapporten fra maktmiddelutvalget. De tok jo for seg alle deler av maktpyramiden, alt fra språkbruk helt opp til bruk av skytevåpen. Vi har jo sett på politiets maktbruk overfor barn, blant annet, sier Emilie Enger Mehl.

Ikke mulig i dag

Hun gjør det imidlertid klart at nåværende regjering styrer på en politisk plattform som slår fast at generell bevæpning av norsk politi ikke er aktuelt. 

I Senterpartiets nåværende prinsipp- og handlingsprogram heter det: 

«Gå imot generell bevæpning av politiet, men videreføre ordningen med «framskutt lagring» av våpen i tjenestebiler og ordningen med «punktbevæpning» på særlig sårbare steder og i spesielle situasjoner.» 

Og i Arbeiderpartiets partiprogram for 2021-2025 heter det: 

«Videreføre dagens ordning med framskutt lagring og punktbevæpning av politiet på sårbare lokasjoner.»

— Når det gjelder generell bevæpning av norsk politi, er jo det et tema der begge regjeringspartiene har som en grunnholdning at vi ikke er for. Samtidig er det en debatt som jeg tror vil komme de neste årene. Hvis du ser bare noen år tilbake, har jo også holdningene i politiet endret seg mye. Nå er det overveldende flertall for bevæpning, sier Mehl og føyer til: 

— Det er jo litt utradisjonelt at vi gikk inn i denne problemstillingen, gitt våre standpunkter. Men det er fordi jeg mente det var ansvarlig. Vi hadde for lite kunnskap. Samtidig tror jeg ikke befolkningen i Norge er moden akkurat nå for å innføre generell bevæpning av norsk politi fra en dag til en annen. Men i min dialog med politiorganisasjonene er det jo en debatt det er bra at vi tar. 

Må ha med folket

— Bør ikke hensynet til politifolks trygghet veie tyngre enn persepsjonen av dette blant befolkningen ellers?

— Det er et demokrati så vi er avhengig av et flertall av befolkningen for å innføre generell bevæpning, svarer statsråden.

— Dette er vel ikke et tema som skal gå til folkeavstemning? Dette er det vel regjeringen som må foreslå og Stortinget som eventuelt må vedta?

— Men vi har jo valg hvert fjerde år. 

— Men generell bevæpning av norsk politi er vel ikke det eneste temaet som avgjør Stortingets sammensetning?

— Slik som Stortinget er sammensatt nå, er det ikke flertall i Stortinget for generell bevæpning nå, sier Mehl. 

I en debatt på Politisk kvarter på NRK nylig sa statsråden at hun mente at alle de politiske partiene burde ta en ny debatt om bevæpningsspørsmålet, i lys av alle de samfunnsendringene vi nå ser, med langt mer alvorlig kriminalitet enn før. Det er også en debatt som vil komme i Senterpartiet. 

I samme debatt gjorde justispolitisk talsperson Sveinung Stensland i Høyre det klart at han jobber aktivt for en endret politikk i Høyre på området.

Sikkerheten til politifolk

Ett viktig tema i debatten er spørsmålet om sikkerheten til politifolk. Politifolk, spesielt i de store byene, må stadig oftere gå inn i svært farlige situasjoner uten tilgang til de verktøyene de kan komme til å trenge for å stanse pågående livstruende vold eller andre svært farlige situasjoner.

— Handler ikke dette om HMS?

— Det har absolutt sider knyttet til HMS. Det er også grunnen til at jeg mente det var riktig å nedsette maktmiddelutvalget. Særlig fordi den forrige utredningen hadde lite støtte i politiet, fordi mange mente den politifaglige siden var dårlig representert i utvalget. Men det har også skjedd mye siden 2017, sier Mehl.

— Bare i mai i år har det vært mange dager med midlertidig generell bevæpning. Det er utfordrende når det blir mye fram og tilbake. Det er en stadig tilbakevendende tilbakemelding jeg får fra politifolk. Mange sier at de har vært mot før, men at med den samfunnsutviklingen vi nå har hatt, er det nødvendig med generell bevæpning nå, erkjenner statsråden.

Sivilt preg en stor sak

— Er det en utfordring at politiske miljøer litt for sent tar innover seg nye realiteter?

— Det handler vel ikke bare om politikere, men også om folk flest. Dette er også et viktig prinsipielt spørsmål, som vi også må ta på alvor. Det at vi har et sivilt preg på politiet i Norge er en stor sak. Jeg tror mange i Norge føler at det er et slags bilde på det tillitssamfunnet vi har. 

— Det blir vel nesten som å si til yrkessjåfører at de ikke får bruke sikkerhetsbelte fordi andre da kan få inntrykk av at det er høyere risiko for alvorlige hendelser?

— Det var dine ord. Vi har nå fått to omfattende utredninger av dette spørsmålet. Og dette er en debatt jeg ikke tror vi kommer utenom. Men for mange er dette et prinsipielt og etisk spørsmål. 

— Når kommer saken fra regjeringen?

— Jeg har ikke planer om å legge fram et forslag om generell bevæpning nå. Men jeg har sagt at jeg tror det blir en debatt, noe jeg synes er fint. Dette er noe mange politifolk er opptatt av. Men den generelle samfunnsoppfatningen må også komme dit at man erkjenner at verden er blitt så endret at det er nødvendig. Det er et stort skritt for et land å ta. Det er heller ikke noe vi skal kimse av, avslutter statsråden.