Ønsker flere kvinner til Beredskapstroppen

Politioverbetjent Espen Halvorsen er Beredskapstroppens ansvarlige for uttak og grunnutdanning. Han tror det på piketter og i kantiner rundt omkring i politi-Norge fortsatt finnes gammeldagse oppfatninger om hva Beredskapstroppen er og hva som kreves for å komme gjennom nåløyet – myter som bidrar til å heve terskelen for å søke opptak.

– Som at vi har et ensidig fokus på de fysiske arbeidskravene, og at det derfor er en større barriere for kvinner å komme gjennom opptaket enn menn. Du må oppfylle de fysiske minstekravene, og de er tøffe for begge kjønn, men det er ikke slik at det kun er de som er best trent som ender opp i Beredskapstroppen. Jeg tror dette er en hemsko som gjør at vi ikke får inn alle søkerne vi ønsker, sier Halvorsen til Politiforum.

Dette er et budskap han har brukt mye tid på å formidle under informasjonsmøter i politidistriktene og på Politihøgskolen (PHS) de siste årene. Slik ønsker han å avmystifisere opptaket til Beredskapstroppen, med mål om å øke andelen kvinnelige søkere.

Halvorsen understreker at det ikke handler om å innføre noen form for kvotering.

– Vi har de kravene vi har, og skal ikke gjøre noen forskjellsbehandling. Vi skal gjøre objektive vurderinger av søkerne, men ønsker oss et bredere grunnlag å vurdere, sier han.

Hovedbudskapet, understreker Halvorsen, er at søkerne vurderes på langt mer enn bare fysikk.

– Vi vektlegger egenskaper som evnen til å fungere i team og håndtere stress, motivasjon, modenhet og gode holdninger, og at man har en viss risikoaksept. Veldig mange av de egenskapene vi ønsker hos operatørene i Beredskapstroppen er kjønnsnøytrale.

Fire kvinner søkte

De siste årene har det blitt gjennomført opptak til Beredskapstroppen annethvert år. Til det siste opptaket i fjor kom det inn over 100 søkere, hvorav kun fire av dem var kvinner – en kvinneandel på cirka tre prosent.

– Målet vårt er å stabilisere oss på en kvinneandel på mellom 5-10 prosent i søkermassen, sier Halvorsen.

Politioverbetjent Pål Erling Lundbekk, som er utdanningsleder for operative spesialutdanninger på PHS, håper den økte kvinneandelen på PHS vil slå ut i flere kvinnelige søkere til opptaket til Beredskapstroppen. Hele 60 prosent av politistudentene som startet i fjor, er kvinner.

Lundbekk peker også på at det har vært en stor utvikling i seleksjonen av kandidater til grunnutdanningen.

I dag ligger det faglige kriterier, forskning og kunnskap knyttet til selektering til grunn. Fokuset er mer på egenskaper enn fysisk styrke, noe det er viktig for kvinnelige søkere å vite. Og gjennom kontinuerlig erfaringslæring og utvikling blir selekteringsprosessen bedre og bedre, understreker Lundbekk.

Gjennom informasjonsmøter på PHS har han fått et inntrykk av at kvinnelige politistudenter i større grad enn mannlige allerede før studiene har bestemt seg for hvilken retning de ønsker seg i politiet.

– Mitt råd, ikke bare til de kvinnelige studentene, men til alle, er å være åpne og nysgjerrige, og se hvilke muligheter som finnes før de bestemmer seg for hva de vil bli i politiet. Studentene må ikke avfeie Beredskapstroppen fordi de har et utgangspunkt og kanskje har bestemt seg for hva som er oppnåelig. Se på kravene og ta testene, og hvis du ikke klarer det eller motivasjonen ikke er der, da kan du si at det ikke er noe for deg, sier Lundbekk.

Større miljø på senteret

Ingen av de fire kvinnene kom seg gjennom opptaket og inn i grunnutdanningen i fjor, og dermed er det fortsatt ingen kvinner i Beredskapstroppen. Lundbekk og Halvorsen sier kvinner som ønsker seg inn i Beredskapstroppen ikke bør være skeptiske til å gå inn i det som fra utsiden ser ut som et svært mannsdominert miljø. De peker begge på at etableringen av Beredskapssenteret og samlokaliseringen av bistandsressursene på Taraldrud har ført til langt mer kontakt på tvers av spesialavdelingene.

– Det har gjort at det operative miljøet har blitt større, og at det også er andre kvinner å sparre med fra de andre avdelingene. Uansett har vi et åpent og inkluderende miljø i Beredskapstroppen, som jeg tror kvinner også vil trives i, sier Halvorsen.

Han understreker at Beredskapstroppen som arbeidsgiver også er opptatt av å tilrettelegge for individuelle behov, for eksempel opp mot barn og familieliv.

– Men vi har også et samfunnsoppdrag som vi skal oppfylle, så det handler om å finne en balansegang, sier Halvorsen.

Til tross for at kvinneandelen både i politiet og på PHS har økt det siste tiåret, er det en generell utfordring at dette ikke gjenspeiler seg i andelen kvinner som velger operativ tjeneste. Både Lundbekk og Halvorsen tror det også påvirker andelen kvinnelige søkere til Beredskapstroppen.

– Du må åpenbart ha interesse av det operative for å søke deg inn hos oss, sier Halvorsen, og fortsetter:

– Men har du stor interesse for det operative, tror jeg nesten ikke det er noe bedre sted å jobbe. Du får en utrolig god mulighet til å bli veldig god på et område du er interessert i, og å være med på å utgjøre en forskjell.

Det er ikke endelig bestemt når neste opptak til Beredskapstroppen skal lyses ut, men det blir tidligst i begynnelsen av 2023. Lundbekk og Halvorsen anbefaler interesserte søkere å møte opp på informasjonsmøter, sette seg inn i de kravene som stilles og ikke nøle med å ta kontakt om det er noe de lurer på.

Hvis du er motivert, understeker de, må du søke.

– Ikke fell en dom over deg selv. La oss bestemme hvem som er gode nok, sier Halvorsen.

LES OGSÅ: Han er Beredskapstroppens nye sjef