BLIR PENSJONIST: Thor Langli har jobbet operativt som politi 41 år, og stått midt i både 22. juli-terroren, fire flykapringer og gisselaksjonen på Torp i 1994. Nå går han av med pensjon.

Norges mest kjente innsatsleder gir seg: - Jeg ville valgt akkurat det samme om igjen

Han ledet innsatsen i kaoset i regjeringskvartalet 22. juli. Han har rykket ut på fire flykapringer, og deltok under gisselaksjonen på Torp. Nå henger Thor Langli bort uniformen.

I 41 år har Thor Langli vært politi. På denne tiden har han blitt en av landets mest kjente innsatsledere. Så godt som hele tiden har han jobbet operativt. Men nå har Langli bestemt seg for å legge bort uniformen. Siste arbeidsdag blir i desember. 

- Kroppen har fått noen smeller opp gjennom tiden, og begynner å si fra at det er på tide å legge opp, så da gjør jeg det. Jeg er fortsatt i fin form, men alt har en ende og da er det greit å gå av nå, sier Langli (64). 

Mange husker ham fra 22. juli, da TV-bildene viste innsatslederen som stod midt i kaoset utenfor Regjeringskvartalet, hvor bomben hadde forvandlet området til det som så ut som en krigssone. 

Det har skjedd fire tradisjonelle flykapringer i Norge. Langli har rykket ut på alle sammen. Han stod også i front under gisselaksjonen på Torp i 1994, da svenske ranere på flukt tok to politibetjenter og to pensjonister som gisler. Ingen av gislene ble skadet i aksjonen. 

- Helst på min vakt

OPERATIVT: Thor Langli brenner for det operative, og tror alle nyutdannede politifolk gjør lurt i å få erfaring fra det operative først, selv om de senere velger en annen retning i politiet.

- Jeg har vært med på mye. Jeg pleier å si at jeg håper ikke at det skjer landet eller befolkningen noe alvorlig, men hvis det skjer, så la det skje på min vakt, sier han. 

Han har med seg innstillingen fra Beredskapstroppen. En innstilling som er kjent også i andre høyt kvalifiserte spesialavdelinger, hvor det å håndtere stor fare for seg selv og andre, er trent på i så stor grad, at troen på å lykkes er større enn frykten for å feile. 

- Jeg håper ikke at ting skal skje, men statistisk sett skjer det alvorlige hendelser. Vi bruker så mye tid på å forberede oss til det. Jeg har alltid ønsket å være en del av de som håndterer dette, sier Langli. 

Jeg håper ikke at det skjer landet eller befolkningen noe alvorlig, men hvis det skjer, så la det skje på min vakt.

Selv om han har vært involvert i mange alvorlige hendelser, har han godt sovehjerte. Langli forteller at han at vært flink til å legge bort inntrykkene fra det som har hendt. Det er viktig for å kunne fungere godt. 

- Det blir aldri glemt, og det tror jeg ikke trenger å være meningen heller. Men man trenger ikke å plages av det. Hvis man plages og våkner om natta for tredje uka på rad etter en hendelse, da må man søke profesjonell hjelp. Jeg har sluppet unna de tingene der, sier han. 

Terrorangrepet

Overvåkningsbildet viser Thor Langli midt i de massive ødeleggelsene i regjeringskvartalet 22. juli 2011.

- Du hadde ansvaret for å lede og koordinere innsatsen på stedet i regjeringskvartalet 22. juli, samtidig gi situasjonsrapporter til operasjonssentralen midt i alt det som skjedde. Hvordan er det å se tilbake på det nå? 

- Jeg er godt fornøyd med innsatsen. Det var veldig mange som gjorde en utrolig god jobb der, og jeg er ikke minst fornøyd med innsatsen til alle som var der som hjelpemannskaper. Det var sivile som gjorde en god innsats, frivillige organisasjoner, vektere og Forsvaret, i tillegg til nødetatene. Den arbeidsinnsatsen som var der, og den stå-på viljen som alle hadde i en situasjon som var så ille, med mange syns- og sanseinntrykk, det er veldig imponerende, sier Langli. 

PRIS: Håndavtrykk som legger nedfelt i steinhelle sentralt i Lillestrøm var en del av prisen «Årets romeriking», som han deler med Tonje Brenna og Dana Barzingi.

- Men i en sånn situasjon er det nok en fordel å ha år med erfaring, og ha opplevd mye som man kan dra inn i oppdragsløsningen. Det var nok en fordel å ha vært ute en vinternatt før. Og det gjaldt ikke bare meg, men også folk på helse- og brann-siden, med tanke på avgjørelser som skulle tas der og da. Det var snakk om liv eller død. Det var det vi stod i, sier han. 

Han legger til at det var mange kritiske røster etter 22. juli, og at det for ham til tider var tungt å høre på. 

- Så da jeg i denne perioden ble tildelt prisen for «Årets romeriking», sammen med Tonje Brenna og Dana Barzingi, som begge fikk prisen for sin innsats på Utøya, var det en stor oppmuntring, sier Langli. 

Gode historier

Når man jobber litt på skyggesiden i samfunnet er det mye som er bra å jobbe med der også.

Innsatslederen legger til at det også er mange av de gode historiene, i karrieren som operativ politi. Historier som gjør at han trekker på smilebåndet, og som varmer et politihjerte. 

- Det har vært mange gladsaker også. Blant annet når man hjelper mennesker i ulike situasjoner. Kanskje ikke alt bør nevnes heller, men når man jobber litt på skyggesiden i samfunnet er det mye som er bra å jobbe med der også, sier han, og legger til at det er mange skjebner der ute. 

- Alle skal behandles med respekt. De som kanskje ser ut som «den verste bomsen», i mangel på et bedre uttrykk, har kanskje vært krigsseiler, og som følge av det har de havnet der de er i livet, sier han. 

MIK-konseptet

Langlie brenner for den operative tjenesten. Det var den som var grunnen til at han begynte i politiet. 

Han har også jobbet med kompetanseheving i politiet gjennom mange år. Som fagansvarlig metodeutvikler ved Oslo politidistrikt var han sentral da MIK (Mobilt Innsatskonsept) ble tilpasset og utviklet for norske forhold. 

De senere årene har han også jobbet med PLIVO-prosedyren (Pågående livstruende vold), som er en prosedyre for samarbeid mellom politiet, brannvesenet og helsevesenet ved hendelser hvor det utøves livstruende vold mot flere personer. 

- Når det gjelder de alvorligste tingene politiet har stått overfor, er det viktig at innsatstyrken er godt trent og har riktig utstyr, for å kunne løse disse oppgavene på den best mulige måten. Å være med på å utvikle og videreutvikle dette har vært veldig interessant, sier han. 

- Jeg har vært med på så mange hendelser gjennom 41 år, som gjør at jeg føler at jeg har hatt noe å bidra med inn i opplæringen av nye, sier Langlie. 

PLIVO: Langli har blant annet jobbet med PLIVO-prosedyren (Pågående livstruende vold), om samarbeid mellom politiet, brannvesenet og helsevesenet ved hendelser hvor det utøves livstruende vold mot flere personer. 

 - Ville valgt det samme om igjen

Men nå mener han tiden er inne for å gi seg. 

En skade i høyre kne, en skade i skulderen, og en nakkeskade fra en biljakt hvor han ble påkjørt av en politibil, har satt sine spor. Han legger til at  det ikke er mange tjenestepersoner på hans alder som jobber ute i gata. De fleste slutter å jobbe operativt lenge før de er 57 år, som er alder hvor de kan gå av. 

- Egentlig er maks alder for polititjenestepersoner 60 år, så jeg er godt på overtid i forhold til det. Jeg søkte om forlengelse først for to år, og deretter for ett år to ganger etterpå. Politiinspektør og driftsenhetsleder Johan Fredriksen spurte om jeg ville fortsette et år til, men da valgte jeg å si nei takk, sier han. 

- Hvis jeg kunne fått mulighet for å starte helt på nytt tjenestemessig, ville jeg valgt akkurat det samme om igjen. Det er det politioperative som interesserer meg, og det har jeg trivdes veldig godt med hele tiden, sier han. 

Ny Langli inn i politiet

Men når Langli gir seg, har en ny Langli allerede trådt inn i rekkene. Sønnen Thomas Langlie (30) gikk ut av Politihøgskolen i fjor, og etter et vikariat i Øst politidistrikt har han nå fått jobb på Lilliestrøm politistasjon. Også han trives best med å være ute på patrulje. 

- At han valgte å bli politi synes jeg er flott. Det er jeg stolt av. Det er morsomt at han har valgt det samme yrket, sier han, og legger til at han også har to barn til som har valgt andre yrker, og at han er like stolt av dem.

- Hvis du skal gi et råd til ferske politifolk i dag. Hva vil det være? 

- Jeg synes alle som går ut av Politihøgskolen bør starte i ordenstjeneste, for man lærer så utrolig mye av å prate med alle typer mennesker. Det man lærer der kan man også ta med seg videre i karrieren, uansett hvilken retning man velger å gå videre, sier Langli. 

- Hva skal du gjøre nå? 

- Jeg har fått noen tilbud om å hjelpe til litt her og der, men jeg har ikke bestemt meg enda. Jeg får ikke panikk om jeg ikke har noe å gjøre etter at jeg går av. Men noe blir det. Jeg skal ikke slite ut gyngestolen, sier han. 

LES OGSÅ: 100 prosent operativ

Powered by Labrador CMS