Opphever forbudet mot bruk av spytthette

I januar ble det innført midlertidig stans i bruk av spyttbeskytter – også kjent som spytthette – i politiet. Saken ble først omtalt i Aftenposten i februar.

Bakgrunnen for Politidirektoratets (POD) beslutning, var at det i miljøer utenfor politiet hadde blitt reist spørsmål ved om bruk av spyttbeskytter kan medføre helsefarlige situasjoner.

I fjor høst ba derfor POD Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet om en uttalelse om smittefare, samtidig som de kartla den faktiske bruken av spytthette i politidistriktene.

– Fra politidistriktene ble spytthette i hovedsak oppfattet som et HMS-tiltak, og i mindre grad som et maktmiddel. På nyåret gjorde vi en «pro contra»-vurdering om midlertidig stans. Vi synes det var viktig at vi selv håndterte prosessen, sier Torgeir Haugen, seksjonssjef for PODs operative seksjon.

Frykten var at det kunne bli lagt ned et permanent forbud dersom utenforstående tok regi på prosessen.

– Jeg tok derfor en beslutning som jeg visste det ville bli reagert på blant operative mannskaper, sier han.

Strengere krav enn før

Bruksforbudet gjaldt i første omgang til det hadde blitt gjennomført en «bred helsefaglig vurdering av bruk av spyttbeskytter», og nå er konklusjonen fra POD klar: Politiet kan igjen ta i bruk spytthette, men med strengere krav enn tidligere.

Det innebærer blant annet følgende:

• Spytthetta kan ikke brukes som et rent smitteverntiltak.
• Spytthetta kan ikke brukes som et forebyggende tiltak, kun når en person har spyttet eller gitt klart uttrykk for at han kommer til å spytte.
• Politiet skal utvise varsomhet med å bruke spytthette på personer som er psykisk syke eller tydelig beruset.
• Politiet skal utvise særlig varsomhet med å bruke spytthette på personer under 18 år, og skal ikke brukes på personer under 15 år.

– Vi legger til grunn helsefaglige uttalelser fra både Helsedirektoratet og FHI, som viser oss at vi må tone ned begrunnelsen om spytthetta som en smittebeskytter. Vi har også hatt en workshop hvor vi har fått mange gode innspill fra politidistrikter og vernetjenesten om risiko og nytteverdi, forteller Haugen.

Måtte gjøre innstramminger

Spytthetta ble først introdusert som et pilotprosjekt i Politiets Utlendingsenhet (PU), for å kunne beskytte passasjerer mot å bli spyttet på av personer som ble uttransportert. I 2011 ble spytthetta innført i hele politiet.

– Erfaringer fra tidligere praksis, før spyttbeskyttelsen, er at dette maktmiddelet ofte ble erstattet med andre maktmidler. Det er en praksis vi ikke ønsker å komme tilbake til. Vår totalvurdering var derfor at vi ønsket spyttbeskyttelsen tilbake, men at vi ser at vi må gjøre innstramminger i kravene til bruk. Det er konklusjonen etter prosessen vi har hatt, sier seksjonslederen.

Innstrammingene kommer i form av endringer i PODs rundskriv «Instruks om bruk av enkelte typer maktmidler i politiet». (se faktaboks)

– I praksis sier rundskrivet nå at spytthette ikke kan benyttes forebyggende, og at man må vurdere nødvendigheten og forholdsmessigheten veldig nøye før man tar den i bruk, sier Haugen.

Vil vurdere ny type spytthette

Da spytthetta først ble innført, ble det ikke gitt konkrete retningslinjer for bruken, men det ble stilt krav til opplæring for å kunne ta den i bruk. Opplæringen skulle gjøres som den del av den årlige vedlikeholdstreningen for IP-personell, noe som i liten grad har blitt fulgt opp.

– Tilbakemeldingene fra politidistriktene den første runden, var at det åpenbart ikke fantes noen gode rutiner for opplæring og rapportering. Vi ønsker systematikk i opplæringen og rapportering om bruken, sier Haugen.

Samtidig vil også Politiets Fellestjenester (PFT) få i oppdrag å undersøke muligheten for å bytte ut dagens spytthetter.

– Vi ønsker å se på utformingen av spyttbeskytteren, for å se om det finnes beskyttere som tar bort litt av den klaustrofobiske følelsen og er lettere å puste i, utdyper Haugen.

To tilfeller av åndedrettsstans

I sin helsefaglige vurdering til POD, understreker Helsedirektoratet «at det må utvises stor forsiktighet ved fortsatt bruk av spyttbeskytter, da det under noen omstendigheter vil kunne bidra til dødsfall, særlig opp mot psykisk syke og tydelig berusede personer».

Som en del av utredningen POD har gjort, har det også blitt innhentet en oversikt over negative hendelser knyttet til bruken av spytthette i politiet.

Totalt er det rapportert om to tilfeller av åndedrettsstans i forbindelse med bruk av spytthette, hvorav den ene av dem muligens var en simulering, ifølge POD.

– Ut over det har vi ikke registrert negative hendelser. Dette er et viktig poeng for oss. Hadde vi avdekt at dette var et problem, ville vi nok ikke kunne gjeninnført spyttbeskyttelsen, sier Haugen, og legger til:

– Jeg velger å tro at våre tjenestepersoner er flinke til å bedømme gjerningspersoner. Generelt har politiet en god bevissthet om å ikke skade den vi bruker maktmiddelet mot unødvendig. Med sterkere krav til opplæring, er jeg trygg på at det vil være sikkert å bli påført spyttbeskyttelse.

– Burde ventet med bruksforbud

Det midlertidige forbudet ble innført etter at det ble stilt spørsmål om bruken av spytthette fra blant annet Sivilombudet, Barneombudet og Maktmiddelutvalget.

Hovedverneombudet i politietaten, Audun Buseth, mener det var en forhastet beslutning, og at det ikke ville være noe i veien for fortsatt bruk fram til de helsefaglige vurderingene var gjort.

– Det er betimelig å gjennomgå bruken for å få en oversikt over bruk, opplæring og risikofaktorer, men bruksforbudet ble innført mot mitt råd. Jeg mente at man burde ventet til man hadde tilstrekkelig informasjon, og så ta beslutningen, sier han til Politiforum.

Buseth er tilfreds med at POD nå har snudd, og at spytthette igjen er tillatt brukt i politiet.

– Våre ansatte skal ikke måtte finne seg i å bli spyttet på eller bitt når de må håndtere utagerende personer. Av hensyn til ansatte, gjerningspersonen selv og andre, må vi ha utprøvde virkemidler for å løse slike oppdrag. Mange politiansatte reagerte på forbudet. Det ble oppfattet som at arbeidsgiver ikke stilte opp for dem og overlot problemet til den enkelte, sier han.

Støtter PODs beslutning

Hovedverneombudet deltok selv på PODs workshop, og sier det midlertidige forbudet har skapt stort engasjement i etaten.

– En del av risikovurderingen var at mangel på spytthette kunne føre til bruk av en annen type makt, med større risiko både for gjerningspersonen og den ansatte selv. Jeg støtter hovedinnholdet i PODs beslutning og er fornøyd med at spyttbeskyttelse kan brukes når det er helt nødvendig. Kunnskap om risiko, opplæring og trening i riktig bruk, er viktige tiltak for å sikre en forsvarlig bruk av spyttbeskyttelse i fremtiden, sier Buseth.