– Se mennesket bak psykosen

Lauveng var 17 år gammel da hun ble diagnostisert som schizofren. I ti år levde hun med vrangforestillinger, selvskading og hallusinasjoner, før hun gjennom kyndig hjelp fra helsevesenet klarte å kjempe seg ut av sykdommen.

I dag er hun helt frisk, psykologutdannet, og en anerkjent foredragsholder. Da Politihøgskolen (PHS) i Bodø arrangerte etikkdager i februar, var Lauveng en selvskreven foredragsholder som målbandt førsteårsstudentene med historier om sine mange møter med politiet - både dårlige, og gode.

– En helg jeg forsøkte å ta livet mitt, ble jeg stoppet av politiet. Da sa en av politimennene til meg at «ingen dreper noen når jeg er på jobb. Det er min yrkesstolthet», forteller Lauveng.

Hun forsøkte å argumentere med at det «bare var hun selv» som skulle dø.

– «Jeg bryr meg ikke om hvem du skal drepe. Jeg stopper deg», svarte politimannen da. Det var helt greit å forholde seg til. Det hjalp å høre de ordene. Det ble sittende i mange år, det var enkelt, det var genialt og det virket.

– Forhold dere til mennesket

Mange politioppdrag handler om transport av mennesker i mental ubalanse, ofte med psykoser. Som syk opplevde Lauveng å møte både respekt og hån fra de uniformerte som kom for å hente henne. Erfaringene hennes ønsker hun å videreformidle til framtidens polititjenestemenn og -kvinner, for å skape en bevissthet rundt håndteringen av psykisk syke mennesker.

– Jeg er glad for å bli invitert til skolens etikkdager, og synes det er flott å kunne spre kunnskap om hvordan det er å være psykotisk. Jeg tenker at det er kjempeviktig at politiet har kunnskap om psykiatri, for de fleste menneskene de møter, er i en form for krise, sier Lauveng.

Under foredraget ved PHS i Bodø, ga hun råd til de ferske studentene om hvordan de burde forholde seg når de møter psykotiske personer. Som eksempel brukte hun seg selv, som da hun var syk «så» ulver rundt seg.

– En tommelfingerregel er å ikke forsøke å være for smart i møte med psykotiske. En sykepleier kastet en gang en stol etter ulvene. Det hjalp ikke, for ulvene sto på den andre siden av rommet. Da er det bedre å si at du ikke forstår, eller ikke kan forklare at det er ulver eller romvesener i rommet. Vær gjerne litt «dumme» og kom med en praktisk løsning. Si at dere skal hjelpe vedkommende bort, forklarer Lauveng.

For, sier hun videre, det eneste en kan forholde seg til er mennesket som har en psykose.

– Forsøk på ti minutter å bli litt kjent med dette mennesket. Det å bli møtt med noen som viser respekt for den du er, og som forsøker å se mennesket bak psykosen, er uvurderlig. Å bruke hodet og forsøke å opprettholde personens verdighet, er en veldig god ide.

Å skade selvfølelsen til vedkommende mer, kan være livsfarlig.

– Unngå å påføre mer skam og ydmykelse. Unngå å sukke. Og unngå kommentarene på sambandet som høres veldig godt fra baksetet, understreker psykologen.

Veldig verdifullt

Politioverbetjent Øystein Hoel ved PHS i Bodø arrangerte etikkdagene på skolen, etter modell fra det tilsvarende arrangementet i Oslo.– Det var slitsomme dager, med masse inntrykk. Men jeg er overbevist om at dette er veldig til gunst for studentene. Jeg tror etikkdagene gir veldig mye tilbake til dem, som de kan ta med seg inn i praksisen, forteller han.

Spesielt nyttig tror Hoel det er at studentene får høre historier om hvordan personer med rus- eller psykiatriproblemer har opplevd det å møte politiet.

– Studentene får møte menneskene bak fortellingene, noe jeg tror kan gi et ansikt til de tilfellene de kommer til å møte i praksisåret. Da blir det ikke bare snakk om å møte en narkoman, men å se mennesket bak. Jeg håper at når de møter en psykotisk person ute, så tas de tilbake til møtet med Lauveng i salen, og tenker at det er et menneske de møter. Ikke bare et psykiatrisk tilfelle. Menneskeverdet er kjempeviktig å ta med seg inn i praksisen, mener politioverbetjenten.

Den erfarne politimannen trekker paralleller til den gangen han selv gikk fersk ut i etaten.

– Jeg husker selv da jeg var i starten av karrieren, og måtte finne ut hvordan jeg skulle behandle psykotiske og rusavhengige. Her får studentene masse praktiske råd om hvordan de bør oppføre seg, noe jeg måtte prøve meg fram til. Det er veldig verdifullt.

Trygghet er viktig

Uten erfaring eller kursing i temaet, er det lettere at noe ikke går som det bør i møtet mellom politiet og sårbare mennesker. For Lauveng, var ikke alle hennes møter med politiet like hyggelige. Overdreven røff håndtering og håndjernbruk, syrlige kommentarer og ren latterliggjøring sitter igjen i ryggmargen den dag i dag. Å skulle holde foredrag foran et auditorium med uniformkledde politistudenter, gir vonde assosiasjoner, noe hun ber politifolk være spesielt bevisste på.

– Ikke tro at det underforståtte blir forstått, sier Lauveng.

– Når det handler om psykoser, så må dere si ifra hva dette handler om. Gi beskjed om at «vi er her for å hjelpe deg». Husk på at vedkommende kan ha traumer fra tidligere møter. Fortell folk i psykose at dere ikke kommer til å slå eller sparke dem. Husk at de dere møter kan bære på slike historier fra tidligere, fortsetter hun.

Et nøkkelord, er trygghet.

– Både øyekontakt, stemmebruk og kroppsspråk kan formidle trygghet. Uro, sterke følelser og utrygghet hos den psykotiske, kan smitte til dere som politi, og det må dere være oppmerksomme på. Men husk også at trygghet og ro kan smitte den andre veien.

Lauveng har tidligere også holdt foredrag under etikkdagene for studentene på PHS i Oslo. Hun roser engasjementet hos studentene både der og i Bodø, og sier det for henne virket som om studentene var reflekterte og interesserte i å lære.

– Jeg ser absolutt at det er et behov for slike etikkdager. Det gjør det lettere å skape diskusjon og bevissthet om vanskelige temaer. Å delta her, handler litt om å spre holdninger, men samtidig kan det også gi referansepunkter for studentene til senere, tror Lauveng.

Fornøyde studenter

I tillegg til Lauvengs foredrag om psykiatri, sto også temaer som rus, religion, etnisk mangfold og seksuell legning - både eksternt og internt i politiet - på programmet under de to etikkdagene. Nestleder Nina i studentrådet på PHS i Bodø, sier studentene hadde svært god nytte av arrangementet.

– Slike personlige historier som vi fikk høre, fester seg veldig godt. Det er historier som gjør inntrykk, og erfaringer vi kan bruke når vi skal ut i praksis i andreåret, forteller hun til Politiforum.

Kvaliteten på foredragsholderne syntes hun var høy.

– Dessuten blir vi inkludert, og oppfordret til å komme med spørsmål. Det blir en form for kommunikasjon av det, og jeg har hørt mye prat studentene imellom om temaene som ble tatt opp. Jeg merker at studentene er fornøyde.

Politioverbetjent Hoel sier seg enig. Tilbakemeldingene han har fått fra studentene, er gode. At også de kommende års førsteklasser vil få være med på tilsvarende arrangementer, er helt sikkert.

– Vi har hatt kjempegode forelesere, som studentene har gitt gode tilbakemeldinger på. Så dette gjentar seg. Vi har allerede bestilt forelesere til neste år!