Tøft jobbmarked og politireform har ikke skremt PHS-studenter

– Det er én ting jeg skal bli, og det er politi, sier Lisa Marie Verpeide (22), som aldri var i tvil om hvilket studium hun skulle søke på.

Hun er én av 578 søkere til Politihøgskolens (PHS) bachelorutdanning som nylig fikk beskjed om at de får utdanne seg til det de helst vil – politi.

Tallene viser at det har vært en liten søkernedgang fra i fjor, men årets søkere har høyere poengsummer enn i fjor. Dermed har poenggrensene økt ved alle tre av Politihøgskolens studiesteder.

Den største økningen har skjedd i Oslo, der poenggrensen har gått fra å være 50,5 i 2018 til å bli 51,1 i år. I Bodø og Stavern har poenggrensene økt med henholdsvis 0,1 (til 49,2) og 0,2 poeng (til 50,0).

LES OGSÅ: Tidligere norgesmester i snowboard ble Politihøgskolens beste student

Fornøyd rektor

Rektor Nina Skarpenes er kjempefornøyd med at Politihøgskolen rekrutterer så mange flinke studenter.

– Jeg synes det er veldig flott at vi har så mange kvalifiserte søkere, og det til alle studiesteder, sier hun til Politiforum.

Siden rekordåret i 2016 har søkertallene gått ned. Ved søknadsfristens utløp i år, første mars, hadde PHS fått inn 4063 søknader – 643 færre enn i fjor. 2789 hadde politiutdanning som sitt førstevalg – 609 færre enn i 2018.

– Politihøgskolen hadde en voldsom økning frem til 2016, så det er naturlig at det flater ut og går litt ned. Om det er en konsekvens av usikkerhet knyttet til jobb, eller om det er et uttrykk for stabilisering, er vanskelig å svare på, sier Linn-Hege Lauvset, fungerende seksjonsleder for opptak og rekruttering ved Politihøgskolen.

LES OGSÅ: Hvis Norge ikke vil ha oss – kanskje Sverige vil?

Rektor Skarpenes innrømmer at den usikre jobbhverdagen mange politistudenter har møtt etter endt utdanning, kan ha påvirket nye studenter de siste årene.

Politiutdanningen, med sin økte poenggrense, må likevel kunne karakteriseres som meget attraktiv.

– Det har vært en liten nedgang i antall søkere, og vi har trodd at det vanskelige jobbmarkedet kan være grunnen til det. Men vi er veldig glade for at vi har så godt kvalifiserte søkere, sier PHS-rektoren.

LES OGSÅ: Opptakskrav i strid med loven?

– Samfunnsbevisst ungdom

Politireformen er også noe innen politiverden som har fått en del negativ oppmerksomhet. Nylig fortalte den erfarne politimannen Arne Guddal at han har fått nok av politireformen. Etter 29 år som politimann og en årrekke som innsatsleder i Drammen tar han nå permisjon.

– Jeg er ikke unik. Det er det ganske mange som har sluttet i jobben nå. Jeg kjenner selv nærmere ti stykker som ikke vil være med på dette lenger på grunn av reformen og vilkårene de ansatte nå har. Man sitter igjen med følelsen av å ikke strekke til for det norske folk, har Guddal uttalt til Dagsavisen Fremtiden.

Skarpenes er sikker på at mange av de nye studentene er klar over situasjonen – både når det gjelder jobbmarkedet og politireformen.

– Dette er samfunnsbevisst ungdom som er godt belest. Det vet vi blant annet etter opptaksprøvene hvor vi har samtaler med søkerne. Mange har nok tenkt på å bli politi i veldig mange år – og er opptatt av at det er et variert yrke med flere karrieremuligheter. I tillegg er samfunnsoppdraget viktig for mange. Studentene ønsker virkelig å være med å sikre at Norges befolkning kan leve trygge liv, sier hun.

– Nysgjerrig på politiyrket

Og Skarpenes virker å ha rett. De to ferske studentene ved PHS i Oslo som Politiforum har snakket med, svarer mye av det samme som rektoren på hvorfor de valgte å søke politiutdanningen.  

– Dette er sikkert det vanlige svaret, men jeg ønsker spenning og en variert hverdag. Og så ønsker jeg å kunne være til hjelp. Jeg har lyst til å bli den versjonen av politiet som jeg mener politiet bør være, sier Tone Lindstøl (22), som fra før av har en bachelorgrad i kriminologi.

22-åringen sier det var en lettelse å få beskjeden om at hun hadde fått studieplass. Lisa Marie Verpeide (22) er enig.

– Det var en ufattelig deilig beskjed å få. Min far er politi, og jeg har alltid vært nysgjerrig på politiyrket. Etter førstegangstjenesten, hvor jeg var militærpoliti, skjønte jeg at å jobbe med mennesker, og å hjelpe, er noe jeg vil.

LES OGSÅ: Femte år på rad: Politistudentene er landets mest fornøyde

Synes det er viktig å følge hjertet 

Tøft jobbmarked og kritikk av politireformen har ikke skremt de to politistudentene.

– Det er jo veldig synd at det er sånn, og at det ikke blir gitt nok midler til å ansette politifolk. Jeg har hørt om andre som ikke har villet søke PHS fordi det kan være vanskelig å få seg jobb etterpå. Men det er ikke noe som har stoppet meg. Jeg tenker at det er viktig å studere noe man synes er spennende og er motivert for, og så ordner det seg alltid til slutt, sier Lindstøl.

Også Verpeide er optimist.

– Legger man inn en skikkelig innsats og får gode karakter, håper jeg man også har gode sjanser etter utdanningen. Så får man jo eventuelt bare ta en midlertidig jobb til det dukker opp noe fast, sier hun.  

Begge innrømmer at de foreløpig ikke vet altfor mye om politireformen.

– Igjen er det veldig synd om man strammer inn økonomisk og det går utover kvaliteten, men jeg føler jeg må ha mer erfaring for å kunne uttale meg om reformen, sier en reflektert Lindstøl.

LES OGSÅ: Nei, Kallmyr! Alle i Sør-Øst mener ikke at reformen har gjort politiet bedre

Verpeide, som har en far som er lensmann, har aldri blitt frarådet en politiutdannelse.

– Han har aldri anbefalt det, men har heller aldri sagt noe negativt. Det har alltid vært opp til meg å velge selv, og jeg synes det virker kjempespennende.

LES OGSÅ: Kva er eit synleg politi?