– Fengselsstraff for ungdom har ikke vist seg å gi gode resultater

I helgen var det hele elleve voldshendelser i Oslo – og alle fremsto som uprovoserte. Politiet skrev mandag at videre etterforskning må avklare mer om omstendigheter og eventuelle motiv. Foreløpig er det pågrepet til sammen 16 personer i alderen 16 til 30 år.

Flere av de pågrepne har vært i kontakt med politiet tidligere, mens andre ikke er registrert med straffbare forhold.

Justisminister Jøran Kallmyr ønsker ifølge NRK å fremme et forslag om at det bør bli lettere å låse inn kriminell ungdom mellom 16 og 18 år med tvang. Med det mener han imidlertid ikke at unge lovbrytere skal sone i regulært fengsel.

– Det er ikke en fengselsstraff der man skal sitte med andre hardbarkede kriminelle, det må være i henhold til barnekonvensjonen, sa Kallmyr på Dagsnytt 18 mandag.

Voldsforsker er ikke for fengsel

Politimester i Oslo, Beate Gangås, mener også at nye metoder trengs for å få en stopp på gjentatt vold utført av ungdom.

– Begår ungdom vold, må det få en reaksjon. Det er ikke noen adekvate tilbud til unge under 18 år. Vi trenger alternativer, slik at vi kan ta dem ut av kriminelle miljøer, sier Gangås til NRK og svarer «ja» på direkte spørsmål om hun støtter justisministerens forslag om en slags fengselsstraff for ungdom mellom 16 og 18 år.

Én som har forsket mye på vold, er Ragnhild Bjørnebekk, emerita ved Politihøgskolen. Hun mener fengselsstraff for ungdom er en dårlig idé.

– Fengsel, som diskuteres nå, har ikke vist seg å gi gode resultater. Ungdom som settes tidlig i fengsel, knytter kontakter til andre innsatte, og de får en historie med å ha vært innsatt i fengsel. Her har vi heller andre institusjoner som er godt egnet til å ta seg av disse ungdommene, og det er ikke nødvendig at det skal ta 5-6 måneder. De kan akuttplasseres, sier Bjørnebekk til Politiforum. 

LES OGSÅ: Benedicte Bjørnland om Bogerud-saken: - Vi må ikke tape gata

– Må identifiseres tidlig

Hun mener et godt samspill mellom politikere, politi, barnevern, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og så videre, er det som vil gi best resultater.

– Det er viktig å se på hva som er spesifikt for den enkelte ungdommen, og så må man ta i bruk egnede tiltak med tanke på alderstrinn og alvorlighetsgrad. De med fungerende samvittighet er det lettere å få ut av kriminelle løyper – bare med vanlig forebyggende tiltak. Mens for andre er det ikke nok med fritidsklubber og idrettslag, sier Bjørnebekk.

Hun nevner blant andre «tidligstarterne», de som tidlig starter med kriminalitet, og som det også er viktig å identifisere tidlig med tanke på forebygging. I ungdomsalderen får de ofte litt status og blir knyttet opp mot trøblete grupper.

Ifølge Bjørnebekk er Stovner, Furuset og Mortensrud blant lokalmiljøene i Oslo med risikofaktorer.

– Der er det en del gjengdanning og narkotikaomsetning. Man må jobbe med å hindre ungdom i å komme inn i disse gjengene og sette inn tiltak så tidlig som mulig når det er sårbarhet til stede, sier hun. 

LES OGSÅ: Oslopolitiet med tøffere linje mot knivhendelser: - Det kunne ikke fortsette

Årsaken til årsaken

Ofte snakkes det om kriminell ungdom fra lavinntektsfamilier. Bjørnebekk er enig i at fattigdom er et element, men at det ved siden av fattigdom er andre årsaker til at det går galt.

– Bak fattigdommen kan det ligge for eksempel rusproblemer og psykiske problemer. Man må se på årsaken til årsaken – og ofte gå dypere enn det politikerne gjør, sier hun.

Forskeren mener det har blitt jobbet godt med forebygging flere steder, ved å skape dialog og bygge tillit, men at man ikke har fulgt opp godt nok.

Den økende volden som helgen i Oslo tyder på, er ikke noe nytt for hverken politiet eller forskere. Bjørnebekk forklarer at en nedadgående voldstrend snudde i 2016. 

– Det var ikke bare i Norge, men internasjonalt. Dette skjer med jevne mellomrom, sier hun. 

LES OGSÅ: - Med verstingene må man på et tidspunkt si stopp og bruke mer tvang

Oslo politiforening: – Ikke overrasket

Kristin Aga, leder i Oslo politiforening, mener forrige helg ikke var en enkeltstående voldshelg. 

– Politikerne kaller dette en voldshelg. Det mine medlemmer melder om, er at dette er en eskalering man har sett over lang tid. Det er ikke sånn at de er overrasket over at dette har vært en veldig spesiell helg, sier Aga til Politiforum. 

Hun legger til at hun ikke kan si hva årsaken til denne utviklingen er, men forklarer at medlemmer av Oslo politiforening melder om at de har stadig mindre tid, både til å fullføre oppdrag og til å jobbe forebyggende. 

– Med tanke på forebygging er det viktig å kunne ta tak i de mindre tingene så tidlig som mulig, for på de mindre tingene kan man forebygge de alvorlige tingene, sier Aga. 

– Våre medlemmer har sett at ting har eskalert, og at det har blitt værre over tid. De ser at det har vært en endring når det gjelder den umotiverte volden, og med tanke på ungdomsmiljøer med uønsket atferd og straffbare forhold. Derfor har vi vært tydelige på å si at noe må gjøres, sier hun. 

– Hva mener dere må gjøres? 

– Det vi har vært tydelige på er at politimesteren må ha flere ressurser ut. Dette handler ikke om å løse noe politikerne kaller en voldshelg. Det handler om å jobbe langsiktig. Man kan godt få noen politiske pålegg om å hente folk fra etterforskning eller andre steder, for å jobbe ute, men da vil man etter en stund få utfordringer et annet sted. Så man må sette seg ned og se på hvordan distriktet skal være dimensjonert, sier Aga, og legger til at hun får mange tilbakemeldinger på at det er for få politifolk som jobber operativt. 

– Det gir alle tilbakemelding på, ikke minst lederne på orden, sier hun. 

LES OGSÅ: De beskytter seg bak politi-fiendtlighet