Nå vil regjeringen ha flere av disse

Blant forslagene i politimeldingen, som regjeringen la fram før sommeren, er at politiet i større grad skal bruke såkalte mobile politiposter. Dette kan for eksempel være politibobiler, som de som brukes i Oslo.

I politimeldingen står det at «Regjeringen ønsker en mer mobil og fleksibel tjenestestedstruktur», og at det noen steder kan være «hensiktsmessig med mobile kontorer i form av for eksempel et mobilt passkontor («passbuss») i Finnmark eller en mobil politipost som i Oslo». Målet er at dette skal bidra til at politiet kommer tettere på lokalbefolkningen når det er behov.

John Roger Lund, leder for enhet Øst i Oslo politidistrikt, sier de har gode erfaringer med de to mobile politipostene de har hatt i over ti år.

– Det er to campingbiler rett og slett, med muligheter for å kunne ta med folk inn i bilen, og snakke med dem og få informasjon. De ruver veldig godt i terrenget og blir veldig synlige i områdene hvor vi bruker dem, sier Lund.

Han forklarer at disse politicampingbilene har flere bruksområder.

– Vi har brukt dem i områder hvor det har skjedd alvorlige hendelser, for eksempel drapsforsøk eller drap. Da kjører vi den mobile politiposten helt opp til gjerningsstedet, slik at medborgerne våre kan ta kontakt med oss for å få informasjon, og gi informasjon i de konkrete sakene. På den måten kan vi også komme i kontakt med personer som har vært i nærområdet, men som ikke er oppført som vitner, sier Lund.

– Større potensiale

Han legger til at de også kjører ut politiposten til ulike steder for å trygge nærområdet, og vise folk at det er politi til stede.

– Vi bruker den også der vi har informasjon om at det trengs ekstra tilstedeværelse, sier Lund.

Politiposten har også vært i bruk på Norway-cup, og andre arrangementer. Selv om Lund mener politipostene fungerer godt, tror han at de har et enda større potensiale å ta ut for å få full effekt av dem.

– Man kunne i mye større grad rustet opp bilene med digitalt utstyr. Vi har dette på plass i alle patruljebiler, men jeg tenker at rene skranketjenester også kan utføres i disse mobile postene, sier han.

Politipostene er i dag ikke i daglig bruk, men Lund anslår at de er i bruk hver uke.

– Det varierer. Etter hendelsen på Bogerud i fjor, brukte vi den for eksempel et par uker etterpå for å komme i kontakt med folk på stedet og prøve å bygge tillit. Det fungerte veldig bra. Vi bruker mannskaper som har lokalkunnskap, og som har bilen som utgangspunkt for fotpatrulje. I tillegg kan de ta medborgerne inn i bilen om det er hensiktsmessig, sier han.

– Hva tenker du om forslaget om å bruke dette i hele landet?

– Politibygg koster veldig mye penger. Vi må ha respekt for at medborgerne våre er opptatt av at politibygg gir trygghet, og vi er så heldig stilt i Norge at våre medborgere er opptatt av å ha politibygg i nærheten av seg. Det er fordi de stoler på norsk politi og ønsker å ha politiet i lokalsamfunnet. Men det er ikke politibygget som gjør jobben. Selve jobben gjøres ute i felt eller på kontorene våre. Derfor er vi kanskje kommet dit at vi er blitt for fokusert på dette med bygg, og at vi i stedet bør tenke mer mobilitet. Med de ressursene vi har klarer vi ikke å ha politistasjoner på alle stedene folk bor, sier Lund.

– Dersom det blir flere mobile politiposter i landet, vil noen frykte at det kan føre til færre politikontorer lokalt?

– Det kan være forskjell på by og land, men jeg mener det ikke går utover polititjenesten, fordi det har en forebyggende effekt å ha folk ute i politiposter der folk ferdes, sier han.

Ønsker begge deler

Jenny Klinge, justispolitisk talsperson for Senterpartiet, mener i utgangspunktet at flere mobile politiposter er et godt forslag, men at dette ikke må gå på bekostning av antall politistasjoner og lensmannskontorer.

– Jeg mener vi må ha begge deler. Dette kan være et tveegget sverd. Vi er for at politiet skal kunne være i bevegelse, og være der folk er til enhver tid. Men jeg er redd regjeringen vil bruke denne løsningen til å dekke over at de gir for lite ressurser til politiet generelt. På den ene siden har Politidirektoratet est ut, og byråkratiet og konsulentbruken øker, mens på den andre siden skriker politidistriktene og lensmenn etter folk. Jeg er redd for at mobile politiposter fremstår som billige løsninger for å erstatte lensmannskontor, slik at regjeringen i verste fall vil legge ned flere lensmannskontorer, sier Klinge.

Hun legger til at det er fint om man oppretter mobile politiposter der det fremstår som fornuftig.

– Men det må ikke være en måte å legge ned lensmannskontor på, sier Klinge og legger til:

– Jeg er for tanken om at politiet skal kunne flytte seg og gjøre det på flere måter. Det viktigste er kontakten de får med folk, blant annet ungdom. Uavhengig av hvor disse politipostene plasseres er det viktig at politiet kommer ut og snakker med folk, sier hun.

Vil bruke Oslos erfaringer

Politiforum har stilt Justisdepartementet spørsmål om hvordan de tenker at de mobile politipostene skal benyttes, hvor i landet disse kan brukes og hvordan en passbuss skal fungere.

Statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Justisdepartementet skriver i en e-post at det er naturlig å trekke med seg erfaringene fra Oslo til mulig bruk i resten av landet.

– Politiet har i enkelte distrikter, særlig Oslo, positive erfaringer ved bruk av mobile politiposter. Man kan se for seg bruk av politiposter i tilfeller som akutte hendelser, planlagte arrangementer eller som del av en innsats der for eksempel trender er i ferd med å utvikle seg i negativ retning. Ordningen synes å ha positive effekter det er naturlig å trekke veksler på, uten at det i dag foreligger en nasjonal plan eller strategi for mobile politiposter, sier Settem.

Planene for hvordan en passbuss vil fungere er foreløpig ikke klarlagt.