Eric Stamnes (t.v), politioverbetjent ved Seksjon for digitalt politiarbeid, og politioverbetjent Anders Kjøde og politibetjent Isak Bloch Haukeland (t.h), har stor tro på den mobile sikringslaben som Oslo politidistrikt nå har tatt i bruk.

Embla er Oslo-politiets nye verktøy

Politiet har fått sin første sikringslab på hjul. Med den vil de sikre elektroniske spor raskere, direkte fra åstedet.

Publisert Sist oppdatert

Fra utsiden ser den ut som en ganske vanlig Ford transit. Så feil kan man ta. Oslo politidistrikts nye bil er en sikringslab på hjul, og har fått navnet Embla.

Inne bak bildørene er en stor del av utstyret som trengs i digital etterforskning. Vanligvis har de ansatte ved Seksjon for digitalt politiarbeid og innovasjon måttet vente til enhetene de skal hente ut informasjon fra blir levert til dem på politihuset. Det kan være alt fra mobiltelefoner og PCer til droner eller utstyr fra en bil. Men mens tiden går før enhetene blir levert til seksjonen på politihuset, kan spor gå tapt.

Med Embla kan de kjøre selve sikringslaben ut i felt.

Slik ser den mobile sikringslaben ut fra utsiden.

- Slik det har vært, har vi vanligvis vært litt låst til å jobbe inne på politihuset, for det vi driver med krever en del utstyr for å sikre enhetene vi tar ut data fra. Det har tradisjonelt vært låst til en sikringslab. Men nå kan vi putte denne sikringslaben på hjul, og ta den med direkte til åstedene. Så kan vi sitte der og lete etter spor eller bevis i en straffesak, sier Anders Kjøde, politioverbetjent ved Seksjon for digitalt politiarbeid og innovasjon, ved Oslo politidistrikt.

Første i Norge

Kjøde forteller at Oslo politidistrikt er først ute med en slik bil i Norge.

- Det har ikke vært mulig å i stor grad ha dette utenfor huset før. Konseptet med bilen er at man bygger laben inn i en bil, og dermed gir det oss de samme mulighetene som vi har inne på politihuset, sier Kjøde.

- Tradisjonelt har vi kommet litt sent inn i etterforskningssporet. Når det skjer en stor hendelse kommer det operative styrker, innsatsledelse, kriminalteknikere og krimvakt. Men vi venter litt. Vi blir holdt igjen til de er ferdig der ute, før de kan levere det inn til oss. Nå kan vi være der samtidig, sier han.

En av grunnene til at det er viktig å komme ut på åstedene er at spor kan gå tapt jo mer tid som går.

Inne i bilen har de utstyr som gir dem de samme mulighetene som inne på politihuset.

- Uttrykket «den gylne time» er innarbeidet i politiet med tanke på at vitner kan glemme ting, og så videre. Det uttrykket er relevant for oss også. I dag er det mange utfordringer med kryptering, biometrisk låsing og det er fare for fjernsletting. Når det gjelder organiserte kriminelle miljøer ser vi ofte at hvis man pågriper en person, og tar telefonen hans, blir data fra telefonen fjernslettet på vei fra pågripelsesstedet og inn til politihuset. Da er den slettet av noen andre i hans kriminelle nettverk. Med bilen har vi mulighet til å isolere mobilen eller andre enheter, slik at det ikke går noen signaler ut eller inn til telefonen, sier Kjøde.

Isoleres

For å isolere for eksempel en mobiltelefon, kan de bruke en Faraday-boks. Kjøde legger en telefon inni, lukker igjen lokket og trer hendene inn i et par hansker som er festet til boksen. Dermed kan han jobbe med telefonen inne i boksen, uten fare for at noen skal kunne slette data fra den.

- Hvis det har skjedd en stor hendelse, og politiet har pågrepet gjerningspersonen, kan vi sikre telefonen og skykontoer til denne personen ute på åstedet. Vi kan få opp innholdet og spille dette videre til øvrige aktører i saken, og samtidig sende det inn til politihuset til de som sitter og analyserer det. Eller vi kan sende det til etterforskningslederne og få det opp på storskjerm med en gang. Det er en unik mulighet vi aldri har hatt tidligere, sier Kjøde.

Politioverbetjent Anders Kjøde viser hvordan man kan jobbe med blant annet mobiltelefoner inne i Faraday-boksen. Hendene tres inn i et par hansker som er festet til boksen.

Isak Bloch Haukeland, politibetjent ved Seksjon for digitalt politiarbeid og innovasjon, er også klar på at det er en stor fordel å være til stede på et åsted.

- Vi får gjort ting raskere, men det gir også mer fokus på vårt fagfelt. I noen saker ser man kanskje at vi kan hjelpe de som er ute til å ta gode valg på hva som skal sikres og hva som skal gjøres med de ulike sporene der ute, sier han, og legger til:

- Det er viktig å poengtere at patruljene gjør en ekstremt god jobb i starten, med elektroniske spor. Dette er ikke et supplement for at vi ikke synes de ute gjør en god nok jobb, for det gjør de. Vi vil ikke ta fra politiet på stedet den jobben, men vi kan understøtte den jobben. Noen sikringsoppgaver ute på stedet er utfordrende og krever spesielt utstyr og kompetanse som vi kan bistå med, sier han.

Eric Stamnes, politioverbetjent og spesialist ved samme avdeling, legger til at ved å sikre data de trenger ute på åstedet, vil ikke folk trenge å gi fra seg telefonen i flere dager. Det tror han også vil gjøre det enklere for folk å gi fra seg telefonen til politiet.

- Vi har kompetanse og utstyr som gir oss mulighet til å løse oppdragene på nye måter. Da er det fint for oss at vi kan være på åstedet, sier Stamnes.

Nyttig for andre politidistrikt

Bilen er også selvforsynt med strøm, og har lademuligheter.

Stamnes, Haukeland og Kjøde tror også at en slik bil vil være nyttig i andre politidistrikt.

- I Oslo er denne bilen viktig fordi det er så mange saker, og mye som skjer. Men for andre politidistrikt er det ofte distanse det kommer an på. I politidistrikt med større avstander kan man bruke tre-fire timer på å kjøre til en sikringslab. Da kan dette være et fullgodt alternativ, hvor man kan kjøre bilen til åstedet og løse oppdraget der, sier Kjøde.

Powered by Labrador CMS