Oslo statsadvokatembeter ut mot Personvernkommisjon

I et høringssvar til kommisjonens utredning «Ditt personvern - vårt felles ansvar», kommenterer Oslo statsadvokatembeter flere synspunkter de håper kan bidra til en bedre balansen mellom hensynet til folks personvern og samfunnets behov for kriminalitetsbekjempelse.

De fleste synspunktene handler om politiet og etatens muligheter for å samle og observere informasjon, for å bekjempe kriminalitet.

«Uforståelig holdning til politiets arbeid»

Personvernkommisjonens utredning ble overlevert til kommunal- og distriktsministeren 26. september 2022. Utredningen inneholder mer enn 140 anbefalinger og tiltak.

Kommisjonen har kartlagt personvernutfordringer og konsekvenser i Norge. Høringsfristen var 10. februar 2023.

I høringssvaret fra Oslo statsadvokatembeter skrives det at kommisjonen ikke tar innover seg politiets virkelighet i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet.

Det skrives også at «Oslo statsadvokatembeter vil dessuten fremholde at problemstillingen knyttet til politiets bruk av åpne kilder synes å basere seg på en litt uforståelig holdning til politiets arbeid.»

Reagerer på tolkning av loven

Statsadvokat i Oslo Stein Vale sier til Politiforum at det spesielt er informasjonsinnhenting fra åpne kilder på internett som er viktig i politiets arbeid.

Noe kommisjonen slår fast at i utgangspunktet er lovlig.

Kommisjonen mener likevel at slik informasjonsinnhenting i gitte tilfeller krever hjemmel i lov. Dette får statsadvokaten til å reagere.

- Bruk av åpne kilder er noe politiet alltid har benyttet seg av. Politiet må kunne innhente informasjon fra åpne kilder på internett akkurat som politiet i alle år har kunnet lese aviser. Det kreves ikke noen lovhjemmel for det. Verken politiets bilpatruljer eller politiets nettpatruljer trenger noen lovhjemmel for å følge med på hva som skjer i det offentlige rom, sier han.

I høringssvaret fra statsadvokatembetet sies også:

«Kommisjonens anbefaling om at politiets håndtering av alvorlig kriminalitet bør «skje med minst mulig inngrep i muligheten for fri og sikker kommunikasjon», synes ikke å ta inn over seg den virkelighet som politiet møter i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet. De kriminelles bruk av ny teknologi skaper et behov for at også politiet må bruke ny teknologi og nye metoder.»

Vale utdyper at det å søke på åpne kilder er noe politiet kan gjøre uten hjemmel i lov, og at det ikke vil være noe inngrep overfor borgerne.

-Det som kan anses som et inngrep, er når man behandler store mengder informasjon om én bestemt person. Det vil være litt absurd om politiet, som skal ivareta borgernes sikkerhet, ikke skal få lov til å følge med på nettet slik som forskere og journalister gjør, sier Vale.

- Men er det å patruljere ute på gaten sammenlignbart med politiets tilstedeværelse på nettet?

- Ja, hvorfor ikke. Som også Personvernkommisjoen skriver, har kriminaliteten i mange tilfeller flyttet seg over på digitale flater, og da må politiet naturligvis følge med også der. Det jo ingen som mener at internett skal være et fristed for kriminell virksomhet, sier han.

Vale sier det kan virke som at er en tendens for tiden der man prioriterer personvern fremfor ivaretakelsen fellesskapets interesser og interessene til dem som er ofre for straffbare handlinger.

Får støtte av Politidirektoratet

I Politidirektoratets høringssvar trekkes det også frem viktigheten av at politiet er tilstede i en mer digital hverdag, og følger med i tiden.

I svaret presiseres det at politiet må være like mye til stede i det digitale rom som i patrulje i det fysiske rom for å kunne utøve samfunnsoppdraget.

Noen ganger kan hensynet til rettssikkerhet, trygghet og beskyttelse av borgerne føre til at personvern ikke alltid vil ha forrang ovenfor kriminalitetsbekjempelse, skrives det.

«Etter Politidirektoratets oppfatning er det ikke nødvendigvis slik at effektiv kriminalitetsbekjempelse i seg selv truer personvernet; effektiv kriminalitetsbekjempelse er også en forutsetning for å beskytte borgerne mot integritetskrenkende og personvernkrenkende kriminalitet. Videre mener direktoratet at hensynet til rettssikkerhet, trygghet og beskyttelse av borgerne mot integritetskrenkende straffbare handlinger tilsier at personvern ikke alltid vil ha forrang ovenfor kriminalitetsbekjempelse.»

Politiforum har vært i kontakt med kommunal- og distriktsdepartementet som ikke ønsker å kommentere saken på nåværende tidspunkt.