- Det går fra grøt til katastrofe på et kvarter

- Det begynte som en rolig vakt. Jeg hadde vært ute og kjørt patrulje i noen timer, og hadde knapt sett en bil, forteller Marit Furuseth.

Hun er innsatsleder i Øst politidistrikt, og var den første på stedet fra nødetatene, da leirskredet gikk i Gjerdrum, natt til 30. desember. Når hun svinger inn på politistasjonen litt over klokken halv fire på natten, for å spise et måltid grøt, vet hun ikke at vakten snart skal bli en av de mest utfordrende hun har hatt.

Hun rekker akkurat å ta den siste grøtskjea når den første meldingen kommer, om at det har gått et skred i Gjerdrum.

- Det at det går skred på Romerike er ikke i seg selv en uvanlig melding for oss. Det går noen småskred av og til, men ikke i nærheten av dimensjonen som dette skredet viste seg å ha. En annen patrulje som også sitter på politistasjonen spør om de skal bli med. Ut fra opplysningene jeg hadde fått fra operasjonssentralen på det tidspunktet, sier jeg at det ikke er nødvendig, sier Furuseth.

Hun setter seg i bilen og kjører med blålys oppover. Etter hvert som hun nærmer seg kommer det meldinger om at folk sitter fastklemt, at noen har evakuert seg selv, og at raset er stort.

Skredet viser seg å være mye større enn det den første meldingen ga uttrykk for.

- Jeg får beskjed om at der jeg trodde jeg kunne kjøre, kan jeg ikke kjøre på grunn av raset. Så jeg kjører i stedet mot Kløfta. Operasjonssentralen får fortløpende inn flere meldinger. Når jeg kjører av fra Kløfta sier jeg fra til alle i felles talegruppe i SAR01 at veien fra Kløfta til Gjerdrum er den eneste innfartsåra, så ikke alle må kjøre feil og snu, forteller Furuseth.

Idet hun tar av E6 og kjører mot Gjerdrum får hun melding på sambandet om at operasjonssentralen setter katastrofealarm.

Den store knappen trykkes på

- Det går fra grøt til katastrofe på et kvarter. Det første jeg tenker er at nå kommer det vi har trent på. Vi har ikke trent på kvikkleireskred med dette omfanget, men vi har faste rutiner vi jobber ut fra, og jeg tenker at det er dette som nå må settes ut i praksis, sier hun.

Furuseth gir beskjed om at hun må ha flere innsatsledere, flere mannskap til stedet. Innsatsleder i GDE Follo/Østfold, Sindre Dahlstrøm, setter kursen mot Gjerdrum for å støtte opp Furuseth i innsatsleders kommandoplass. Nå trykkes det på den store knappen.

I minuttene før hun ankommer Ask gir hun føringer om hvor hun ønsker veisperringer for å unngå at flere personer kommer inn i rasområdet, og hvor samleplassen for skadde, samleplassen for evakuerte og oppmøtestedet for ressursene skal være.

Når Furuseth kommer frem er hun mutters alene i det store krysset i Gjerdrum. Det er mørkt og stille. Raset har tatt strømmen, og i husene i området er mange fortsatt intetanende om den store katastrofen som har skjedd og fortsatt pågår.

Marit vet hvor farlig et kvikkleireskred er, og setter derfor innsatsleders kommandoplass i krysset Gjerivegen og riksveg 120. Hun vurderer at dette er i god nok avstand til det som er oppgitt som skredområdet.

Så kommer folk som har evakuert seg selv løpende med tepper rundt seg.

- Min erfaring var at det var viktig at jeg fikk satt opp samleplassene så tidlig som mulig, slik at det ble mest mulig oversiktlig fra første stund. På dette tidspunktet kunne jeg ikke gå i noen innsats. Det var et farlig område, så jeg måtte sikre skadestedet før vi fikk spesialtrente folk inn, forteller hun.

Hun bestiller også busser slik at de evakuerte skal komme seg inn i varmen og i sikkerhet så fort som mulig. Hun skjønner at her vil det bli behov for evakueringssentrene.

Ikke lenge etter kommer store styrker med mannskaper fra nødetatene og redningstjenesten, og innsatsledere fra brannvesenet og helsevesenet. Innsatslederne tar et kort situasjonsmøte.

Både politi, brannvesenet og helsevesenet har trent sammen flere ganger, blant annet ved PLIVO-øvelser. Dette gjør at de kjenner hverandre, og mange av innsatslederne vet allerede hvem de andre er.

- Jeg er overbevist om a man jobber bedre med folk man kjenner, sier Furuseth.

- En veldig god lyd

Så fort Sea King-helikopteret og politihelikopterne er på plass starter evakueringen fra rasgropa. Et av politihelikopterne har varmesøkende kamera, som blir til stor hjelp for å finne mennesker nede i raset.

- Lyden av helikopter er en veldig god lyd, når du står i en katastrofe, for da vet du at hjelpen er der for veldig mange. De fikk hentet opp 15 stykker fra overflaten i rasgropa. De flyr over og saumfarer området med varmesøkende kamera. De tok styringen fra lufta selv og gjorde en formidabel innsats. All den tid vi ikke har funnet noen i overflaten som vi har gått glipp av, mener jeg at de har gjort en veldig god jobb der, sier hun.

Politihelikoptrene melder at skredet har en størrelse på rundt 300 meter i bredde og nesten en kilometer i lengde.

Furuseth måtte også ta en avgjørelse på hvor nært raset mannskapene kunne gå, når de skulle evakuere nærliggende hus. Det kommer vanskelige avveininger på løpende bånd.

Sindre Dalstrøm, innsatsleder fra Follo/Østfold, får i oppgave av Marit å ta over kommunikasjonen på sambandet, og hun gir ham også beskjed om at han må være en «kritisk venn» som følger avgjørelsene som tas med et kritisk blikk.

- Jeg opplevde det som viktig at jeg var mest mulig tilgjengelig og til stede i innsatsleders ko (kommandosentral, red.anm), og da kan jeg ikke stå i sambandet samtidig, forklarer hun.

Innsatsleders ko bestemmer seg for å kjøre nærmere rasområdet, til området bak sykehjemmet, som ligger rundt hundre meter fra raskanten. At de faktisk er så nærme raset, vet de ikke da.

De vil se nærmere på området der en av evakueringsaksene er. To innsatsledere fra Romerike har meldt seg til tjeneste, og de får i oppdrag å styrke skadestedet.

- Rett før vi kjører fram kommer det en løpende til oss i innsatsleder-ko, som har evakuert seg selv. Vi tar frem et kart, og han peker på et område med seks-syv hus, og sier at «disse husene er borte». Det gir oss en viss oversikt over omfanget på raset. Når han har sagt det velger vi å kjøre tettere på, for å få kontakt med brannvesenet som er i gang med den evakueringen de kan gjøre, ut fra forholdene på stedet. Nå får vi noen kritiske avgjørelser, på om vi skal evakuere sykehjem eller nærliggende hus først, og hvordan dette skal gjøres, forteller Furuseth.

- Da tar Pål Kolbeinstvedt fra Oslo Brann og redningsvesen kontakt med meg. Han sier at han vet hvor langt unna skredkanten vi må være, ut fra utregninger. Jeg får umiddelbart tillit og tiltro til Pål. Jeg skjønner at dette kan han, og han kommer inn i innsatsleder-ko, hvor han kommer med klare råd som vi støtter. Men det er klart, det er en vanskelig avgjørelse å velge å evakuere noen og ikke andre. Jeg sier at vi skal redde så mange vi kan redde, men vi skal ikke miste egne mannskaper i redningsarbeidet, sier hun.

Oslo Brann- og redningsetat og utvalgte politibetjenter fra politiet i Oslo har de siste årene blitt utdannet og sertifisert i Urban Search and Rescue (USAR). Denne kompetansen kommer godt med nå.

LES OGSÅ: - Når vi nærmer oss skredet ser vi lys fra biler i gropa, og noen som bruker mobilen til å lyse opp mot oss

Hold stø kurs

Brannvesenet starter med evakueringen. De løper fra hus til hus, mens helikopterduren henger over området. Furuseth og de andre i innsatsleders kommandoplass trekker seg tilbake til krysset hvor hun først satte opp kommandoplassen.

Da får hun en beskjed fra helikoptertjenesten: Det er trolig 50 hus som har gått med i raset.

- Det føles som en ny bølge. 50 hus! Det er så mange flere enn vi trodde. Da stopper jeg opp et lite sekund, men lander fort på at dette ikke endrer på planene vi har satt. Jeg tenker at når uværet er ute, hold stø kurs og ha tro på det du gjør. Derfor holder vi kursen slik vi allerede har gjort, og det fungerer, sier Furuseth.

I ettertid er det blitt klart at det var 39 boenheter som ble tatt i raset. Siden husene er ødelagte og flere tak er delt i flere deler, tar det tid å finne ut av nøyaktig hvor mange boenheter som har rast ut med skredet.

Etter hvert blir Gjerdrum kulturhus låst opp, og innsatslederne får kommet seg inn.

- På dette tidspunktet ønsker man å få satt et innsatsleder-ko innendørs med flere ressurser og aktører, sier Furuseth.

Utenfor har mange ekstra mannskap kommet, og er allerede satt i arbeid. Samtidig jobber Sea King og to politihelikoptre med å redde folk ut av rasgropa, brannvesenet jobber med evakuering, og busser har begynt å komme for å frakte folk til evakueringssenteret. De skadde kjøres med ambulanse til sykehus.

Nå har oppdraget vart i over tre timer.

- Beredskapstroppen kommer og forteller at de er på stedet med droner og personell, og vi trekker dem også med inn i innsatsleders ko. Vi får god informasjon fra Beredskapstroppen om hva de kan bidra med, forteller Furuseth.

Fra dette tidspunktet og til redningsarbeidet avsluttes får Beredskapstroppen dellederansvaret for luftstøtten.

Det er ikke før hun setter seg i bilen for å kjøre hjem, etter at innsatslederne Knut Hammer og Håkon Berg tar over for henne, at hun merker hvor sliten hun er i hodet. Det er også først da hun kommer hjem og skrur på TV at hun for første gang ser hvor stort raset faktisk er.

- Det ville vært for farlig å gå så tett på skredet på det tidspunktet, for å få oversikt over det, sier hun.

LES OGSÅ: Politiet i hele landet får bruke droner

Massiv samfunnsinnsats

Når alarmen går på Beredskapssenteret på Taraldrud natt til 30. desember, setter nattevaktene kursen mot Gjerdrum. Samtidig vekker de Trond, som er aksjonsleder i Beredskapstroppen.

Han anslår at de er på plass i 06.00-tiden på morgenen. Selv ble han også en del av innsatsleders kommandoplass fra morgenkvisten den første dagen.

- Innsatslederne der skal ha mye skryt for hvordan de klarte å strukturere arbeidet, for det var mange folk der. Vi støttet inn i innsatsleder-koet med en gang, og startet med søk med droner. Det første døgnet deltok vi også i evakuering av folk, som ble gjort etter vurderingene fra geologene, forklarer han.

Mens helikoptrene fortsatte å søke etter overlevende i rasgropa, startet evakueringen i området rundt.

- Brannvesenet har i hovedsak evakuert mange. Det ble tatt mye risiko i den fasen, for å unngå at flere ble tatt av raset. Vi fikk ansvaret for å evakuere vestsiden og sørvest-siden av rasområdet, fordi geologene fryktet at det kunne komme nye ras i de områdene. Det ene partiet, området vest for raset kunne vi evakuere med bil. Vi kjørte inn dit, gikk fra dør til dør og evakuerte folk ut. Det var også et punkt vi ikke kunne passere med bil. Da brukte vi Forsvarets Bell-helikopter og Sea King, og fløy våre mannskaper inn og gikk fra hus til hus der, forteller aksjonslederen.

Helikoptrene ble fylt med personer som skulle evakueres, og gikk i skytteltrafikk for å berge folk ut av området.

Beredskapstroppens dronepilpoter overvåket skredkanten, og det gikk stadig nye ras. På et tidspunkt kom meldingen over sambandet om at redningsmannskaper trolig hadde gått med i et nytt ras.

Dette stemte heldigvis ikke. De hadde kommet seg ut.

- Men meldingene var ganske alarmerende. Det var et stort område, og mange som skulle evakueres. Geologene imponerte meg veldig, med den kunnskapen de hadde om ulike grunnforhold. Det var helt krystallklart for oss, hvor vi skulle evakuere, sier han.

- Det gikk kaldt nedover ryggen

Håkon Berg, som var en av flere som tok over som innsatsleder etter Marit Furuseth den første dagen, ble vekket av telefonen i fem-tiden på natten. En automatisk telefonbeskjed fortalte at det var behov for folk i forbindelse med et skred på Gjerdrum.

Berg skulle på jobb på kvelden, og siden han ikke visste omfanget, tenkte han at dette var noe han skulle jobbe med til kveldsvakten. Han stod opp og skrudde på PC-en.

- Da så jeg hvor stort skredet var, og at det var hus som var tatt. Da var det bare å komme seg på jobb, sier han.

Når han kommer til Ask sentrum er det blålys, ambulanser, brannbiler og politibiler overalt, og det snør tett.

- Det er folk i morgenkåpe og i sokkelesten som står i kø på samleplassen for de evakuerte. Samtidig som man lurer på hva som venter en, blir man også skjerpet. Vi går inn til Kulturhuset hvor Marit har etablert innsatsleder-ko, og samlet innsatslederne fra de andre nødetatene, Forsvaret og flere frivillige organisasjoner. Jeg og en annen innsatsleder blir enige om at vi kan ta over etter Marit, forteller Berg.

Han får en god overlapp med Furuseth, før hun drar hjem for å sove. NVE forklarer hvor de må evakuere, og de får opp et kart på storskjerm. Det kartet vil han aldri glemme.

- Det var tre store kvikkleireområder som måtte evakueres. Da gikk det kaldt nedover ryggen på meg, for det var så store områder. Det var så godt som hele Ask sentrum. Det ble veldig tydelig for meg at det var en formidabel oppgave, det vi stod overfor nå, forteller han.

Formidabel oppgave

Inne i et av områdene som måtte evakueres var også samleplassen for de evakuerte, og sykehjemmet like i nærheten. Her var evakueringen allerede i gang, men faren for nye ras var til stede, og det var viktig å få folk bort fra området raskes mulig.

- Det ble besluttet at Brannvesenet, med sine mannskaper, kunne evakuere nærmest skredkanten, mens politiet og ambulansepersonell kunne evakuere de som bodde litt lenger unna. De frivillige evakuerte lengst opp, sier Berg.

Til sammen måtte langt over 1000 mennesker evakueres.

- Vi hadde etter hvert foto og live-bilder fra helikoptrene og droner. Det ga oss en felles situasjonsforståelse. Vi fikk en gjennomgang av den faktiske situasjonen, ble enige om risiko og hvilke oppgaver vi måtte gjøre. Vi hadde et felles mål, og det var å redde liv, og få de evakuerte i sikkerhet, sier Berg.

Samtidig skulle de få en oversikt over hvor mange som var savnet. Det ble en formidabel oppgave å finne ut hvor mange som var i rasområdet, og som dermed kunne være tatt av skredet.

- Etter hvert fikk vi etterforskere som var helt essensielle i redningsaksjonen, for å snevre inn hvem som var savnet. De så på kart over hus, og avhørte familiemedlemmer, naboer og vitner. Det var ikke tilfeldig hvor vi skulle lete, sier han.

Fra den første dagen ble hunder og hundeførere heist ned i skredområdet, for å søke etter savnede. Å bevege seg inn til fots var for farlig.

- Vi hadde mange gode diskusjoner om hvilken risiko vi kunne utsette mannskapene for. Vi ønsket ikke at noen skal bli skadet eller i verste fall omkomme. Når vi heiser ned mannskapene er det med en form for risiko, men i den situasjonen vi var i, veiet vi risiko opp mot sannsynligheten for å lykkes. Det må vi gjøre hele tiden, sier Berg.

Han forteller at det i løpet av den første dagen, hele tiden kom nye mannskaper og ressurser. Blant annet 80 mann fra Heimevernet.

- Det er mange ting som er veldig viktig, men det er viktig at oppgavene blir delegert. Litt ut i oppdraget etablerte vi et drifts-ko, som tok seg av oppgavene vi anså som mindre viktige i denne situasjonen, som handlet om infrastruktur og husdyr. Det ble opprettet for å avlaste oss, og det var med stort hell at vi etablerte det, forteller han.

Generalfullmakt

Fortsatt søkes det etter tre personer i rasområdet, som ikke er funnet.

- Vi håper vi skal finne disse i forbindelse med søket etter antatt omkomne, sier Berg.

- Til tross for de tragiske omstendighetene, var dette et vellykket oppdrag sett fra min side. Grunnen til ta vi lykkes var flere ting. Vi øver på små og store oppdrag, og det har blitt en økt profesjonalisering. Politimesteren i Øst var også veldig tydelig på at Øst politidistrikt skal med alle tilgjengelige midler redde liv, og evakuere mennesker. Vi hadde en slags generalfullmakt til å gjøre det vi mente var nødvendig, sier han.

Også han mener det er viktig med en evaluering.

- Det er krevende å stå i et slikt oppdrag i nesten en uke. Vi vet at når vi har hatt så mange timer der oppe, har vi ikke gjort alt perfekt. Men jeg er stolt av å ha vært en del av dette arbeidet. Her var det alt fra den skarpeste enden, med redningshelikopter og USAR-mannskaper og til hun som smurte matpakker. De frivillige og de profesjonelle sammen. Jeg gleder meg til å være en del av evalueringen og se på hva som fungerte og hva vi kan gjøre bedre neste gang, sier Berg.

4. og 5. januar deltar Beredskapstroppen også med USAR-arbeid i rasgropa.

- Da er jobben å demontere ruinhaugen, komme til alle luftlommene som kan være der for å sjekke om det er noen der. Hundene er ute og søker, og så graver mannskapene. Det er på denne måten man har funnet syv av de omkomne, sier Trond, aksjonsleder i Beredskapstroppen.

Han er selv fra Gjerdrum, og det å se den store innsatsen som ble satt inn opplever han som fint, selv om det var en katastrofe.

- Det viste hva samfunnet kunne bidra med. Jeg opplevde veldig tidlig at det var høyt kompetente folk som var der. Dette er et oppdrag der jeg opplevde at ressursene som trengtes faktisk også var tidlig på stedet. Det sto aldri på kompetanse eller vilje til å gå inn i rasområdet, men mer på begrensningene de enorme naturkreftene førte til. Det var moralsk vanskelige avgjørelser som innsatslederne måtte ta, og jeg synes de forvaltet det veldig godt, sier han.

- Viktig å evaluere

Redningsarbeidet fortsetter med full styrke med nødetater og frivillige organisasjoner, fram til 5. januar. Da opplyste politimester i Øst, Ida Melbo Øystese at det ikke lenger var håp om å finne overlevende etter skredet.

- Det er med stor sorg at jeg nå må opplyse om at vi ikke lenger har håp om å mennesker i livet i skredet på Gjerdrum. Jeg kan bare ane konturene av den smerten de etterlatte føler, sa Øystese.

Marit Furuseth var også leder av innsatsleder-ko denne dagen, og anbefalingen til stab var klar da de hadde lett der det var mulig å redde liv.

- Det ble et veldig sterkt øyeblikk for meg da vi besluttet å avslutte redningsarbeidet. Da jeg takket mannskapene i innsatsleder-ko for arbeidet som var gjort kom det noen tårer. Jeg kjente på en blanding av vemod og stolthet over arbeidet som var nedlagt av så mange. Men jeg mener at vi avsluttet på riktig tidspunkt. Når du er der ute er fagfokuset og arbeidet med å redde folk så sterkt, så du har ikke mye tid til å tenke på skjebnene. Men når arbeidsmengden minker begynner vi å tenke på det. Det å kjøre ut fra Gjerdrum og se alle stearinlysene som var tent langs veien var veldig spesielt, sier Furuseth.

Hun presiserer at det var et stort apparat som fungerte veldig godt sammen.

- Vi var et veldig godt lag. Fra politiet med hunder, helikopter, Beredskapstroppen, og etterforskere som gjorde et viktig arbeid, så vi visste hvor vi skulle lete. I tillegg var det store styrker fra brannvesenet, helsevesenet, Forsvaret, Heimevernet, frivillige organisasjoner og mange flere som bidro, sier hun.

Det er allerede klart at arbeidet etter skredet på Gjerdrum skal evalueres. Det mener hun er bra.

- Det er veldig viktig å lære av både det som var bra her, og ting man bør løse annerledes ved en senere anledning. Det er viktig å evaluere, for vi har ikke så mange slike katastrofer. Det er også viktig at vi har godt med trening og et hensiktsmessig planverk, og at vi bruker dette. Når det koker med avgjørelser som skal tas, er det viktig at grunnpakka er på plass, sier hun.

LES OGSÅ: Dramatisk video: Reddes ut av rasområdet