På vakt i Arktis

Det er en sen oktoberdag i Nuuk, hovedstaden på Grønland. Det har snødd konstant i et døgn, og alle dagens flyvninger er kansellert. På et kontor i tredje etasje har politidirektøren god utsikt til byens hovedgate. Utenfor stavrer folk av gårde på nysnøen, i et magert forsøk å holde seg på beina.

Bak et stort konferansebord sitter Bjørn Tegner Bay. En plakat med en av politiets hurtigbåter pryder veggen, og en isbjørn i glass har fått hedersplassen på toppen av våpenskapet.

– Her, peker politidirektøren og viser til et bilde fra en hyttetur.

– Hytta er halvannen time unna. Vi hadde følge av denne isbjørnen et godt stykke.

I vannet foran den avbildede båten dupper et lite, hvitt hode. Kongen av Arktis er likevel langt fra den største utfordringen for lokalbefolkningen.

Seksuelle overgrep

Grønland er en del av kongeriket Danmark, men flere politiske partier jobber for en mulig selvstendighet. Om det blir om 10 eller 50 år, er derimot usikkert.

På 1950-tallet ønsket danskene å sentralisere grønlandske jeger- og fiskersamfunn, og store deler av befolkningen ble tvangsflyttet inn til byene. Som med andre forsøk på å tvangsflytte en urbefolkning, var dette ikke særlig vellykket, og kollektive traumer henger igjen i befolkningen.

For de som er født på 1970-tallet har 40 prosent vært utsatt for seksuelle overgrep før de fylte 18 år. For generasjon Z, født etter år 2000, er tallet 20 prosent.

– Hadde jeg startet å si 20 prosent, ville du tenkt at det hørtes svært høyt ut, men det er en halvering fra tidligere, sier politidirektøren alvorlig.

Taushetskultur

Bay forteller om en uheldig taushetskultur i deler av befolkningen.

– Det at folk er konfliktsky bidrar ikke til at det skjer overgrep, men når de skjer og ikke blir anmeldt, får overgriperen muligheten til å fortsette. Det finnes bygder der jeg tror alle voksne mennesker har visst hva som har foregått.

Han sier at folk ikke synes det er ok, men de er redde for konsekvensene hvis de anmelder bygdas store sønn.

Den verste saken Bay har vært borti er fra noen år tilbake. Den startet da en 16-åring kom alene i en jolle fra hjemstedet og inn til nærmeste politistasjon. 

Der anmeldte han en mann som hadde bodd i bygda i 36 år.

Under politiets etterforskning ble det klart at mannen hadde misbrukt stort sett alle guttebarn i bygda over tre tiår.

– Nesten alle borgerne visste hva som hadde skjedd, for de var blitt utsatt for det selv! Men det var denne unge gutten som anmeldte, sier Bay stille.

Mammas nye kjæreste

Til tross for høye tall for misbruk, forteller Bay at seksuelle overgrep ikke ligger i den grønlandske kulturen. Den typiske overgrepsmannen er ikke – i medisinsk forstand – pedofil. 

Bay understreker at definisjonen er likegyldig for det misbrukte barnet, men for leger, politi og anklagere, gjør det situasjonen litt annerledes.

– Vedkommende får ikke en diagnose. Vedkommende tar seg til rette når anledningen byr seg. Den typiske overgrepsmannen og barnet kjenner hverandre, men det er sjeldent foreldrene, sier Bay.

Derimot peker han på onkler, barnevakter, pappas gode venner og veldig ofte «mammas nye kjæreste».

Positiv utvikling

Videre forteller han at en del barn blir ofre på grunn av foreldrenes laster. De er så opptatt med sitt eget alkohol-, spill- eller narkotikamisbruk, at de mister oppmerksomheten overfor sine egne barn.

Han ser på økningen i anmeldelser som en positiv utvikling. Helsevesenet kan derved få mulighet for å bistå med hjelp og behandling. 

Bay mener barna opplever å bli tatt alvorlig i møte med politi og helsevesen, og at den opplevelsen kan medføre at sjansen for at de selv går ut og blir overgrepsmenn som voksne, er mindre.

– Vi har hatt pensjonister som har vært innom og anmeldt overgrep de har vært utsatt for som barn. De vet at sakene er foreldet, men det er kanskje første gangen de blir tatt alvorlig og blir lyttet til.

Språkutfordringer

Grønland anses som et politidistrikt, på lik linje med de andre 13 i Danmark og Færøyene.

– Vi prøver å være så lite spesielle som mulig, men det er ikke til å unngå at vi er en spesiell politikrets, smiler Bay.

Rekrutteringen til de små byene og bygdene er kanskje Grønland-politiets største utfordring. 

Politiet sliter med å få ansatt lokale grønlendere til stillingene, og Bay forstår at mange ønsker å distansere seg fra sine lokalsamfunn.

– Det er helt menneskelig. Om du har vokst opp i en by med 2000 innbyggere, ønsker du ikke å jobbe med gamle klassekamerater, fettere og kusiner. Det blir for nært for de fleste, sier han.

Som et resultat blir flere av distriktstillingene besatt av politifolk fra Danmark, som oftest på toårskontrakter.

Bay sier at de danske politibetjentene er flinke til å delta i samfunnet, men har store problemer med språket.

– Og det er synd når folk ringer sin lokale politistasjon og ikke kan gjøre seg forstått på sitt eget språk.

Vil gjøre forskjell

En av de lokale politibetjentene er 27 år gamle Nukannguaq, som startet på Politiskolen i Nuuk for seks år siden. 

Han er opprinnelig fra Sisimut på vestkysten av Grønland, men flyttet til Nuuk for å bli politibetjent.

– Min motivasjon for jobben er å medvirke til å gjøre en forskjell i samfunnet. Jeg liker at vi kan bidra til ro og orden, forteller han.

For Nukannquaq betyr kommunikasjonen med befolkningen mye; særlig at barn og unge viser at de har en tillit til politiet.

– Vi skal vise at vi ikke bare er roboter som går rundt og arresterer folk. Hvis det er arrangementer eller byfester, er politiet alltid til stede. Vi skaper samhold med befolkningen, og viser at det er lav terskel for å ta kontakt med oss hvis det er noen problemer. Folk føler seg trygge når de ser oss i bybildet, sier han.

Forebygging

Politidirektør Bay forteller at det legges ned flere ressurser i forebyggende arbeid enn det det kanskje gjøres i andre land. Forebyggende enheter i skoler og kommuner er presset på kapasitet, så politiet bidrar inn i arbeidet.

– Vi bruker mange krefter på mennesker med sosiale utfordringer for å prøve å forhindre kriminalitet, sier han.

Bay understreker at størstedelen av lovbruddene begås av mennesker med sosiale utfordringer. 

Samtidig er en høy andel av kriminaliteten personfarlig, og dermed viktig å prioritere.

– I andre land utgjør personfarlig kriminalitet kanskje 10-15 prosent, og da prioriteres den alltid, mens vi er nødt til å prioritere mellom de ulike sakene.

Polarisert medieinteresse

Politidirektøren sier politiet på lang sikt ønsker å rekruttere enda flere grønlendere til tjenesten. 

Det er ikke et etnisk krav for å starte på Politiskolen på Grønland, men grønlandsk språk er en del av undervisningen fra dag én.

Bay forteller at de i utgangspunktet ikke meddeler etnisitet når kriminalitet omtales, kun når det sendes ut en etterlysning.

– Det er de danske mediene som gjerne interesserer seg for om gjerningspersonen er dansk eller grønlandsk. Politimessig er det likegyldig! Men langt de fleste ofre og gjerningsmenn er jo grønlendere, fordi 90 prosent av befolkningen er det, legger han til.

En måte å omgå språkproblemene på er ved å bruke reservepolitibetjenter.

– Reserve-politibetjentene gjør at vi for eksempel i Nuuk kan ha dobbelt så mange patruljer på gaten. En politibetjent danner et makkerpar med en reservebetjent, og istedenfor å ha to biler på gaten, kan vi ha fire, sier Bay.

Lavere mørketall

Han forteller at reservebetjentene kan være alt fra 18-åringen som vil begynne på Politiskolen til en middelaldrende IT-ingeniør i privat sektor.

– De får 100 danske kroner i timen. For 18-åringen er det fint, men for en IT-ingeniør er betalingen likegyldig. Det de har til felles er at de ønsker å være en del av kameratskapet på politistasjonen og bidra med noe meningsfylt.

Bay sier at han tror tilstedeværelsen bidrar til at det er lavere mørketall på Grønland enn i de fleste andre land.

– Ofte kommer anmeldelser fra politiet selv, fordi de har sett eller hørt ting ute i byen, forteller Bay.

Særegent fengselssystem

Nuuks nyåpnede fengsel, eller «anstalt» som det kalles lokalt, ligger noen kilometer utenfor sentrum. Bygget, til 400 millioner danske kroner, sto ferdig i 2019, og huser totalt 76 innsatte. Tidligere måtte personer dømt for grov, personfarlig kriminalitet sone i Herstedvester Fængsel i Danmark, men den nye anstalten har en lukket avdeling, så de tyngste kriminelle kan sone på øya.

Tradisjonelt har Grønland huset forvaringsdømte og varetektsfengslede, men de har sittet i åpne anstalter. Bay bekrefter at det å kalle det et særegent fengselssystem er litt satt på spissen.

– På Grønland straffer vi ikke, vi «foranstalter». Men på grønlandsk er de to tingene det samme ordet, forklarer han.

Den grønlandske straffeloven har ikke strafferammer i noen forbrytelser. Ved brudd på kriminalloven kan den kriminelle foranstaltes med alt fra en advarsel til tidsubestemt forvaring.

Personfarlig kriminalitet

Han sier at det er lett å like tanken på at Grønland har et vakkert straffesystem som tar hensyn til den straffedømtes behov, men han understreker at det ville ha vært demokratisk sterkere å få strafferammer inn i loven.

– Som i ethvert rettssamfunn skal bedømmelsene være like. Et brudd på kriminalloven i syd-Grønland bør gi den samme foranstaltning som det samme brudd på kriminalloven i nord-Grønland, sier Bay.

Halvparten av kriminaliteten som Bays kollegaer jobber med er personfarlig kriminalitet, sedelighetsforbrytelser, vold og drap.

– Vi har fem drap i året på Grønland, som ville ha tilsvart 500 drap i året i Danmark. Vi jobber med personfarlig kriminalitet hver eneste dag.

Samtidig tror han at én faktor kunne medført store endringer.

– Alkohol er utløsende faktor. Hvis du fjernet alkohol, ville mange av sakene ikke ha oppstått.

Under koronapandemien ble alkoholsalget i perioder stengt, og kriminaliteten sank.

– Voldstatistikken falt drastisk. Ikke bare litt, men drastisk, sier politidirektøren.

Bay slår i bordet for å understreke alvoret. Han tror ikke nødvendigvis at helt tørrlagte samfunn er løsningen, men mener det ville utgjort en stor forskjell å begrense alkoholsalget – for eksempel ved at man først får kjøpe alkohol klokka 14.00.

Videre forteller han at mange av drapene er affektdrap, som begås på kjøkkenet av en beruset ektefelle – og at om man ser på tallene, er det ikke den samlede mengden alkohol som er problemet, det er det voldsomme konsumet over kort tid.

– Mange drikker saft til middag hele uka, men når de får lønn eller utdannelsesstøtte, så drikkes det veldig mye. Politimessig er det et kjempeproblem, fordi fornuften forsvinner, sier Bay.

Selvstyre og identitet

Selv ser den 54 år gamle politidirektøren dansk ut.

– Jeg har danske foreldre, men jeg er grønlender. For meg er det å være grønlender ikke et spørsmål om etnisitet, det er en følelse. Jeg er begge deler på en gang, sier Bay.

Han kom til Grønland som femåring, og bodde både i nord og i sør før han 13 år gammel flyttet tilbake til Danmark.

– Det å flytte til Danmark var litt som å flytte til et ferieland. Men jeg visste allerede da, at når jeg var ferdig utdannet og kunne bestemme selv, ville jeg tilbake til Grønland.

Bortsett fra et år hos Rigspolitiet i København, to år i Midt- og Vestjyllands politi og noen uker hos Sysselmesteren på Svalbard, har hans profesjonelle liv siden slutten av 1990-tallet vært på Grønland. Han har vært politidirektør siden 2009.

Det finnes 19 politistasjoner på øya, noen i byer med bare 1000 innbyggere. Bay smiler og sier at det er mange år siden så små byer i Danmark hadde en egen politistasjon.

– Det gir noen kjempefordeler med tanke på lokalkunnskap, og fordeler i det preventive arbeidet og i etterforskningsarbeidet. Alle mennesker på Grønland kjenner noen som er ansatt i politiet!

Utfordringen er at det ikke finnes noen stordriftsfordel.

– Både i Norge og i Danmark ville det typisk vært én politistasjon til kanskje 56.000 innbyggere. Vår spesialitet er at de fleste av oss er supergeneralister. På samme dag vil de fleste politibetjenter og aktorer håndtere alt fra små ferdselsovertredelser til drap og voldtekt.

Bortsett fra i Nuuk kan hjelpen også være mange timer – noen ganger dager – unna. Bay sier at det gir en ekstra psykisk belastning for kollegaene hans.

– Det er sjeldent de har bruk for hjelp, men tanken på at hjelpen kan være langt unna kan gi et økt press.

Er ufordrende

Oppklaringsprosenten i alle saker på Grønland er mye høyere enn i de fleste andre land. Bay understreker at det ikke er fordi de er flinkere enn i andre lands politi, men fordi de har et lokalpoliti som er så godt spredt ut.

– Vi får informasjon fra alle deler av samfunnet, og så må jeg jo erkjenne at for noen typer forbrytelser har forbryterne særdeles dårlige vilkår.

Han smiler lurt og forklarer at Grønland i seg selv ikke bare er en øy. Hver eneste bygd og by er isolerte, fordi det ikke går mange veier inn og ut.

– I meget grove saker kan vi lukke byen ved å stenge alle utfartsveier.

For tyverier er det heller ikke så lett å bli kvitt tyvegodset.

– Tyvgodset skal selges i lokalsamfunnet, og da er det raskt noen som fatter mistanke. Så i et typisk innbrudd er det innholdet i barskapet og dypfryseren din som er stjålet.

Så legger han til at hvis noen stjeler maten din er det fordi de er sultne.

– Det er bare trist.

Andre farkoster

Med et relativt begrenset veinett trenger politiet å ta i bruk andre farkoster enn den tradisjonelle Toyota landcruiseren. Snøskuter og hurtigbåter er vanlige fremkomstmidler. Politiet har ikke egne fly eller helikoptre, men opplever charteravtalen med Air Greenland som både økonomisk og sikkerhetsmessig fordelaktig.

Air Greenlands luftfartøy er spredt utover hele Grønland, og kan agere raskt hvis nødvendig. Årlig har politiet mellom 80-100 redningsoppdrag.

I november åpnet en ny og større rullebane i Nuuk, som fra 2025 av vil gi flere og billigere flyavganger fra både Europa og USA. Bay sier at han er litt bekymret for utviklingen.

– Turister er sjelden kriminelle, og sjeldent ofre for forbrytelser, så for det rent politimessige har det ikke så stor betydning. Men det kan bety noe for redningsoppdragene.

Flyplassene vil være med på å øke antallet store cruiseskip i området.

– Et cruiseskip i nød vil være en kjempeoppgave. Vi så det med Viking Sky utenfor norskekysten, at selv for verdens rikeste land med mange helikoptre tilgjengelig var det en enorm utfordring. Tenk deg hvilken utfordring det da blir for oss?

Ikke svenske tilstander

Bay forteller at kriminaliteten blant unge er høy, men fallende, og han velger å være forholdsvis optimistisk for de unge.

– Jeg synes ofte mediene og politikerne er for harde i sin bedømmelse av hvordan de unge oppfører seg. Langt de fleste unge er ikke kriminelle, derimot er de ofte ofre for grove forbrytelser.

Bay roser Grønlands idretts- og foreningsliv, og sier at de gjør en kjempeinnsats for å få ungdommen med.

– Det er likevel en gruppe ungdommer vi ikke får tak i, men jeg synes ikke det står på tilbudet.

Igjen nevner han at man ikke kan ignorere gruppen med store sosiale problemer. Mens denne gruppen i Danmark utgjør 2-3 prosent av befolkningen utgjør de 15-20 prosent på Grønland.

– Men det går den riktige veien! For bare ti år siden opplevde jeg at å snakke om seksuelle overgrep var et absolutt tabu. Dette har endret seg. Det er flere anmeldte saker, og flere ofre som får hjelp. Det er heldigvis færre unge mennesker som i dag får livet sitt ødelagt som følge av seksuelle overgrep.

Korpset har en fjerdedel kvinnelige politibetjenter, og de siste to årene har det vært flere kvinner enn menn på den grønlandske politiskolen. Det mener Bay er viktig, og han er opptatt av at de ansatte skal representere befolkningen.

– Hvis du skal være en respektert og dyktig politibetjent i ditt lokalsamfunn, er du avhengig av at politiet gjenspeiler samfunnet.

Cirka 85 prosent av de ansatte er født på Grønland.

– Det lykkes oss å være en del av samfunnet og ikke et politi som blir betraktet som en fremmed myndighet. Selv om min sjef er rikspolitisjefen i København, oppfattes vi som en lokal, grønlandsk myndighet, og jeg er stolt over at vi kan få den forståelsen i samfunnet.

Bay forteller at de har et tett samarbeid med Norge, Sverige, Finland og moderlandet Danmark på det kriminalpreventive arbeidet.

Høsten 2024 møttes politi fra alle de nordiske landene for å drøfte «best practices» på Grønland. Bay forteller at de også inviterte representanter fra Royal Canadian Mountain Police.

– De utfordringene som det kanadiske politiet sitter med i Nunawut minner om våre. Vi har begge en urbefolkning, gammel kolonistatus og ansvar for enorme områder. De har utfordringer med sedelighetskriminalitet, vold og selvmord, akkurat som oss. Vi lar også unge politibetjenter samkjøre, for å utveksle gode metoder og lære av hverandre.

Han peker ut av vinduet.

– Det ligger jo bare rett der borte.