Enighet om pensjon, men hva med særaldersgrensa?

I helga ble Regjeringa, LO, YS, Akademikerne og Unio (som Politiets Fellesforbund tilhører) enige om en ny pensjonsavtale for ansatte i stat og kommune. Du kan lese mer om hva de ble enige om her og du kan lese hele avtalen her. 

For politiets del er særaldersgrensene, retten og plikten til å gå av tidligere enn vanlig pensjonsalder på grunn av yrkets belastning, en viktig del av pensjonsspørsmålet. Politiets Fellesforbund er ikke villige til å fire på kravene når det kommer til særaldersgrensen.

Men hva skjedde med særaldersgrensene under pensjonsforhandlingene? I hovedsak vil detaljene rundt framtidens særaldersgrenser først blir bestemt på et seinere tidspunkt. Noen ting ble imidlertid bestemt:

• Det vil også i framtiden være behov for særaldersgrenser for ulike yrker.
• Alle som er født før 1963, beholder dagens regler om særaldersgrense.
• Dersom det blir endringer i særaldersgrensen, vil de som står i en stilling og har ti år eller mindre igjen i jobb, beholde den ordningen som gjelder. Dette betyr blant annet at når den nye pensjonsavtalen trer i kraft i 2020, så vil overgangsordningen sørge for at dagens bestemmelser også skal gjelde alle de som skal gå av med pensjon innen 2030.

Hva skjer nå?

Avtalen sier at partene (regjeringa og hovedsammenslutningene) nå skal utrede og bli enige om løsninger for særaldersgrensa, slik at dette er klart til 2020. 

Med andre ord er detaljene fortsatt i det blå. Det er fortsatt usikkert hvem som skal ha rett på å gå av tidlig og hvem som blir nødt til å jobbe lenger.

Skal alle politibetjenter beholde særaldersgrensa, eller vil den gjelde først og fremst operative politifolk? Hva med etterforskerne? Hva med politioverbetjenter og førstebetjenter? Dette er spørsmål partene skal komme til enighet om innen 2020.

LES OGSÅ: Helle pensjonerte seg som 58-åring. Det er det ikke sikkert at du kan gjøre. 

Uansett legger den nye pensjonsavtalen fortsatt grunnlag for at det vil være økonomi for særaldersgrenser også i framtiden. Det gjør at diskusjonene om innholdet i særaldersgrensene vil være reelle også de neste to årene. Dette er arbeidstaker­organisasjonene fornøyde med.

Om du som står i jobb har grunn til å være fornøyd med forhandlingene til slutt, får du altså først svar på når det nærmer seg 2020.