«Knut» fikk erstatning i mappesaken

I 2017 og 2018 mottok flere politidistrikter innsynskrav i personalmappene til over 20 forskjellige ansatte. En juridisk vurdering fra Politidirektoratet (POD) fastslo at det ikke er anledning til å unnta personalmapper fra offentlighet, men at det finnes flere lover som kan anvendes for å tilbakeholde enkeltopplysninger.

For polititjenestemannen «Knut» fikk innsynskravet store konsekvenser. Politidistriktet han jobber i, leverte ut 46 sider med til dels privat informasjon fra hans personalmappe.

Med støtte fra Politiets Fellesforbund (PF), gikk han til sivilt søksmål mot politiet.  Regjeringsadvokaten fikk i oppgave å forsvare politiets handling, som før jul endte med et forlik. Forliket innebærer at POD må betale 40.000 kroner i oppreisningserstatning til Knut, samt 8000 kroner til dekning av sakskostnader. 

LES OGSÅ: Saksøker arbeidsgiver etter utlevering av personalmappe

Konsekvenser for lignende saker

Knuts advokat, Hans Marius Graasvold, har denne forklaringen til hvorfor det ble inngått forlik:

– Staten erkjenner å ha brutt personopplysningsloven. De sier at utleveringen av personalmappa til Knut er et brudd på personopplysningsloven. Når de har erkjent et lovbrudd er de riktig at de betaler en oppreisningserstatning. Da er det ikke mer for retten å skulle behandle, så da er saken løst, sier advokaten.

Han legger til at han er fornøyd med at POD erkjenner å ha brutt loven.

– Det har vi prøvd å få dem til å forstå i nesten et år. Vi er fornøyd med at de har betalt. Denne summen ligger i øvre sjikt av det som blir utbetalt av erstatning i saker med brudd på personopplysningsloven, sier Graasvold.

Han er ikke fornøyd med at de ikke vant fram med kravet om at staten skulle dekke alle sakskostnadene til Knut og PF. Graasvold mener også denne erkjennelsen fra POD burde kommet tidligere.

– De har nektet for at de har gjort noe feil, helt fram til vi tok ut stevning. Først da erkjenner de. Politidistriktet og POD har påført PF en kostnad som egentlig er helt unødvendig, sier han.

– Vil dette forliket få konsekvenser for andre lignende saker?

– Ja, det håper vi helt klart. Vi håper at både POD og politidistriktene trekker lærdom av dette. At de øker bevisstheten om at det faktisk er personopplysninger de gir ut, og at de i større grad forstår at polititjenestemennene har et helt særskilt behov for beskyttelse. For det andre håper jeg at POD åpner opp for en tettere dialog med PF om disse tingene.

Erkjenner lovbrudd

I regjeringsadvokatens tilsvar til retten, skriver de blant annet at de mener politidistriktet «i denne saken ikke i tilstrekkelig grad har utelatt individualiserende kjennetegn». Noen av Knuts utleverte dokumenter, omhandlet en straffesak han var siktet i, som senere ble henlagt.

Selv om politidistriktet hadde sladdet noen opplysninger, mener Regjeringsadvokaten at det «som ble gitt ut var tilstrekkelig til å identifisere [Knut] som politimann».

«Staten erkjenner derfor at taushetsplikten i forvaltningsloven §13 ble brutt ved at det ble utgitt opplysninger om personlige forhold. […] Personlige opplysninger om [Knut] ble dermed gitt ut uten at nødvendig hjemmel etter offentleglova §13 forelå, slik at utleveringen også mangler behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven», skriver Regjeringsadvokaten videre.

– Det viktigste er å ha fått en erkjennelse for at dette var uriktig gjort. Men jeg synes det er rart at ingen fra politidistriktet på arbeidsgiversiden har vært litt ydmyke, siden også de avviste dette i første runde. Ingen har nevnt til meg at regjeringsadvokaten skrev at de hadde opptrådt uriktig, sier Knut.

Selv ble han informert av advokaten sin i desember.

– Det å få utlevert mappa er en ekstrem belastning. Jeg kan ikke skjønne annet enn at politidistriktene og POD må trekke lærdom av dette. Men jeg lurer jo litt på hvor lang tid det skal ta før beslutningen til regjeringsadvokaten fører til en rutineendring.

Nå etterlyser han en unnskyldning fra arbeidsgiver. Til Politiforum opplyser Knuts politidistrikt at de ikke har fått innsyn i forliket og derfor ikke kan gi noen kommentar.

LES OGSÅ: Hvem som helst kan få innsyn i personalmappa di

 – Arbeidsgiver må dekke alt

Lokallaget i PF, som har støttet Knut gjennom saken, er tilfredse med utfallet av saken.

– Vi er veldig glad for forliket som regjeringsadvokaten tilbød på vegne av staten. Og vi er glade for at regjeringsadvokaten, som i denne saken representerte arbeidsgiver, har innsett feil ved egen praksis, og så at de var tjent med et forlik før en rettssak, sier nestlederen i lokallaget.

Nestlederen forventer nå at arbeidsgiver dekker de 160.000 kronene PFs lokallag har lagt ut for Knuts advokathjelp.

– Når arbeidsgiver gjør feil, er det ikke mer enn rett og rimelig at de dekker utgiftene i saken. Saken er ikke løst, skaden er skjedd, og fortsatt til stede. Derfor er det ekstra urimelig hvis arbeidsgiver ikke dekker dette.

POD ønsker ikke å stille til intervju i saken, men gir svar per e-post. På spørsmål om forliket vil medføre en praksisendring hvor POD får slutt på at innhold i personalmapper utleveres, svarer seksjonssjef Kristine Langkaas i PODs juridiske stab dette:

– Jeg har full forståelse for at den enkelte ansatte kan oppleve ubehag dersom det blir gitt innsyn i deres personopplysninger. Loven gir ikke en generell adgang til å unnta personalmapper fra innsyn. Derfor er det heller ikke i dag mulig for POD å gi en overordnet føring om at alle innsynskrav i personalmapper ubegrunnet skal kunne fritas fra gjeldende lovverk. 

Vil revidere veiledning

Langkaas sier politidistriktene etter regelverket fortsatt har plikt til å foreta en konkret og individuell vurdering av om det skal gis innsyn eller ikke.

– For mange av bestemmelsene om unntak fra innsyn må det foretas skjønnsmessige og helt konkrete vurderinger, og det er derfor vanskelig å angi generelt når det skal gis innsyn i personalmapper, sier hun, og viser til PODs veiledning om behandling av innsynskrav i personalmapper.

– POD jobber nå med å revidere veiledningen med formål at den på best mulig måte skal omtale relevante problemstillinger og gi konkret veiledning ved tolkningen av regelverket. POD vil involvere sentralt IDF i arbeidet. Vi vil blant annet vurdere enda mer utfyllende veiledning på enkelte områder som har vist seg utfordrende i praksis, slik som grensene for taushetsplikt, herunder koblingsfare mot annen informasjon mottaker av informasjonen kan sitte på, og adgangen til å legge vekt på sikkerhetshensyn. Regelverket gir rom for å unnta opplysninger som kan medføre fare for den ansattes sikkerhet. Som nevnt i tidligere utsendt veiledning, anbefaler vi alle som vurderer om innsyn skal gis i personalmapper å kontakte den ansatte det gjelder før det tas beslutning. Dette er en viktig kontrollmekanisme for å fange opp relevante forhold av betydning for mulige unntak fra innsyn.

– Vil POD dekke utgiftene politimannen har hatt til advokat i saken? 

– Det fremgår av forliket at saksøkte skal utbetale 40 000,- i oppreisningserstatning, samt 8 000,- i dekning av saksomkostninger. Jeg har ingen ellers ingen ytterligere kommentarer til dette, sier Langkaas.