PF med en klar oppfordring til politikerne: – Nå må dere vise handlekraft

Inntil terskelen for krig er overskredet, er det politiet som har ansvaret for å håndtere sikkerhetsutfordringer i Norge. Det er en oppgave som blir stadig mer krevende. 

Og får egentlig politietaten tilretteleggingen og nødvendige ressurser for å kunne løse dette oppdraget? 

Det var et av spørsmålene de norske partitoppene måtte svare på da de møtte til debatt på Politiets Fellesforbunds kongress. 

– Jeg vet vi stiller for høye krav til politiet i forhold til ressursene vi leverer. Om vi noen gang finner en god balanse, vet jeg ikke. For vi står i en vanskelig situasjon. Derfor må vi trappe opp innsatsen, lære mer og forstå bedre hvordan politiets mange oppdrag henger sammen, sier Høyre-leder Erna Solberg. 

– Det har vært en enorm øyeåpner 

På kongressen til Politiets Fellesforbund (PF) ble mange viktige temaer diskutert, deriblant politiets rolle i totalforsvaret. 

I løpet av dagen ble det påpekt at Totalberedskapsmeldingen som kom i januar gir en for vag beskrivelse av politiets oppgaver og hvordan disse skal gjennomføres. 

Det sa også flere av partitoppene seg enig i. 

  – Det har vært en enorm øyeåpner å besøke politiet rundt om i landet og å se kapasiteten som mangler. Vi har brukt utallige møter på å diskutere forsvarsplaner, hybride trusler og sabotasje, men uten tydelig å adressere politiet som faktisk har ansvaret for det til daglig, sier KrF-leder Dag Inge Ulstein. 

FrP leder, Sylvi Listhaug, mener også politiets rolle i totalberedskapen bør defineres grundigere og at rammevilkårene må endres. 

– Fremskritts-partiet skal gå gjennom politiets rolle i totalberedskapen. Videre er det viktig at politidistriktene ikke bare får nok folk, men også utstyr. At politiet i deler av landet ikke har helikopterkapasitet eller båt, det er ganske skremmende, rett og slett, sier hun. 

– Det må en ordentlig endring til

På et punkt i debatten, fikk også politikerne spørsmål om de selv mener at de har «tilstrekkelig forståelse og kunnskap» til å fatte gode beslutninger om politiet. 

Det var et spørsmål KrF-lederen tok på alvor. 

– Nei, absolutt ikke. Det burde vært mye mer møtevirksomhet hvor vi fikk inn fagstemmene.  Vi har ikke hatt det beslutningsgrunnlaget vi trenger, og vi har ikke tatt det inn over oss. Derfor må det en ordentlig endring til, svarer han. 

Politikerne anerkjente videre at trusselbildet har endret seg, og at dette også stiller nye kunnskapskrav til dem. 

– Vi kommer absolutt til å måtte lære mer og få en bedre forståelse for hvordan politiets mange oppdrag henger sammen. Det krever at vi ser mer helhetlig på politiets rolle, og at vi får til et tettere samarbeid mellom politiet og Forsvaret, sier Høyre-leder Erna Solberg.

– Nå må dere vise handlekraft 

PF-leder Unn Alma Skatvold forklarte på et punkt at mange av utfordringene politiet står overfor ikke kan løses fra ett budsjettår til det neste. 

Politiet trenger god forutsigbarhet av flere grunner, blant annet for å beholde folk. Skatvold rettet derfor en tydelig forventing til politikerne. 

– Vi har drevet med gass og brems i årevis. Det er midlertidighet, vikariater og uforutsigbare budsjetter. Dette er en del av grunnen til at folk slutter. Nå må dere politikere vise handlekraft, ikke bare retorikk, sier Skatvold.

Statssekretær Joakim Øren (Ap) pekte også på behovet for bedre styring og langsiktig tenkning.

– Langtidsplan, det er strategi. Men før vi kan lage en plan vi faktisk kan styre etter, må vi få på plass god økonomistyring og mer kunnskap om effekten av tiltakene som gjøres, sa Øren.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum tilføyde at han var opptatt av å bedre økonomistyringen i politiet  da han var finansminister, og at dette har vært et vedvarende problem.

– Før jeg ble finansminister visste jeg at politiet slet med økonomistyring. Det har vært et vedvarende problem for norsk politi. Det har vi jobba mye med, og jeg håper vi klarer å få det på plass. For det handler om å få pengene ut dit de faktisk trengs, sier Vedum.