PF-optimisme om generell bevæpning: Tror det går mot Høyre-flertall
11 av Høyres 15 fylkeslag går inn for generell bevæpning av politiet. – Nå går det mot flertall på Høyres landsmøte, og det er vi fornøyd med, sier Linda Verdal.
Publisert
Verdal er forbundssekretær i Politiets Fellesforbund (PF) og prosjektleder for fagforeningens bevæpningsprosjekt. Hun har fulgt debatten i Høyres fylkesårsmøter de siste ukene.
Status i dag er at 11 av Høyres 15 fylkeslag nå har vedtatt at de ønsker å gå inn for generell bevæpning av politiet. Det viser en gjennomgang Verdal har gjort.
– Nå går det mot flertall på Høyres landsmøte, og det er vi fornøyd med, sier hun.
Oslo mot
Fylkeslagene Møre og Romsdal, Østfold og Nordland har ikke tatt stilling til spørsmålet på sine årsmøter, mens representantskapet i fylkeslaget i Oslo i fjor høst gikk mot generell bevæpning.
Det endelige vedtaket skal tas på Høyre-landsmøtet 20.-23. mars.
– På høy tid
Høyres justispolitiske talsperson Mari Holm Lønseth sitter i partiets programkomite, og er en av dem som ønsker generelt bevæpnet politi.
– Det er riktig at svært mange av Høyres fylkeslag nå går inn for generell bevæpning. Det er på høy tid. Det er likevel ingenting som er avgjort før alle delegatene Høyres landsmøte har sagt sitt, understreker hun, men legger til:
– Jeg tror landsmøtet kommer til å gå inn for generell bevæpning av politiet.
Langvarig arbeid
Verdal sier at det som nå skjer i Høyre er resultatet av langvarig påvirkningsarbeid fra PF.
Vi har jobbet politisk nå i over ett år.
– Vi har jobbet politisk nå i over ett år. Den første milepælen var å få flest mulig partier til å diskutere bevæpningsspørsmålet i sitt programarbeid. Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti tok det inn, sier hun.
– Og i helgen vedtok fylkesårsmøtene til Buskerud og Rogaland Sp generell bevæpning, sier Verdal.
– Riktig informasjon
Både sentrale og lokale politikere har vært viktige for fagforeningens påvirkningsarbeid, sier hun videre.
Vi ønsker å få riktig informasjon inn i beslutnings-grunnlaget, sett fra vårt ståsted.
– Vi ønsker å få riktig informasjon inn i beslutningsgrunnlaget, sett fra vårt ståsted, sier Verdal, men understreker:
– Det er ikke PF som skal diktere hva politikere skal bestemme, men det er vår oppgave å mene noe om hva som er viktig for å trygge innbyggerne og for sikre et forsvarlig arbeidsmiljø for våre medlemmer.
– Politiets Fellesforbund og flere i politiet har fortalt oss om krevende situasjoner på bakken som har vist at de har hatt behov for å bære våpen, sier Lønseth om PFs påvirkningsarbeid.
Tre eksempler
I møte med de politiske partiene har Verdal og PF trukket fram tre konkrete hendelser:
- Lavangen-saken, hvor en mann angrep politiet med hjullaster.
- Bislett-saken, hvor en mann angrep flere personer med kniv på åpen gate i Oslo.
- Ambulansesaken, hvor en mann kapret en ambulanse og forsøkte å kjøre ned flere personer i Oslo.
– De tre casene beskriver ulike situasjoner der bevæpning påvirket utfallet eller kunne gitt et annet utfall, sier Verdal.
Sto alene i 2012
Senere har samfunnet utviklet seg, og i takt med det har også politifolk endret mening. Dette har vært en nødvendig prosess over tid.
Over tolv år har gått siden PF på sitt landsmøte i 2012 vedtok at de skulle jobbe for generell bevæpning av politiet.
Den gangen sto fagforeningen ganske alene med sitt synspunkt.
– Vi ble nok litt isolert. Innbyggerne, samfunnet og politikerne hang ikke med på det vi argumenterte for. Men senere har samfunnet utviklet seg, og i takt med det har også politifolk endret mening. Dette har vært en nødvendig prosess over tid, sier Verdal.
Flere utredninger
De siste ti årene har generell bevæpning vært utredet i både Bevæpningsutvalget og Maktmiddelutvalget, mens politiet selv har vært midlertidig bevæpnet i lange perioder.
Terrortrusselen og et stadig tøffere kriminalitetsbilde har også bidratt til at både politidirektøren og 11 av 12 politimestre nå ønsker generell bevæpning.
– Det er bare en vei å gå med hensyn til utviklingstrekk i samfunnet, mener Verdal og PF.
Ønsker bredt gjennomslag
For henne og fagforeningen er det viktig med et bredt politisk gjennomslag før høstens stortingsvalg.
– Saken er ikke over for oss før de som skal regjere de neste fire årene har dette i sin plattform, understreker hun.
– Alternativt om et flertall i Stortinget stemmer for dette i inneværende periode.
Skuffet over Ap
Et sentralt parti gjenstår imidlertid: Verdal er skuffet over at ikke Arbeiderpartiet har tatt opp spørsmålet om generell bevæpning i sitt programarbeid.
Saken er ikke over for oss før de som skal regjere de neste fire årene har dette i sin plattform.
– Vi stiller oss undrende til at Arbeiderpartiet kanskje ikke ønsker å ta denne diskusjonen nå, noe som er veldig uheldig, sier hun.
PF vil fortsette å jobbe opp mot både Arbeiderpartiet, Sp og KrF fram til de skal avholde sine landsmøter, fortsetter forbundssekretæren.
Peker på politirolleutvalget
Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson Hadia Tajik sier til Politiforum at det er opp til partiets landsmøte hva de tar stilling til, uavhengig av om det er omtalt i programutkastet eller ikke.
– Jeg har ikke sittet i programkomiteen, og kjenner ikke til vurderingene de har gjort der knyttet til at bevæpning ikke er omtalt i utkastet de har sendt ut, sier Tajik.
Hun understreker at de ulike partiene må kjøre de prosessene de selv ønsker.
– Selv mener jeg at bevæpningsspørsmålet bør inn i politirolleutvalget, fordi det er nært knyttet til politiets samfunnsoppdrag.
– Dersom det skulle føre til at man innfører generell bevæpning vil en slik prosess også ha større legitimitet, fordi det betyr at en bredde av partier vil ta stilling til helheten i politiets oppgaveløsning. Det står seg bedre på sikt enn å gjøre spørsmålet om til en ideologisk kamparena, slik enkelte andre vil at det skal være, mener hun.
– Flertallet sa nei
Selv mener jeg at bevæpnings-spørsmålet bør inn i politirolle-utvalget, fordi det er nært knyttet til politiets samfunns-oppdrag.
På spørsmål om ikke to offentlige utredninger, flere års erfaring med generelt bevæpnet politi og en bred støtte til generell bevæpning i politiets toppledelse er et bredt nok kunnskapsgrunnlag for å ta stilling til bevæpningsspørsmålet, svarer Tajik dette:
– Jeg må minne Politiforum om at flertallet i den første NOU-en sa klart nei til generell bevæpning, mens bare ett medlem ville ha generell bevæpning med uladde våpen. I den andre NOU-en var det et forholdsvis stort mindretall som også sa nei.
– Det er derfor ikke slik at vi har fått entydige råd om å innføre generell bevæpning gjennom de siste årene.
– Ting har endret seg
Tajik peker også på at elektrosjokkvåpen nå er innført som maktmiddel i alle politidistrikter.
Det er derfor ikke slik at vi har fått entydige råd om å innføre generell bevæpning gjennom de siste årene.
– En annen svakhet ved utvalgsarbeidet der var også at det så på maktmiddelbruken isolert, og i for liten grad i sammenheng med politiets rolle, samfunnsoppdrag og relasjon til andre aktører i oppgaveløsningen. Det er noe politirolleutvalget vil kunne gjøre, sier hun.
– Så vil jeg legge til for min egen del at jeg mener to vesentlige argumenter for generell bevæpning er endringene i kriminalitetsbildet over tid, og erfaringene med midlertidig bevæpning gjennom de siste ti årene, særlig i de store byene.
– Dette gjør at også jeg, som har vært entydig mot generell bevæpning tidligere, mener at debatten må tas med et åpent sinn i dag og at man må erkjenne at ting har endret seg.
