PFT om kritikk for leieavtaler: – Har tolket regelverket etter beste evne

I går kom Riksrevisjonen med sin rapport etter en omfattende undersøkelse av leieavtaler i staten.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at flere avtaler om leieforhold i politiet er inngått med lånelignende vilkår eller såkalt investeringsleie - altså hvor tilpasninger av lokalene eller kjøp av utstyr/løsøre er finansiert gjennom en eller flere leieavtaler.

– Dette er kritikkverdig. Undersøkelsen viser at mange statlige virksomheter gjør feil når de inngår husleieavtaler. Over tid har det utviklet seg en gråsone. Regelverket er utydelig og oppfølgingen fra departementene for dårlig, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.

206 millioner kroner

Blant annet trekkes det fram at Politiets Fellestjenester (PFT) har inngått flere leieavtaler for Kripos, som inkluderer investeringer på over 206 millioner kroner. 

Investeringene skal nedbetales med en årlig leie på mellom 5-6 prosent, viser Riksrevisjonens undersøkelser.

– Politiet har tolket regelverket etter beste evne, sier Erik Trehjørningen, direktør for eiendomsavdelingen i PFT, om kritikken.

– Tar på alvor

Trehjørningen sier PFT forholder seg til Riksrevisjonens vurderinger, og at politiet har ment og vurdert at avtalene ikke er lån, men investeringsleie.

– Investeringsleie er definert å være i henhold til gjeldende lovverk, sier han, og understreker:

–  Vi tar Riksrevisjonens gjennomgang på alvor og registrer også at avtalene ikke er vurdert til å være lån eller i strid med Grunnloven, men lånelignende med de kommentarer som fremgår.

Har vært åpne

Trehjørningen understreker at PFT hele tiden har vært åpne og lagt frem all tilgjengelig og etterspurt dokumentasjon som Politidirektoratet og Justisdepartementet har bedt om i de aktuelle sakene.

– Er leieavtalene forelagt Politidirektoratet og/eller Justisdepartementet før inngåelse?

– Det er for avtale av 2023 gitt fullmakt til inngåelse av ny leieavtale fra Justisdepartementet og Politidirektoratet og denne er inngått innenfor de rammer som er gitt. Tidligere avtaler er knyttet opp mot bindinger i opprinnelig leieavtale for Kripos tilbake i 2000, og er en videreføring av denne, svarer eiendomsdirektøren.

Politidirektoratet henviste i går til PFT for kommentarer, mens Justisdepartementet ikke har besvart Politiforums henvendelse.

Ikke løsøre

2023-avtalen dreier seg om leie av lokaler til Kripos i Nils Hansens vei 27 i Oslo, og en del av avtalen dreier seg om leie av særinstallasjoner til en verdi av nesten 120 millioner kroner.

Særinstallasjonene dreier seg om for eksempel bygningsmessige fysiske fastmonterte sikkerhetsinstallasjoner, rom med ekstra isolasjon og støydemping, fastmonterte gasslokkeanlegg og andre faste installasjoner som monterte avtrekk med ekstra kapasitet. 

– Dette er ikke å betrakte som løsøre, understreker han.

Lignende avtaler er også inngått for nedbetaling av særinstallasjoner i nabobygget i Nils Hansens vei 25 på henholdsvis 46,9 millioner (2017), 13,3 millioner (2018), 16,5 millioner (2019) og 9,7 millioner (2022).

Den beste løsningen

– Hva er årsaken til at avtalene er inngått på denne måten, framfor at disse særinstallasjonene ble kjøpt direkte?

– Installasjoner leveres normalt av utleier. Dette er gjort på denne måten for å sikre at nødvendige installasjoner blir ivaretatt under bygging. Disse installasjonene kan potensielt ha verdi også for annen leietager med tilsvarende behov, svarer eiendomsdirektøren, og legger til:

– Denne måten å anskaffe og montere særinstallasjoner på er vurdert å gi den mest praktiske og økonomisk beste løsningen for politiet. Dette på grunn av behovet for samtidig utførelse med andre bygningselementer i byggeprosessen og ansvarsforhold til leveransene.

Sjekket alle avtaler

Bakgrunnen for Riksrevisjonens undersøkelse er et ulovlig lån på 200 millioner kroner som Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) tok opp i forbindelse med innflytting i nye lokaler.

I desember 2023 gikk NSM-direktør Sofie Nystrøm av på dagen etter at låneavtalen ble kjent.

– PFT har hele tiden vært opptatt av at det ikke skal være tvil om at politiet inngår avtaler som er innenfor gjeldende lovverk og instrukser. Etter NSM-saken i fjor vår ble hele porteføljen på cirka 500 avtaler gjennomgått, og man fant da ikke avtaler som kan defineres som lån, sier Trehjørningen.

– Hva vil PFT gjøre for å sørge at framtidige leieavtaler ikke blir gjenstand for lignende kritikk i framtiden?

– PFT har hele tiden etter beste evne forholdt oss til gjeldende regelverk og har etter NSM-saken forsikret oss om at vår praksis er i henhold til det. Dette slik at det ikke skal oppstå tvil om lignende forhold i senere avtaler. Vi imøteser at regelverket nå vil tydeliggjøres, svarer Trehjørningen.