Nær halvparten av politistudentene utsatt for vold: - Det har helt klart blitt tøffere der ute

Nesten halvparten av politistudentene har opplevd å bli utsatt for vold mens de var i praksis (49,8 prosent svarte «ja», og 50,2 prosent svarte «nei»). Det viser en spørreundersøkelse Politiforum har gjort blant 600 politistudenter som var i praksis fra 2015 og frem til i dag.

De fleste svarte at de ble utsatt for vold en gang (47,1 prosent), mens 29,8 prosent hadde opplevd vold to ganger mens de var på jobb under praksisåret.

Se resultatene i faktaboksen.

Resultatet fra spørreundersøkelsen støttes også opp av en annen undersøkelse, som er gjennomført av Peter Öhman, politioverbetjent og faglærer i politioperative disipliner ved Politihøgskolen i Stavern.

Han har i flere år stilt noen faste spørsmål til hvert studentkull som er ferdige med praksis. Spørsmålene har blant annet tatt for seg hvorvidt studentene har opplevd ulike typer vold mens de har vært i praksis.

Siden han startet i 2015 har antallet studenter som sier de har opplevd voldshendelser på jobb bare gått en vei - oppover.

- Det har helt klart blitt tøffere der ute, i og med at flere svarer at de har opplevd slike hendelser. Det ser jeg også selv når jeg er ute og kjører patrulje, når jeg hospiterer fra Politihøgskolen. Det er en mye hardere tone fra ungdommer, og mindre respekt for politiet, sier Öhman.

- De gjør jo bare jobben sin

Elisabeth Riise, leder av politioperativ seksjon i Politidirektoratet, mener det er viktig at det tilrettelegges for å redusere risiko i størst mulig grad, både før og under et oppdrag, og å redusere konsekvensene for de ansatte hvis risikoen inntreffer.

- Vi forbereder våre tjenestepersoner, inkludert studenter, med blant annet opplæring og realistisk trening (kommunikasjon, samarbeid, handlingsmønstre, mentale forberedelser, scenarietenkning), i tillegg til at man har riktig utstyr tilgjengelig. Det er også svært viktig med oppfølging i etterkant av hendelser, sier Riise.

- Hva tenker dere om at 59,5 prosent svarer at de har opplevd å bli sparket, mens 43,9 prosent hadde opplevd dytting mens de var i praksis i B2?

- Vi kunne selvsagt ønske at politibetjentene slapp å bli utsatt for trusler og vold. De gjør jo bare jobben sin. Men trusler og vold er dessverre en påregnelig risiko i politiyrket. Slik vil det nok alltid være, så handler det om å få antallet uønskede hendelser ned og om å redusere konsekvensene for mannskapene når de likevel inntreffer, sier Riise.

- Blant de 600 som svarte på spørreundersøkelsen svarte 38,9 at de opplevde å bli truet under praksisåret, og at disse truslene opplevdes som reelle, egnet til å skape frykt. Er dette noe som overrasker dere?

- Nei, dessverre, sier Riise.

Hun legger til at politiet jobber kontinuerlig med å bli så gode som mulig på dialog og konflikthåndtering, samtidig som politiet bruker mye ressurser på tillit- og relasjonsbygging mot befolkningen.

- Dette har stort fokus hos oss, sier hun.

Ville gjøre undersøkelsen grundigere

Da Peter Öhman, ved Politihøgskolen i Stavern, startet med sin spørreundersøkelse på Politihøgskolen i 2015, begynte han først med å stille spørsmål til studentene gruppevis i plenum, under et årlig operativt treningsopplegg for tredjeårsstudentene. Her stilte han konkrete spørsmål, blant annet om hvor mange som hadde blitt slått i sin tid i praksis, hvor mange som hadde blitt sparket, hvor mange som hadde blitt spyttet på eller forsøkt spyttet på, og hvor mange som hadde brukt pepperspray eller livreddende førstehjelp.

For hvert spørsmål rakk studentene opp hendene hvis de hadde opplevd det Öhman spurte om. Etter å ha utført spørreundersøkelsen ved håndsopprekning i fem år, ville Öhman gjøre undersøkelsen enda grundigere, og lagde derfor en skriftlig og anonym spørreundersøkelse for studentene som var i praksis i studieåret 2019/2020.

- Jeg satte sammen 16 spørsmål og gikk gjennom spørsmålene med studentene på forhånd, klasse for klasse, slik at alle skulle forstå dem på samme måte. På spørsmålet om de hadde blitt slått, viste jeg hvordan et slag kan se ut. Jeg forklarte også at et dytt ikke skal regnes som et slag. Jeg forklarte at når det gjelder spørsmålet om de har blitt spyttet på, eller forsøkt spyttet på, betyr det at de fysisk har fått en spytteklyse på seg, eller i nærheten av seg, sier Öhman.

Etter å ha fått spørsmålene forklart, gjennomførte studentene spørreundersøkelsen anonymt og digitalt hver for seg. Undersøkelsen er kun gjennomført blant politistudentene i Stavern.

Resultatene viser en tydelig økning i antallet studenter som har vært utsatt for vold.

Flere opplever å bli slått og truet

27 studenter sier de har blitt slått mens de har vært i praksis i politidistriktene, mens 111 studenter sier at de ikke har blitt det. Det vil si at 20 prosent av fjorårets politistudenter fra Stavern opplevde å bli slått under praksisåret.

Samtidig svarte 38 prosent av Stavern-studentene (53 av 138 studenter) at de hadde blitt sparket mens de var i praksis. Hele 49 prosent (67 av 138 studenter) svarte at de har blitt spyttet på eller forsøkt spyttet på.

Öhman mener tallene er bekymringsfulle.

- Jeg har stilt de samme spørsmålene hvert år, og jeg ser at det er flere og flere hender som rekkes opp. Særlig spytting og trusler har gått opp ganske mye, sier han.

I årets skriftlige spørreundersøkelse svarte 64,5 prosent (89 av 138) ja på spørsmålet «Har du blitt truet på noen måte i din tid i B2-praksisåret?». Öhman forklarer at han presiserte overfor studentene før de tok spørreundersøkelsen, at for å svare «ja» på dette måtte de ha følt at dette var en reell trussel.

Öhman reagerer også på at 23,9 prosent av studentene svarer at de har vært med på væpnet oppdrag.

- Studentene som er i praksis har ikke den taktiske opplæringen eller opplæring i våpeninstruksen. Det lærer de først i tredje studieår. De har ikke lov til å bli med på væpnet oppdrag, og derfor skal de i stedet settes av hvis de er med på patrulje når noe sånt skjer. Men når 23,9 prosent ikke har blitt satt av, betyr det at da er du med på et væpnet oppdrag. Når jeg har nevnt dette til kolleger er det mange som sier «oj, er det så mange?». Når jeg snakker med politidistrikter er de også overrasket over at det er så mange. Er det mørketall her? Det mener jeg er bekymringsfullt, sier Öhman.

- Dette bør vi ta tak i

Han mener spørreundersøkelsen viser at den hverdagen studentene går ut i, etter ett år på Politihøgskolen, kan være ganske hard.

- De har gått ett år på skolen, og forventningene der ute er ganske høye. De er studenter, men det vet kanskje ikke folk, for de ser ikke forskjell på distinksjonene på skulderen. Etter ett år på Politihøgskolen opplever de ganske harde ting, og det er kanskje forventet at de skal håndtere situasjonen som en ferdigutdannet politimann eller -kvinne. Hvordan opplever politistudentene det? Det skulle jeg gjerne gått nærmere inn i, sier Öhman.

- Jeg føler at jeg har avdekket noe vi bør ta tak i. Dette er en uoffisiell undersøkelse som bare er tatt på Stavern-studenter. Det hadde vært interessant å søke om forskningsmidler til dette, og å gjøre undersøkelsen bredere og at andre fag også kobler seg på. Vi behøver en landsdekkende undersøkelse, for alle politidistriktene, som alle kan bidra til sammen, sier Öhman.

Han mener det er viktig at de enkelte politidistriktene ikke kjøre sitt eget løp hver for seg, siden det kan føre til at alle sitter med ulike tall som ikke er sammenlignbare på tvers av politidistriktene.

- Dette er et viktig felt å se nærmere på. Det gir en indikasjon på hva kommende studenter vil møte når de skal ut i praksis, og senere ut i jobb, sier Öhman.

Han legger til at gode kolleger har gitt ham inspirasjon til å gå videre med undersøkelsene, og har kommet med gode innspill.

- Jeg var også i et digitalt møte med B2-Stab og praksisansvarlige ute i politidistriktene som også var interessert i undersøkelsen. Jeg setter pris på at den er blitt tatt så godt imot, sier han.

Vil se nærmere på vold og trusler

Rune Pedersen, seksjonsleder for HMS i Politidirektoratet, uttaler til Politiforum at rapporteringene i deres HMS-systemer de siste årene ikke viser at det finnes grunnlag for å konkludere med en økende trend, eller at voldshendelser mot politiet er blitt mer alvorlige.

- Tall fra Strasak viser en økning i anmeldelser fra år til år, men årsaken til dette er ikke tydelig og kan være veldig sammensatt. Men dette er et svært viktig tema for politidirektoratet og vi gjør det vi kan for å styrke våre folk slik at de skal håndtere hendelser de kommer opp i på en god måte, sier Pedersen, til Politiforum.

Han legger til at POD planlegger et prosjekt som skal se nærmere på vold og trusler og mulige tiltak, med oppstart til høsten.

- Prosjektet skal gjøres i samarbeid med blant annet vernetjenesten og fagorganisasjonen, og det er ønskelig med bred medvirkning slik at de som jobber i den spisse enden blir hørt. Det bygges på et lignende prosjekt fra 2007, sier Pedersen.

Han legger til at opplæring i taktisk debrief og støttesamtaler vil være et prioritert område innenfor HMS i 2022, og dette vil bli foreslått som et delmål i Politi og lensmannsetatens overordnede HMS-plan for 2022.

LES OGSÅ: Terje Pedersen ble skambanket bare fordi han er politi