Derfor takket vi ja til TV-serien

Politihøgskolen tar gjerne kritikk og debatt. Men det er noen misforståelser her, og vi har bekymringer rundt noe av kritikken.

Henvendelsen vi fikk fra produksjonsselskapet og TV2 var spennende. Det ga oss en mulighet for å vise frem noen krav i bachelorstudiet. Men aller mest en anledning til å gi smakebiter på operative videreutdanninger som en mulighet i politiet. Vi vurderer alltid motforestillinger, så også i dette tilfellet. Vi gikk en del runder, tenkte oss nøye om, og tok et møte med egne fordommer. Jeg har et fremmed forhold til realityserier og influencernes verden, men har mange ganger i løpet av min politikarriere fått smertelig erfare at jeg ikke må dømme på forhånd.

Etter vurderinger av mange ansatte, både ved Politihøgskolen og FNB (Felles enhet for Nasjonale Bistandsressurser), ble vi enige om at vi var villig til å prøve noe nytt. Egentlig utenfor vår komfortsone også, som Martine.

Selv har jeg mer enn 30 års bakgrunn i operativt politiarbeid, i Norge og utlandet. Det er et behov for flere kvinner inn i operative retninger. Og da må vi ut av den unødvendige konservative tenkeboksen. Unge mennesker er mange steder, ikke minst digitalt. Vi må oppsøke dem hvor de faktisk er.

Politihøgskolen viser hvert år flere titalls klipp og videoer fra politiutdanningen, og politiyrket. TV-serien kommer i tillegg. Så kan man mene mye om konsept og virkemidler. Men vi oppfordrer vi til å faktisk se hele serien, ikke konkludere ut fra ett lite klipp i promoteringen, som nå er det grunnlaget mange har sterke meninger om.

Den lange veien

Så er det kanskje ikke sånn at vi oppnår en voldsom søkervekst av kvinner til beredskapstroppen etter denne serien, men den kan være et av mange bidrag som viser hva man kan jobbe med som politi. Øke nysgjerrigheten i forhold til hvor mange fantastiske muligheter vi har innenfor operativt politiarbeid, men også vise at det kan være krevende.

Det betyr ikke at vi har feilet grovt tidligere, slik Marte Elverum skriver i et innlegg i Politiforum. Det er snakk om et langsiktig arbeid, og bruk av både tradisjonelle og nye virkemidler i arbeidet med å nå ut til nye - og flere grupper – ungdom. Dessuten er ikke rekruttering i politiet noe som kun skjer på ett sted av gangen eller på én måte, heller ikke i en avgrenset periode. Kultur og tradisjoner tar tid å endre. Politiet skal speile befolkningen. Politiets grunnverdier etterspørres: Mangfold og likeverdighet er noen av dem. Serien viser ikke et fullverdig utdannet politi og ei heller et fullverdig utdanningsløp, så jeg kan ikke se at Martines medvirkning og forsøk svekker omdømmet til politiet.

Det er en lang vei for å søke politiutdanning, det krever et eget fokus, men å vekke interessen hos enda flere ungdommer er bra. Ja, vi har mange kvinnelige søkere til grunnutdanningen, men i operative miljøer er det fortsatt veldig lav kvinneandel mange steder. Det var nettopp dette som var poenget: En test med en hovedperson som ikke hadde den opplagte bakgrunnen. Slik får seeren et realistisk innblikk i noen av momentene av hva som kreves for å nå opp.

Opptakene har pågått over seks måneder. Jeg har forståelse for de følelsene det gir når en har sittet med hjemmeundervisning over lang tid. Likevel, om vi hadde valgt vekk serien hadde ikke situasjonen for politistudentene vært annerledes. Det er svært viktig å understreke at opptakene ikke på noe tidspunkt har gått på bekostning av, eller er blitt prioritert over, aktivitet knyttet til utdanning.

For å være konkret: Innspillingen har gått over 11 dager i en periode på 6-7 måneder, hvorav 6 dager på Politihøgskolens campuser. Resten har foregått primært på beredskapssentret og i studio. Serien består av 11 episoder, hvorav tre handler om bachelorutdanningen.

Et åpent sinn

Gjennom serien ser vi at Martine er et godt stykke unna å være godt forberedt. Hun biter tennene sammen, og får til en del. Kanskje inspirerende for noen som ikke hadde tenkt tanken? Serien viser noen eksempler – verken mer eller mindre. Men den viser dyktige og trygge instruktører. De møter henne med de kravene som gjelder, og med et åpent sinn. Det håper vi flest mulig gjør.

Det utelukkende positivt om noen flere og kanskje litt overraskende kandidater fatter interesse for utdanningen og politiyrket. Det at nåværende studenter, og fremtidige, får øynene opp for alle mulighetene det operative fagfeltet gir, vil være en styrke for politiet.

Målet vårt er ikke å få flere influencere til å søke politiutdanning. Martine gjør nok heller ikke det. Men gjør hun det, og fyller kravene for opptak, så er hun hjertelig velkommen. Det er også eventuelle følgere hun har i sine kanaler. Ellers driver vi med noe vi ikke skal - stigmatisering og fordommer. Og det er da vi svekker omdømmet til politiet.

Det må i det store og hele ikke bli slik at noen grupper mulige søkere i fremtiden ikke er «verdige» til å fatte interesse for politiutdanning, selv om de ikke har politiyrket i sikte i ung alder. Ungdomstiden er sammensatt og skiftende. Der ute er det mange gode kandidater til politiyrket, noen av dem vet det bare ikke ennå. Kanskje serien kan bidra til et ytterligere mangfold av søkere, med ulik bakgrunn, inn i et yrke som etterstreber akkurat det.

Lesere av Politiforum er ikke hovedmålgruppen for serien, men jeg oppfordrer deg og alle andre til å se den likevel. Det er mange gode grunner til denne anbefalingen.