Fordeling av politistudenter: - Frykter at Oslo fjernes som hovedsete

I morgen skal høgskolestyret ved Politihøgskolen ta stilling til hvordan de 400 studieplassene skal fordeles mellom de tre studiestedene ved Stavern, Oslo og Bodø. I forkant av møtet har ledelsen ved Politihøgskolen foreslått at fordelingen av studieplassene gjennomføres på samme måte som ved opptaket i 2020.

Siden det nå kun er 400 studenter som vil starte ved Politihøgskolen, betyr det at Oslo får 96 nye førsteårsstudenter, mens Bodø får 144 og Stavern får 168 førsteårsstudenter.

Dette har vakt kraftige reaksjoner blant ansatte ved Politihøgskolen i Oslo, som mener det sterke fagmiljøet i Oslo vil forsvinne dersom fjorårets fordeling av studieplasser videreføres.

- Dersom vi kun får 96 førsteårsstudenter i Oslo til høsten, vil det, slik vi forstår det, føre til at rundt en tredjedel av de nåværende ansatte i Oslo blir overtallige. Hvis man kun ser på de ansatte som driver med undervisning på bachelor, er det et drastisk kutt i ansattstaben, sier Ståle Knudsen, politifaglærer ved Politihøgskolen.

LES OGSÅ: Studiestart ved PHS i Oslo: - Det ble betydelig færre

Foreslår alternativ fordeling

Sammen med 35 fagansatte ved politiutdanningen i Oslo, har han skrevet et nytt forslag til fordeling av studieplassene. Dette vil også bli vurdert på morgendagens møte.

Her foreslår de å i stedet fordele studieplassene for 2021 slik: 100 studieplasser til Bodø, 200 studieplasser til Oslo og 100 studieplasser i Stavern.

- I fjor ble hele kuttet i antall studieplasser tatt i Oslo, og dermed mistet vi mange fagansatte. Så fagmiljøet i Oslo er allerede sterkt svekket. Hvis forslaget til ledelsen blir vedtatt får vi et kutt nummer to som vil innebære en enda større svekkelse ved utdanningen i Oslo. Da får vi ikke drevet med fagutvikling i samme grad som vi har gjort tidligere, og sannsynligvis heller ikke egenutvikling, når det gjelder faglærere. Da vil det sterke fagmiljøet i Oslo forsvinne, sier Knudsen.

LES OGSÅ: PHS-styret slår tilbake mot politisk styring

Sterke reaksjoner

Det førte til sterke reaksjoner da regjeringen i 2019 la føringer om at antallet studieplasser skulle kuttes fra 550 til 400, og at hele kuttet skulle tas i Oslo. Styret ved Politihøgskolen hadde allerede vedtatt at kuttet i antallet studenter skulle tas ved studiestedet i Stavern, som dermed ville ført til at studiestedet i Stavern ble lagt ned.

At høgskolestyret dermed ble overkjørt av regjeringen førte til en stor debatt om høgskolestyrets autonomi.

Det var likevel delte meninger om dette blant de ansatte ved Politihøgskolen, og et stort antall mente også at regjeringens beslutning om å beholde utdanningstilbudet i Stavern, var riktig og viktig.

I sitt alternative forslag til vedtak, skriver de 35 fagansatte ved bachelorutdanningen i Oslo at «dersom én avdeling må bære byrden av Politihøgskolens nedbemanning, vil det utvilsomt få større konsekvenser enn hvis man fordeler byrden jevnt i virksomheten. Vi vil minne om at Bachelor Oslo bare det siste året har mistet ca. 1/3 av de fagansatte, selv om mange av disse fortsatt arbeider andre steder ved PHS. Dersom styret velger å vedta rektors forslag, vil Bachelor Oslo i 2022 miste ytterligere 1/3, og det vil gjøre uopprettelige skader på fagmiljøet ved Bachelor Oslo. Vi tror også en så urimelig fordeling av byrden vil skade arbeidsmiljøet ved hele Politihøgskolen".

Knudsen sier til Politiforum at dersom antallet studenter blir så lavt som det legges opp til i ledelsens forslag, vil faggruppene som blir igjen knapt være «grupper».

- De vil nesten bestå av enkeltpersoner. Det er ingen av oss som er imot utdanningen i Bodø, Stavern eller Kongsvinger. Vi støtter de andre utdanningsstedene, men forrige runde ble det en kjempekonflikt mellom lokasjonene. Arbeidsmiljøet blir sterkt utfordret på hele Politihøgskolen, fordi dette forslaget rokker ved politiutdanningen ved å fjerne Oslo som hovedsete. Det sier ledelsen at de ikke gjør, men det er det vi frykter skjer. Hvis hovedsetet skal være et annet sted må de si det høyt, sier Knudsen.

Han legger til at han ikke vet om det jobbes for å fjerne Oslo som hovedsete eller ikke.

- Men hvis Oslo som studiested blir sterkt redusert, frykter vi at resultatet er at Oslo ikke blir et hovedsete, fordi det ikke er noe fagmiljø igjen på bacheloravdelingen, sier han.

LES OGSÅ: Verdens beste politiutdanning - også i Stavern

- Mest økonomisk

I forslaget fra ledelsen ved Politihøgskolen, argumenteres det med at å gjennomføre fordelingen av studieplassene på samme måte som i 2020, både er i samsvar med bemanningsplanen og mer økonomisk.

I forslaget skriver rektor Nina Skarpenes og assisterende rektor Tor Tanke Holm at «Store klasser, slik Stavern har hatt siden avdelingen ble etablert, er en rimeligere løsning enn mindre klasser (slik Oslo/Bodø har pga romstørrelse). PHS er forespeilet strammere budsjetter fremover på grunn av redusert studentopptak, og resultatavtalen for inneværende år pålegger oss å gjennomføre ytterligere effektiviseringstiltak på linje med resten av politiet. Det vil derfor være lite forsvarlig å anbefale en løsning som er mer kostnadskrevende enn den andre».

De argumenterer også med at Oslos robusthet må ses i sammenheng med store fagmiljøer ved Forskningsavdelingen og Etter- og videreutdanningen.

Skarpenes og Tanke Holm skriver i forslaget at det er «et «stort» fagmiljø i Oslo som både huser forskningsavdelingen og store deler av etter- og videreutdanning. Vi må fortsette utviklingen av gode faglige samarbeidsrelasjoner på tvers, både innad på den enkelte campus og mellom de tre bacheloravdelingene».

LES OGSÅ: En nedbemanning av politietaten

- Ikke enige i vurderingen

Ståle Knudsen forklarer at de ansatte i Oslo, som står bak det alternative forslaget til fordeling av studieplasser, ikke deler vurderingene fra ledelsen.

De mener også at forslaget mangler faglige begrunnelser.

- De argumenterer blant annet med økonomi og budsjett. Men hvor er den faglige begrunnelsen for at dette er det beste for politiutdanningen? Vi frykter for kvaliteten i utdanningen. Oslo som hovedsete har i stor grad drevet med fagutvikling på mange fag og emner, sier Knudsen.

Han legger til at de også er uenig i at Oslos robusthet kan ses i sammenheng med Forskningsavdelingen og Etter- og videreutdanningen.

- Forskningsavdelingen gjør mye nyttig for politiutdanningen, men deres arbeidsoppgaver er hovedsakelig ikke å drive undervisning. De kan støtte og hjelpe bachelorutdanningen, men de driver ikke direkte fagutvikling på bachelor. Det samme gjelder for Etter- og videreutdanningen. De driver hovedsakelig med etter- og videreutdanning, og underviser ikke på bachelorutdanningen på campus i Oslo. Det er det nettopp de bacheloransatte i Oslo som gjør, sier Knudsen.

Politihøgskolen opplyser til Politiforum at rektoratet ikke ønsker å kommentere saken utover det som fremkommer i saksfremlegget før det er diskutert i styret i morgen.

LES OGSÅ: Nye politistudenter: - Derfor vil vi bli politi