Stortinget ber regjeringen starte planleggingen av ny politihøgskole

I går ble det votert over Politimeldingen i Stortinget. Blant forslagene som ble vedtatt var blant annet bevaring av dagens organisering av Utrykningspolitiet (UP) og å sikre full identitetsskjerming for politiansatte. Stortinget ba også regjeringen om å sette i gang planleggingen av ny politihøgskole, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med dette.

Forslaget om at planleggingen av det nye hovedsetet for Politihøgskolen må settes i gang, ble i utgangspunktet fremmet av Per Willy Amundsen i Frp. Men i Frps opprinnelige forslag hadde de også lagt inn føringer for hvordan dette skulle gjennomføres.

Forslaget fra Frp var: «Stortinget ber regjeringen straks iverksette arbeidet med planlegging av en ny Politihøgskole til erstatning for dagens anlegg på Majorstua. Den nye skolen skal lokaliseres innenfor dagpendleravstand til Oslo, og oppføres som et konkurransebygg».

Lene Vågslid, leder av justiskomiteen og justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, fremmet deretter et nytt løst forslag: «Stortinget ber regjeringen igangsette planleggingen av ny politihøgskole og komme tilbake til Stortinget på egnet måte».

Det var dette forslaget som til slutt ble vedtatt.

LES OGSÅ: Setter stopper for omorganisering av UP

Ønsker nærhet til Oslo

Per Willy Amundsen, justispolitisk talsperson i Frp, er glad det ble fattet et vedtak om dette.

- Det aller viktigste for oss er at det var et flertall for dette. Det klarte vi å få til selv om det ikke ble flertall for den siste setningen i vårt forslag. Nå må regjeringen følge dette opp, sier Amundsen, til Politiforum.

- Jeg synes det er bra at vi fikk på plass et vedtak. Så håper vi at det ikke er stor uenighet om at det må være en viss nærhet til Oslo. Det er viktig med en nærhet til hovedstaden. Hovedstaden krever mye av ressursene når det gjelder norsk politi og beredskapsinnsats. Det handler også om rekruttering. Men vi har ikke konkludert med hvor Politihøgskolen skal ligge, sier han.

Amundsen legger til at flere kommuner har meldt sin interesse for at Politihøgskolen skal plasseres i deres kommune. Selv vil han ikke konkludere med hvilke steder som er mest aktuelle.

- Det viktigste er at valget som blir gjort, om hvor Politihøgskolen skal være, er faglig basert, sier han.

Amundsen er også svært fornøyd med at det ble flertall for identitetsskjerming for politiansatte, og flertall for mer operativt personell for å sikre høy tilstedeværelse i utsatte områder. Han er også fornøyd med at Stortinget ber regjeringen gjenåpne arrester der nedleggelser har ført til at politiet bruker uforholdsmessig lang tid på transport av fanger.

- Politiet skal ikke være en transportsentral. Det kan ikke være sånn at personer som kanskje burde hatt seg en natt på cella, ikke får det fordi det binder opp så mye tid å kjøre dem til arresten, og at politiet dermed blir fraværende i den perioden. Så det er jeg glad for at vi får til, sier han.

- Det er også viktig å prioritere nærpoliti. Vi må ha synlig politi. Det er den beste forebyggingen som finnes, legger Amundsen til.

LES OGSÅ: Justiskomiteen vil sikre full identitetsskjerming for politiansatte

- Trenger en ny politihøgskole

Lene Vågslid, justispolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, mener også at det nå er viktig at planene for etableringen av et nytt hovedsete for Politihøgskolen settes i gang.

- Vi ønsker at planene kommer i gang. Vi trenger en ny politihøgskole, sier hun.

- Har dere en mening om hvor den nye politihøgskolen skal ligge?

- Dette må utredes først, så vi har ikke en mening om lokalisering. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet understreker i våre merknader at dette må utredes, og det må regjeringen komme i gang med, sier Vågslid.

Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund, mener det viktigste i forbindelse med planleggingen av en ny politihøgskole, er at man får en tilretteleggelse og et innhold som tilfredsstiller de fremtidige behovene.

- Det er det aller viktigste. Vi har ikke så sterke meninger om lokaliseringen, men mer på innholdet, sier Bolstad.

- Å få ny politihøgskole har vært en sak i mange år. Det har vært sagt at man har vokst ut av lokalene på Majorstua, og det er behov for å utvide i areal og profesjonalitet. Men det er gledelig å se at det er stor interesse for hvor Politihøgskolen skal ligge. Det er gledelig at vi er ønsket. Uansett hvor den blir liggende, er det ekstremt viktig at det blir en ny bevilgning, så den nye politihøgskolen ikke blir et spleiselag, med nedtrekk fra særorganene og politidistriktene, sier han.

ID-skjerming

Bolstad er også særlig fornøyd med vedtaket om full identitetsskjerming for politiansatte, som er en av Politiets Fellesforbunds fremste kampsaker.

- Vi har jobbet veldig strategisk og evnet å plukke ut saker som vi mener er viktigst, særlig ut fra landsmøtevedtak. Det har vi samlet i en programpakke på seks punkter, som blant annet innbefatter ID-skjerming for politiansatte, og at politiet skal ha samme vern som militærpersonell når det kommer til yrkesskader. Vi har jobbet målrettet lokalt og sentralt og hatt en rekke møter med alt fra justisministeren, justispolitikere og lokalpolitikere i distriktene. Samlet sett har de fått den faglige begrunnelsen og mange forklaringer på hvorfor dette er viktig. Nå ser vi i behandlingen av Politimeldingen at vi kjenner igjen mye av det vi har hatt gode diskusjoner med politikere om, sier Bolstad.

I fjor ble et lovforslag om yrkesskadesaken sendt på høring, og i går kom gjennomslaget for ID-skjermingen av politiansatte.

- Så må vi også ha et nærpoliti, og vi ser det i forbindelse med ressurssetting i politidistriktene og de geografiske driftsenhetene. Det er hensiktsmessig at de gjenåpner arrester, slik at politiet ikke mister tid på lange transporter. Vi må ikke komme i en situasjon hvor politiet blir en «drosjenæring», der avstanden til arresten er så lang at patruljen blir indisponibel i mange timer, hvis de skal sette noen i arrest, sier Bolstad.

LES OGSÅ: Justiskomiteen stemte ned forslag om å redde lensmannstittelen