Studiestart ved PHS i Oslo: - Det ble betydelig færre

En etter en blir studentene ved Politihøgskolen i Oslo ropt opp, og stilt på rekke klassevis i Politihøgskolens solfylte bakgård på Majorstua. I år er de 150 færre enn de var i fjor, etter at regjeringen bestemte at antallet politistudenter skulle kuttes fra 550 til 400, og at hele kuttet skulle tas i Oslo.

Poenggrensen for å komme inn på Politihøgskolen har også økt i år, til hele 55,0 i Oslo, 51,7 i Stavern og 49,8 i Bodø. Blant dem som kom inn var Mathilde Skarstein (21) og Steinar Stuhaug (23), som begge skal studere i Oslo.

- Jeg interesserer meg veldig for trygghetsskapende arbeid, bekjempe kriminalitet og de operative fagene som er her. Jeg synes det virker utrolig spennende, og ikke minst givende, sier Skarstein.

Hun har tidligere jobbet i Forsvaret, og erfaringene hun fikk der med å bistå andre mennesker ga mersmak.

- Jeg har syntes at det har vært utrolig gøy og viktig. Jeg kjente at jeg har lyst til å fortsette med det på et annet plan. Derfor valgte jeg å bli politi, og jeg gleder meg til utfordringene som måtte komme, sier Skarstein.

- Ser opp til politiet hjemme

For Steinar Stuhaug har politiet fra hjemstedet på Sandeid på Vestlandet vært en inspirasjon.

- Jeg har alltid sett opp til politiet hjemme. De har alltid vært flinke med forebyggende arbeid, særlig opp mot ungdom. Vi hadde et rusmiljø hjemme som var ganske stort til å være en så liten bygd. De gjorde en veldig god jobb, og fikk bukt med de problemene vi hadde på en veldig god måte. Det har gjort at jeg har lyst til å jobbe med forebyggende arbeid opp mot ungdom videre, sier Stuhaug.

Da studentantallet ble kuttet fra 550 til 400, tenkte både han og Skarstein at det ville bli mye vanskeligere å komme inn på Politihøgskolen. Gleden var derfor stor hos begge da de fikk vite at de hadde kommet inn.

- Det var helt fantastisk. Det var akkurat det jeg ville og jeg kunne ikke se for meg noe annet, sier Skarstein.

- Jeg tenker at en utfordring med kuttet i studenttallet er at det begrenser alle de som hadde hatt potensiale til å komme inn. Samtidig kan det være bra at vi ikke er like mange som står uten jobb etter studiene, for det er jo en av grunnene til at de kutter. Vi har også mulighet til å bli bedre kjent når det er færre folk, sier hun.

Stuhaug er enig.

- Vi har jo hatt en lang periode med mange som utdannes, men ikke alle får jobb raskt etterpå. Sånn sett er det bra for oss at det er færre, og at skolen slipper å utdanne folk som de ikke vet om får jobb etterpå, sier Stuhaug.

Høyt kvalifiserte

Philip Tolloczko, studieleder ved Politihøgskolen, sier til Politiforum at det var ganske merkbart at det i år var fire klasser som ble ropt opp, i stedet for ti, som det var i fjor.

- Det ble betydelig færre. Men indirekte ble det også litt nærere. Det er færre ansikter og miljøet blir litt mindre, og da er det jo enklere å bli kjent med dem. Selv om det jo er litt tidlig å si, det har jo bare gått en dag, sier han.

- Men Politihøgskolen i Bodø og Stavern har hatt seks klasser noen år,og deres erfaringer kan tilsi at man kommer litt nærmere studentene når de er færre, legger han til.

Tolloczko forteller at førsteinntrykket fra årets studenter er at de er høyt kvalifiserte, og mange har fullført andre studier tidligere.

- De har blant annet bachelor i litteraturvitenskap eller økonomi eller administrasjon, og flere andre studier. Det at mange har utdannelse fra før er en tendens vi har sett over flere år, men det preget mitt førsteinntrykk etter møtet med en klasse i år, sier han.

Han legger til at mange av de ansatte har gledet seg til å se studentene på skoleområdet igjen.

- De har gått og gledet seg til studentene kommer. Vi er midt i en nedbemanningsprosess, og det har vært en sommer preget med usikkerhet. Da er det godt å få undervise, og komme i gang igjen, sier han.