UPRAKTISK: Innleggsforfatteren måtte bytte veileder under praksisåret, noe som både skapte usikkerhet og ga mer verdi. Bildet er tatt i en annen sammenheng.

STUDENTROPET

Realitetssjekk til praksisåret

Det er selvsagt mulig å bytte veileder, dersom kjemien absolutt ikke skulle være til stede. Det er derimot ingen som snakker om alle de andre grunnene til at studenter får tildelt ny veileder.

Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Dette er til deg i B2 som har byttet praksisveileder, og til alle dere fremtidige B2-studenter som måtte stå ovenfor det samme.

Politihøgskolen glorifisere praksisåret som et år hvor du har én veileder. Det er selvsagt mulig å bytte veileder, dersom kjemien absolutt ikke skulle være til stede. Det er derimot ingen som snakker om alle de andre grunnene til at studenter får tildelt ny veileder.

BYTET VEILEDER TO GANGER:- Praksisveiledere er bare vanlige mennesker, med vanlige jobber. De bytter arbeidssted, de er i mamma- og pappapermisjon og de får nye stillinger, skriver Amalie Zwerg Gran.

I slutten av første studieår blir vi introdusert så smått til praksisåret med en solskinnshistorie om at vi i sommer vil få tildelt en praksisveileder vi skal ha hele året. Etter ett år på skolebenken med mye teori og øvelser, skal vi endelig få teste oss i det virkelige liv. Vi blir plassert rundt i hele landet, og mange av oss flytter til steder vi aldri har vært før. Vi kjenner ingen. Vi er spente og usikre. Spente på hva vi får oppleve, hvordan vi er i rollen som politi, og ikke minst spent på praksisveilederen.

Under mitt praksisår fikk jeg tildelt ny veileder to ganger. Første gangen allerede før jeg startet på ordensavdelingen. Ved begge anledningene var det en liten periode med usikkerhet om hvem den nye skulle være. Jeg hadde fått et inntrykk av at det ikke var kjempepopulært å være veileder på praksisstedet, og fikk følelsen av å være «til overs». Tenk hvis ingen tar på seg ansvaret? Hva skjer da?

Jeg kjenner flere som havnet i samme situasjon, og det er selvsagt mange grunner til dette. Praksisveiledere er bare vanlige mennesker, med vanlige jobber. De bytter arbeidssted, de er i mamma- og pappapermisjon og de får nye stillinger.

I etterkant er jeg veldig glad for at jeg fikk muligheten til å lære av flere. Jeg hadde fantastiske veiledere som jeg lærte utrolig mye av.

Amalie Zwerg Gran

Det ordnet seg ved begge anledningene. I etterkant er jeg veldig glad for at jeg fikk muligheten til å lære av flere. Jeg hadde fantastiske veiledere som jeg lærte utrolig mye av. Men den usikkerheten jeg hadde, unner jeg ingen.

Poenget mitt er: Det er helt normalt å måtte bytte veileder i løpet av praksisåret. Det kan faktisk være en veldig fin ting. For min del hadde jeg to forskjellige personer, som resulterte i at jeg lærte mer og fikk tilbakemeldinger fra ulike vinkler.

Til deg som står, har stått eller kommer til å stå i en lignende situasjon i B2: Det har ingenting med deg å gjøre! Stå på og ta til deg all læringen du kan.

Til Politihøgskolen: Snakk med studentene om realiteten, slik at de ikke føler at de havner i en unormal situasjon. Å bytte veileder er helt normalt!

Powered by Labrador CMS