– Det er selvfølgelig krevende. Akkurat nå er vi i en bremseperiode hvor vi heller må snakke om hva vi skal nedprioritere, sa direktør Catherine Janson i Politiets IT-enhet (PIT) til Politiforum i november i fjor.

I intervjuet snakket Janson om den krevende økonomiske situasjonen PIT sto i. Bare i fjor gikk PIT med 200 millioner kroner i minus, men enheten som hadde 1,6 milliarder kroner å rutte med, mente de burde ha mer. Direktøren var redd de ansatte ville miste troen dersom det ikke kom mer penger til IT innen 2025.

Det Janson ikke snakket så høyt om, var hvor mye penger PIT har brukt på kurs og seminar de tre siste årene. Siden Janson tiltrådte i 2021, har PIT brukt totalt 51 millioner kroner på kurs og seminar, inkludert reisekostnader og kostnader for eksterne deltagere.

Med henvisning til offentlighetsloven § 9, nekter imidlertid PIT å gi Politiforum innsyn i hva pengene har gått til, fordi de mener det ikke lar seg gjøre å hente ut fakturaene med enkle fremgangsmåter. 

Her heter det at «Alle kan krevje innsyn i ei samanstillingav opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet dersom samanstillinga kan gjerast med enkle framgangsmåta».

PIT vil heller ikke gi detaljert innsyn i de 17 dyreste kursene og seminarene de har arrangert – med en prislapp på over en halv million kroner per arrangement.

Hund, pølse og frukt

Politiforum har imidlertid blitt gitt innsyn i en rekke hotellfakturaer, som totalt beløper seg til 5,8 millioner kroner. 

Gjennomgangen av dette tallmaterialet viser at det er særlig tre poster det brukes penger på: Hotellovernattinger, konferansepakker og dagpakker.

Noen av disse konferansene er holdt på Scandic Holmenkollen, Clarion Hotel Oslo, og Son  spahotell. Hoteller som markedsfører seg som eksklusive og unike. 

Bare på ett av disse kursene/seminarene brukte PIT nær 300.000 kroner på sine ansatte.

Helt konkret hva som er inkludert i konferansepakkene og dagpakkene fra hotellene, har PIT nektet Politiforum innsyn i. Dette vil heller ikke hotellene opplyse om. 

I tillegg har PIT-ansatte de tre siste årene spist og drukket for 800.000 kroner, mens ytterligere 91.000 kroner har gått til å slukke tørsten med mineralvann. 

Videre har de spist frukt for 55.000 kroner og kjøpt pølser for 13.000 kroner. For å nevne noe.

I fjor ble det innført ny alkoholpolicy fra Politidirektoratet (POD). 

Da ble det besluttet at arbeidsgiver ikke lenger skal finansiere alkohol i sosiale jobbsammenhenger.

Likevel gikk det med åtte stykk husets vin til 655 kroner flaska, eller totalt 5240 kroner, under et arrangement i fjor. 

PIT har også brukt 84.000 kroner på én «kick-off workshop» og 62.500 kroner på ett «teambuildingsevent». 

Hva disse to arrangementene går ut på, nekter også PIT å si noe om. 

Ved fire anledninger har i tillegg PIT bekostet hotellovernatting for ansattes kjæledyr. Tre av  gangene for direktør Jansons firbeinte venn.

Dette sier reglene

Hva og hvor mye kan egentlig PIT spandere på sine ansatte? Hva er lov – og hva er ikke lov? Ansatte i politiet er omfattet av de generelle reglene som gjelder for alle statsansatte.

– I staten er det ulike tariffavtaler og administrative bestemmelser som regulerer spørsmål om statsansattes rett til å få dekket kostnader til kurs og seminarer. Grunnlaget for deltakelsen på kurs og seminarer vil oftest være at kurs og seminar skjer i regi av virksomheten/arbeidsgiver eller etter godkjenning av arbeidsgiver, opplyser Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i en e-post til Politiforum.

Statsansatte kan også ha rett til å delta på etter- og videreutdanning og kurs. Videre opplyser departementet at det ikke er fastsatt egne bestemmelser om hvor mye penger som kan brukes per ansatt per år. Det vises til at dette vil inngå i fordelingen i budsjettet i virksomheten. Det er også opp til arbeidsgiver å godkjenne overnatting.

I Politidirektoratets egne retningslinjer heter det at møter, kurs, konferanser og sosiale arrangementer på konferansehotell skal bestilles på politiets rammeavtaler på konferansetjenester. Det kommer også frem at Politihøgskolen har eget kurs- og øvingssenter i Stavern og i Kongsvinger, som hele politiet kan benytte seg av. Og i de tilfeller der det er mulig, skal skolens overnattingstilbud benyttes i Kongsvinger og Stavern.

«Når hotellovernattinger er påkrevd, skal disse bestilles gjennom politiets reisebyrå. […] Grunnprinsippet i reisepolicyen er at valg av hotell skal preges av nøkternhet, sikkerhet og funksjonalitet. Ved hotellbestilling skal standard rom benyttes, og beliggenhet skal være så nær møtested som mulig. Tilleggskostnader som minibar, film, telefon, treningsfasiliteter, oppgradering mm., dekkes ikke av politiet og betales av den enkelte», trekkes det også frem i retningslinjene.

Bevertningen styres av konkrete beløpsgrenser per person, alt ettersom hvor langt arrangementet er. Det må også alltid dokumenteres med hvem og hvorfor, for eksempel i form av deltagerlister og dagsorden/program. Er arrangementet under tre timer og innenfor ordinær arbeidstid, kan man bruke 191 kroner per person. 

Er det over tre timer og strekker seg utover ordinær arbeidstid, er satsen 433 kroner per person. Ved langvarige arrangementer med behov for to serveringer, er det satt av 634 kroner per person.Hvis praktiske grunner gjør at man ikke kan benytte kantine, møterom eller lignende, men må benytte eksterne spisesteder, kan satsene økes med inntil 50 prosent.

En kartlegging Politiforum har gjort, viser også at PIT i gjennomsnitt har brukt 38.000 kroner per ansatt på kurs og seminarer de siste tre årene. Det er klart mest av alle enhetene i politiet, og over ti ganger så mye som politidistriktene Sør-Øst, Møre og Romsdal og Agder har brukt på sine ansatte i samme periode.

Umusikalsk

Politiforum har spurt PIT-direktør Catherine Janson om det er noe umusikalsk å klage over stramt budsjett, når PIT samtidig har brukt 51 millioner kroner på kurs og seminar. Politiforum har også spurt hva bakgrunnen er for at PIT ser behovet for å bruke så mye penger på dette. 

– Den teknologiske utviklingen er eksponentiell. For å holde tritt er det helt nødvendig at politiet investerer i systematisk kompetanseheving for å bygge fremtidens, ikke gårsdagens, løsninger. Dette er særegent for teknologiområdet og sikkerhetsområdet spesielt, sier hun i en e-post til Politiforum.

Hun trekker frem at PIT har sørget for «enorme» årlige besparelser både for PIT og etaten, ved å skifte ut «mange» konsulenter. Dette estimerer hun til mellom 90 til 100 millioner kroner årlig. 

– Det er krevende å rekruttere gode seniorer. Derfor har vi satset på juniorer og nyutdannede, og det er naturlig at de vil ha et større behov for å bygge kompetanse, både på teknologi og soft skills. Politiet står i en digital transformasjon og her ligger det store endringsbehov, også i PIT. Vi automatiserer, forenkler og endrer grunnleggende teknologi, sier direktøren videre.

– Som arbeidsgiver er PIT forpliktet til å gi disse medarbeiderne kompetanseutvikling for å dreie kompetansen deres i retningen vi trenger i politiet fremover. Dette er både tids- og kostnadskrevende, men nødvendig for å lykkes, fortsetter Janson.

– PIT har brukt mer enn noen av de andre enhetene i politiet per ansatt på kurs og seminar?

– PIT skal være en pådriver for digitaliseringen av politietaten. Det krever kontinuerlig utvikling og dreining av kompetanse. Det er helt nødvendig at politiets ansatte tilegner seg riktig og oppdatert teknologikompetanse for å utføre samfunnsoppdraget på en god måte. Det er viktig både for å levere gode tjenester til publikum og for at politiet skal være i stand til å håndtere den digitale kriminalitetsutviklingen, svarer hun.

Konfrontert med at det bare er Oslo politidistrikt, som også har flest ansatte blant politienhetene, som har brukt mer penger enn hva PIT har gjort, svarer Janson at hun ikke har noen forutsetninger for å kommentere dette.

Arrangement med eksterne

Janson understreker også at PIT er med å arrangere større konferanser som Cybersikkerhetskonferansen og Sambandskonferansen, og kostnader til disse arrangementene er i tallmaterialet som benyttes i Politiforums sak.

– Dette er arrangementer hvor deltakerne kommer fra hele justissektoren, og der kun få ansatte fra PIT selv deltar. Dette er også arrangementer som bidrar til kompetanseheving ikke bare av hele politietaten, men hele justissektoren.

Hun letter også litt på sløret hva gjelder to av de dyreste arrangementene som PIT har gjennomført de siste tre årene. Det er særlig to konkrete arrangementer som bidrar til å øke de totale kostnadene i 2022.

– Experis, kostnad 5,2 millioner kroner, fikk i oppdrag å svært raskt utdanne i overkant av 20 teknologer for å bygge kritisk kompetanse som er vanskelig å rekruttere innenfor sikkerhet. Avtale om medlemskap Gartner 4,8 millioner kroner. Dette var en ikke oppsigelig avtale inngått av tidligere direktør som gikk over flere år, og når avtaleperioden var over ble avtalen avviklet, sier hun videre i e-posten.

Janson trekker også frem pandemien, som lærte PIT hvordan de i større grad kan samles og dele kompetanse via Teams.

– Vi vurderer fortløpende om det er nødvendig å møtes fysisk, eller om samlinger kan holdes digitalt. Allmøtene våre arrangerer vi nå digitalt. Men PIT har medarbeidere som er ansatt i hele Norge. Det er av og til behov for å samle folk, som jobber ulike steder, fysisk. Det mener vi gir stor verdi, sier hun videre.

Burde tatt hunderegning selv

Når det kommer til spørsmål om at PIT legger overnatting på hoteller som markedsfører seg som eksklusive og unike, sier Janson at PIT forholder seg politiets rammeavtaler for konferansetjenester i henhold til politiets reisepolicy, og velger hotell ut fra tilgjengelighet og pris. Alle disse hotellene inngår i rammeavtalen.

– Flere av overnattingene finner sted i Oslo, hvor mange titalls ansatte har fått bekostet overnatting ved ulike arrangementer. Hvorfor er overnatting nødvendig under disse arrangementene?

– Vi har ledere og ansatte som lokalisert andre steder i landet. Fra tid til annen er det behov for å følge opp faglige arrangementer med sosiale aktiviteter i etterkant, for å bygge gode relasjoner og god kultur som er nødvendig i vårt daglig virke, svarer Janson.

– I fjor brukte PIT også nær 300.000 kroner i «arrangørkostnader for kurs og seminarer egne ansatte» for ett arrangement på Clarion Hotel og over 250.000 kroner på Scandic Holmenkollen for ett annet. Hva fikk PIT ut av dette?

– PIT skal utvikle teknologien til det beste for å løse politiets samfunnsoppdrag. Fysiske samlinger skaper og forsterker relasjoner som er viktig for godt samarbeid i det daglige. Vi får en bedre og felles forståelse for digital transformasjon og endringene som kreves, svarer hun.

I tillegg peker hun igjen på at PIT tar inn mange nyutdannede og juniorer.

– Å samles for faglig påfyll og ha sosiale aktiviteter, er noe som bidrar til at PIT er et attraktivt arbeidssted. Sosiale samlinger kan bidra til at vi bevarer talentene, gjøre at de ansatte trives på jobben og gir motivasjon. Over tid fører det til økt produktivitet  og kvalitet i arbeidet. Dessuten er det viktig for å unngå turnover, og dermed bidrar det til å sikre kontinuitet i kompetanse, som igjen er viktig for å sikre sikker og stabil drift for de tjenestene politiet bruker hver dag. 

Janson forteller at de også har flere arrangementer i Stavern og at de alltid vil benytte seg av Politihøgskolens tilbud når det er ledig kapasitet som møter deres behov.

Hun vedgår også hun burde ha bekostet «pet room» selv.

– Da jeg var ny i PIT var jeg ikke oppmerksom på at det var en ekstrakonstand knyttet til å ha hund på rommet. Nå tar jeg alltid denne kostnaden selv, sier hun. 

– PIT har også brukt 295.145 kroner på å leie konferanserom/møterom. Hva er bakgrunnen for at ikke PIT bruker egne lokaler som møterom eller kantine i Fridtjof Nansens vei?

– PIT har lokaler med en underdekning  på 40 prosent for å spare EBA-utgifter. Det er manglende kapasitet og tilgjengelighet som gjør at egne lokaler ikke egner seg for større samlinger. 

– Etter den nye alkoholpolicyen fra POD ble det i 2023 besluttet at arbeidsgiver ikke lenger skal finansiere alkohol i sosiale jobbsammenhenger. Hva er bakgrunnen for at det likevel ble kjøpt alkohol på et arrangement? 

– Dette en faktura knyttet til Cybersikkerhetskonferansen, som en konferanse som arrangeres av Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med justissektorens responsmiljø,  JustisCERT. Justis- og beredskapsdepartementet inviterte foredragsholdere som deltok på konferansen til en avslutningsmiddag. PIT er medarrangør av konferansen og kunne her bedt om en splittet faktura, skriver hun.

– Bare til Sambandskonferansen brukte PIT 468.764 kroner i 2022. Hva er bakgrunnen for at PIT må ta regningen?

– Konferansen er for hele politietaten. PIT er arrangør og betaler for leie av lokalet samt egne ansatte som deltar. For andre deltakere sender vi faktura til etaten i etterkant. Det  fremkommer ikke av den spesifikke utgiftsposten, avslutter hun. 

En god nummer to

Det er Oslo politidistrikt som totalt har brukt mest penger på kurs og seminarer  blant enhetene. Hoveddelen av pengene er brukt til opplæring av medarbeidere som jobber i førstelinjen. 

– Oslo politidistrikt har høyere utgifter til kompetanseheving sammenlignet med andre distrikter, grunnet det nasjonale ansvaret og eksempelvis at Oslo finansierer IP3-opplæring for andre politidistrikter ved beredskapssenteret, sier Rune Berge som er konstituert leder for HR og HMS i distriktet.

Men det er Nasjonalt ID-senter (NID) som i snitt har brukt nest mest per ansatt de siste tre årene: 31.592 kroner. Dette begrunner NID-sjef Toril Lysaker med at det ikke er slik at NID passer inn i modeller som utvikles og gjennomføres for politiet. Hun trekker frem eksempler som IP-trening og obligatorisk, årlig opplæring (OÅO).

– Kompetanseheving på PHS er sjeldent relevant for ekspertmiljøet på NID, og NID må derfor bruke muligheter som ligger utenfor politiet. Dersom vi ser for oss at politiet måtte kjøpe IP-trening, OÅO, og andre vedlikeholds- og kompetansehevende tiltak eksternt, ville snitttall brukt per politiansatt sett ganske annerledes ut, samtidig som snitt-tall for NID-ansatte hadde ligget på den lavere del av skalaen, begrunner hun om hvorfor NID bruker nest mest i politiet på kurs og seminar.

I Økokrim, som har brukt tredje mest per ansatt, er forklaringen tilsvarende som hos NID.

– Det er helt naturlig at Økokrim som spisskompetanseorgan har høye kostnader på  utdanning. Ansatte i Økokrim må være faglig oppdatert for å kunne gjøre jobben og løse oppdraget vi er satt til. Økokrim har fagansvar i politiet innenfor sine fagområder og må ivareta oppdatert og relevant kompetanse. Spesielt innenfor teknologi og nettbasert kriminalitet skjer utviklingen hurtig, og vi må følge med på den, skriver direktør for avdeling for virksomhetsstyring i Økokrim, Kristin Fretheim, i en e-post. 

Videre heter det at dette er en ønsket pengebruk.

– Vi bruker heller for lite midler per i dag enn for mye. Økokrim bærer også noen kostnader på å utdanne øvrige deler av politiet innenfor økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, skriver hun avslutningsvis.

Har brukt minst

Helt i den andre enden av skalaen finner vi Agder politidistrikt.  

– Agder har gjennom flere år hatt stram økonomisk styring, og kostnader til kurs og seminarer er også innen dette området lavere sammenlignet med andre enheter i politiet, begrunner Annlaug Øygarden Brekke, leder for stab for virksomhetsstyring, om hvorfor Agder politidistrikt i snitt «bare» har brukt 2988 kroner per ansatt på tre år.

– Innføring av politiets ressursallokeringsmodell vil over tid jevne ut rammetildelingene mellom politidistriktene slik at vi muligens vil øke aktiviteten innenfor dette området også. Siden vi har hatt historisk stramme budsjetter, har vi ofte dekt behovene ved å arrangere rimeligere kompetansehevende tiltak, slik som å leie rimeligere lokaler. Dette betyr at konferanser gjerne gjennomføres som dagssamlinger, sier hun videre i et skriftlig svar.

I det nye politihuset i Kristiansand har distriktet også en ny kantine som benyttes til kurs og konferanser, noe som gjør at kostnader til hotellopphold og lokalleie holdes nede.

– Det har generelt vært økt fokus på digitale samlinger i etaten etter pandemien, dette for å holde spesielt reisekostnadene nede. Digitale samlinger er rimeligere og påvirker også kostnadsnivået positivt, sier hun.

Det er Møre og Romsdal politidistrikt som har brukt nest minst. Avdelingsdirektør ved stab for virksomhetsstyring, Siri Krohn Dalen, trekker frem at politiet i 2023 ble pålagt krav til kutt,  omprioriteringer og innsparinger. Meldingen fra Politidirektoratet var at enhetene skulle gjennomføre effektiviseringstiltak, i tillegg til å redusere utgiftene til reiser, konsulenttjenester og administrasjon.

– I rammen til Møre og Romsdal politidistrikt ble det i 2023 kuttet én million kroner grunnet en forventet reduksjon i reiseutgifter, med denne forklaringen: «I budsjettet for 2023 er det lagt til grunn at enhetene reduserer kostnadene i tråd med etatens kutt på 39 millioner kroner i reise- og møtekostnader. Reise- og møtekostnader forventes å være lavere enn før COVID-19, på grunn av nye retningslinjer for nasjonale møter og konferanser.», sier hun i en e-post til Politiforum.

Sør-Øst politidistrikt, som har brukt tredje minst, mener på sin side at budsjettpostene ikke gir det fullstendige bildet av kostnadene knyttet til kurs og opplæringstiltak.

– Vi har flere kompetansehevende tiltak hvor kostnader er ført på andre budsjettposter, og hvor vi benytter interne kapasiteter i undervisning/opplæring, sier Bernt Kåre Plassen,leder for Stab for HR og HMS i distriktet i en e-post.

Plassen trekker i tillegg frem at distriktet etter pandemien i stor grad benyttet digitale løsninger i intern opplæring.

– Vi har flere deltagere på ekstern opplæring som også foregår digitalt. Dette er også i tråd med sentrale føringer. I resultatavtalen fra Politidirektoratet for 2023 er det også gitt føringer på å kutte reisekostnader og legge til rette for bruk av digitale løsninger ved gjennomføring av møter, kurs og konferanser, trekker han frem i sitt svar til Politiforum.