Nylig kunne Politiforum fortelle at PIT har kurset for over 50 millioner kroner de tre siste årene, men at IT-enheten ikke vil gi ut alle detaljene om pengebruken. 

Med henvisning til offentlighetsloven § 9 (se faktaboks), nekter PIT å gi innsyn i en rekke av fakturaene, fordi de mener det ikke lar seg gjøre å hente ut fakturaene med enkle fremgangsmåter. 

Politiforum har snakket med tre eksperter på offentlighetsloven om PITs begrunnelse for å ikke gi innsyn i nøyaktig hva de har brukt pengene på.

– Vi er i et område hvor omfanget av innsynsretten beror på skjønnsmessige vurderinger, sier Jan Fridthjof Bernt og sikter til avslaget etter § 9 i loven. 

Han er en av landets fremste eksperter på offentlighetsloven og professor emeritus ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. 

Høy terskel for avslag

Bernt viser til at vurderingstemaet er om sammenstilling av elektronisk lagret informasjon «kan gjerast med enkle fremgansmåtar.»

– Sivilombudet har vært inne i en del av disse sakene, og legger der veldig stor vekt på at terskelen for å avslå et slik innsyn i dag, med moderne datateknologi, skal være ganske høy, sier han.

Jusprofessoren trekker frem at siden bestemmelsen opprinnelig ble skrevet, har det skjedd mye på teknologisiden. Både når det kommer til måten data er koblet sammen på og søkbarheten.

– Det betyr at det bare er der hvor dette blir rent faktisk og fysisk svært tid- og arbeidskrevende at paragrafen kan påberopes. Sivilombudet har også i en ganske ny uttalelse understreket at hverken den tiden som brukes til kvalitetskontroll av dataene eller tiden som brukes til taushetspliktsvurderinger skal telle med i denne vurderingen, fortsetter han.

Bernt trekker frem at det først og fremst er merarbeid med mange manuelle operasjoner, som eksempel at man må gå inn og håndplukke opplysningene, fordi man ikke har gode nok søkekriterier, at denne unntaksregelen kan påberopes. 

Jusprofessoren trekker frem at avslaget kan påklages til Sivilombudet, som da vil kunne få en mer presis redegjørelse for hvor mye arbeid PIT mener det er med innsynsbegjæringen.

– Hvis det er tale om en sak av så stor offentlig interesse, må forvaltningen akseptere betydelig merarbeid for å få frem opplysningene, sier han, og viser til bestemmelsen i offentlighetsloven § 11 om plikt til å vurdere å «gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak».

– Er hvordan politiet bruker pengene sine på kurs og seminarer av så stor offentlig interesse?

– Ja. I lys av det som har kommet frem i NNPF-saken, der man har reist spørsmål både om politiets pengebruk, og om valg av operatører og på hvilke vilkår, vil jeg mene det. Når det som her er reist spørsmål om politiets integritet og samarbeidsforhold med en privat organisasjon er det særlig viktig at man praktiserer høy grad av offentlighet, avslutter han.

Bør klage

Ekspert på offentlighetsloven, Gunnar Bodahl-Johansen, trekker frem mye av det samme som jusprofessoren. 

– Det er veldig vanskelig i dag å skulle forestille seg at det kan være så komplisert å finne fakturaer liggende i en database. Folk som har god innsikt i data og behandling av data bør jo gjøre det ganske raskt. Det som er ment i offentlighetsloven § 9 er jo hvis det er veldig komplisert, at man må søke gjennom flere databaser og det er komplisert å finne fakturaene, sier han.

Samtidig presiserer Bodahl-Johansen at PIT ikke kan avslå innsynet bare fordi det tar litt tid.

– Hva er tid? Det er jo også et relativt begrep. Kravet til åpenhet i forvaltningen er så sterkt, at det skal mye til for at man bare kan si «vi har for mye å gjøre», men at det tar litt tid å behandle innsynskravet, det har de anledning til, fortsetter han.

Bodahl-Johansen understreker at kravet til offentlighet står sterkt i samfunnet.

– Det er det hele samfunnet bygger på. Det er åpenhet og at borgerne skal kunne få innsyn og selv der hvor det kan nektes innsyn etter loven, så skal man praktisere meroffentlighet, fordi hensynet til offentlighet teller så sterkt. Unntaket er lovbestemt taushetsplikt, fortsetter han.

Oppfordrer til å klage

Bodahl-Johansen presiser at det også kan være gode grunner til å ikke gi innsyn, men at det er absolutt unntakstilfeller – og særlig i saker der taushetsplikten står sterkt.

– Når man ikke vil vise frem fakturaer som forteller hvor mye penger som er brukt og hvor pengene har gått hen, da mener jeg man snur ryggen til borgerne. Jeg mener det er vanskelig å tenke seg, at det skal være så vanskelig å gi ut disse dokumentene når det er en IT-enhet som har det og som er ekspertene på databehandling. Så jeg synes dette høres veldig rart ut, avslutter han.

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun K. Nybø, oppfordrer Politiforum til å klage på avslaget.

– Politiforum ber ikke om sammenstilling av opplysninger fra databaser, dere ber om innsyn i  kopi av fakturaer som finnes. Her henviser Politiets IT-enhet til feil paragraf i offentlighetsloven, mener hun.

Nybø legger til at dette på ingen måte er en komplisert innsynsbegjæring fra Politiforum.

– Det er fullt mulig for Politiets IT-enhet å vise åpenhet her og det bør de også gjøre i en slik sak som det her, sier hun. 

Gitt betydelig innsyn

PIT-sjef Catherine Janson mener det er allerede er gitt betydelig innsyn i saken. Hun viser til at det er gitt innsyn i PITs samlede utgifter til kurs/seminar/reiser for de tre siste årene. 

I tillegg har PIT gitt innsyn i hva IT-ledelsen har brukt på de samme postene i samme periode. 

PIT har også gitt innsyn i selve fakturaene for disse utgiftene som ledelsen har hatt. Samt en oversikt i Excel som viser kostnader til spesifikke kontoer.

– Det som det nå bes om merinnsyn i omfatter 18.433 regnskapslinjer fordelt på 3040 unike regnskapsbilag. Innsyn i underliggende dokumentasjon til disse regnskapspostene vil måtte hentes ut manuelt en og en fra hvert bilag, sier hun i en e-post.

Dette vil, slik PIT bedømmer det opp mot offentlighetsloven §9, være en svært omfattende jobb som vil være uforholdsmessig ressurskrevende og ikke kunne sies å imøtekomme lovens tekst i §9: «samanstillinga kan gjerast med enkle framgangsmåtar».

– I tillegg er det bedt om merinnsyn i deltakerlister og hva PIT fikk ut av kurs/konferanser/ samlinger, dette må også manuelt hentes inn på siden av dokumentasjonen fra  regnskapssystem som det bes om, og vil også kreve betydelige ressurser for å kunne sammenstille, fortsetter hun. 

Janson presiserer at PIT ønsker åpenhet.

– Men det er omfanget som gjør at vi har avslått innsynsbegjæringen. Hvis Politiforum kan komme med en betydelig mer spisset innsynsbegjæring, som reduserer omfanget, deler vi gjerne mer informasjon, avslutter hun.