Begrensede ressurser avgjørende for at gjerningspersonen ikke ble stanset tidligere

Den 13. oktober ble fem personer drept og flere skadet av en gjerningsmann med pil og bue og stikkvåpen, i Kongsberg. Fra første melding til pågripelsen gikk det cirka 34 minutter. I politiets beredskapsplanverk slås det fast at det skal gjennomføres systematiske evalueringer etter slike hendelser. Målet er å få kunnskap om politiets prosedyrer virker etter sin hensikt.

Nå er rapporten, som evaluerer PSTs og politiets håndtering av Kongsberg-hendelsen, klar. Arbeidet har vært ledet av politiinspektør Steinar Vee Henriksen.

Rapporten identifisere læringspunkter om hva som fungerte godt og hva som kunne vært gjort bedre med tanke på:

• Politiets og PSTs tipshåndtering.
• Politiets og PSTs håndtering og informasjonsutveksling forut for hendelsen, både mellom politiet og PST og med andre aktører, som helsevesenet.
• Politiets operative håndtering av hendelsen.

LES OGSÅ: Ble skutt med pil og bue: - Jeg ser meg bakover, og jeg må se tre ganger, for jeg har en pil i ryggen

Sentrale utfordringer

Rapporten konkluderer med at det er sentrale utfordringer i forbindelse med informasjonsutveksling og samhandling både i forebygging og i den operative responsen.

I forbindelse med forebygging, mener utvalget at det mangler en felles forståelse for hvem som har hvilket ansvar og hvilke oppgaver med å følge opp gjerningspersonen, når personen både faller innunder PSTs område og det alminnelige politiet. De mener også at det er en kompliserende faktor rundt informasjonsutveksling og samhandling med helsevesenet.

«De ulike etatene registrerer informasjon om gjerningspersonen i sine respektive systemer, men uten å sikre en nødvendig gjensidig informasjonsflyt. Samhandlingen bærer preg av mangelfulle bekreftelser på at man har en felles forståelse», skriver utvalget.

LES OGSÅ: Bli med på innsiden av Norges farligste politioppdrag

Meget stor aksjonsvilje

Utvalget konkluderer med at når det gjelder den operative innsatsen, viser politipatruljens respons «en meget stor aksjonsvilje idet meldingen leses ut og varsles om».

De påpeker at det ble mobilisert en omfattende innsatsstyrke fra store deler av det sentrale Østlandet.

«Gjerningspersonen ble raskt pågrepet da responskvaliteten økte med mange patruljer i Hyttegata. Når det er sagt, viser den operative håndteringen av hendelsen 13. oktober 2021 en manglende informasjonsflyt og samhandling fra politiet til de andre nødetatene. Dette til tross for at PLIVO-prosedyren er en samhandlingsprosedyre», skriver utvalget.

De mener samhandlingen på operasjonelt nivå ikke er godt nok ivaretatt på øvinger.

Det var også utfordringer med informasjonsflyt og samhandling mellom operasjonssentralen og politiets operative mannskaper på taktisk nivå. Denne mangelfulle samhandlingen førte, ifølge utvalget, til at politiets innsatspersonell i stor grad styrte sin egen innsats.

Utvalget konkluderer med at etter deres vurderinger er det ikke gitt at mangelfull samhandling mellom politi og PST hadde avgjørende innflytelse på gjerningspersonens handlinger 13. oktober 2021. Den mangelfulle samhandlingen i den operative fasen påvirket trolig heller ikke utfallet, skriver utvalget.

For få mannskaper

Rapporten konkluderer også med at erfaringene fra den operative responsen under Kongsberg-hendelsen viser at man må skille mellom responstid og responskvalitet.

«Det tok noen få minutter før første patrulje var på stedet og i konfrontasjon med gjerningspersonen. Det var imidlertid ikke nok mannskaper til både å isolere og å konfrontere gjerningspersonen. De første patruljene leverte det man kunne forvente, gitt ressursene som var tilgjengelig innledningsvis», skriver utvalget.

De mener begrenset tilfang av ressurser var avgjørende for at gjerningspersonen ikke ble stanset tidligere.

Utvalget mener at på bakgrunn av deres funn funn om mangelfulle rutiner for å sikre grunnlag for strukturert læring i politiet, er det viktig at disse dyrekjøpte erfaringene benyttes i det videre arbeidet med å forebygge og bekjempe alvorlige straffbare handlinger og hendelser.

PST og det lokale politiet

Utvalget har intervjuet involverte i det forebyggende arbeidet og i den operative responsen.

I rapporten skriver de at gjerningspersonen Espen Andersen Bråthens forhistorie med psykiske problemer, og kontakt med politiet, begynte mange år før den tragiske hendelsen 13. oktober 2021. Hans første møte med politiet var i 1998, og i 2015 ble han for første gang registrert i PSTs systemer på bakgrunn av bekymringsmeldinger om at han var radikalisert eller i ferd med å radikaliseres.

PST vurderte at politiet burde følge opp Bråthen med en avklaringssamtale. Politiet på Kongsberg gjennomførte en bekymringssamtale med Bråthens mor i 2016. Bekymringen om radikalisering ble dempet etter informasjon fra henne, ifølge PST.

Rapporten peker videre på at Bråthen igjen kom i PSTs søkelys i 2017, i forbindelse med to videoer han publiserte på YouTube. Budskapet i videoene var at han var muslim og kom med en «advarsel». Det ble gjennomført en bekymringssamtale med Bråthen. Politipatruljen anbefalte at Bråthen burde få helsehjelp.

«PST vurderte at samtalen reduserte bekymringen og sjekket igjen Bråthen ut av radikaliseringssporet. Dagen etter bekymringssamtalen forsøkte Bråthen å oppsøke en myndighetsperson i Oslo, som han hadde en advarsel til. Hendelsen ledet til en omfattende operativ analyse om Bråthens intensjon og kapasitet med hensyn til hvilken trussel han eventuelt utgjorde. Analysen ledet til en anbefaling om at politiet på Kongsberg skulle følge med Bråthens utvikling vedrørende ekstrem islamisme. Denne anbefalingen ble imidlertid ikke formidlet til Kongsberg-politiet», står det i rapporten.

Både PST og politiet mente Bråthen var psykisk usabil og at han burde følges opp av helsevesenet. Han var også flere ganger innlagt ved psykiatrisk sykehus, senest i 2019.

Da ble han skrevet ut etter 11 dager, og sa nei til både psykiatrisk helsehjelp og medisiner.

Rapporten viser videre til at politiet på Kongsberg fikk to nye bekymringsmeldinger om Bråthen i 2020. Disse ble registrert i politiets systemer, men under loggføringen ble ikke PST hektet på meldingene.

- Viktig læring

Politidirektør Benedicte Bjørnland mener det er viktig å få belyst politiets håndtering, og sette fokus på hva man kan lære av hendelsen.

- Mitt inntrykk er at dette er en rapport som vil bidra med med viktig kunnskap for videre oppfølging av etaten. Det er essensielt å få belyst politiets håndtering og utvalget har beskrevet og vurdert håndteringen med utgangspunkt i sanntidsvurderinger, som viser hva politiet visste og foretok seg til enhver tid. Min forståelse per nå er at patruljene på stedet har gjort det beste de kunne, ut ifra forutsetningene de hadde. Når det er sagt, skal vi være åpne om politiets håndtering, lyttende til reaksjonene og ta lærdom. Jeg håper rapporten vil bidra til å gi flere svar på hva som skjedde, også til spørsmålet om liv kunne vært spart om politiet hadde handlet annerledes, sier Bjørnland, under pressekonferansen.

- Jeg merker meg at utvalget vurderer det slik at de ikke har avdekket konkrete forhold som vurderes å ville hatt noen påvirkning på det tragiske utfallet. Rapporten gir like fullt viktig læring, ikke bare for Sør-Øst politidistrikt, men for hele etaten, sier politidirektøren.